Innledning

I fordypningsstudiet Tre med metall skal studenten videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid med tre og metall. De skal skaffe seg nye erfaringer og bruke sine skapende evner gjennom ideutvikling, utprøvinger og gjennomføring av formgiving knyttet til tre som hovedmateriale og metall som eget materiale / tilleggsmateriale. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til spesialiseringsfagets muligheter og verdier der læring, kultur og miljø er sentrale elementer.

Som tredje studieår i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk sikter fordypningsenheten mot undervisning i grunnskole, og studieprogram for formgiving og design og håndverk i videregående skole, og folkehøgskole og kulturskole. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske kvaliteter vil være sentralt i studiet.

Tredje studieår i Visuelle kunstfag og design, bachelor, gir studentene fordypning på et spesielt fagfelt. På bakgrunn av egen interesse og kompetanse innenfor kunst og design gir fordypningsstudiet mulighet for faglig videreutvikling, der idèutvikling, estetiske refleksjon og praktisk handling er grunnlag for å oppnå bachelornivå. I arbeid med kunstneriske uttrykk, design og produktutvikling skal studentene utvikle handlingskompetanse, evne til å begrunne faglig praksis, og skape grunnlag for framtidig yrkespraksis.

Studieplanen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving, kunst og håndverk, eller som et fjerde studieår i den samme utdanningen. Studiet inngår også som 3. år bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Studiet kan også taes som et frittstående påbyggingsstudium. Til grunn for undervisningen i studieenheten forutsettes en viss grunnkompetanse innen fag / materialområdet.

Opptakskrav er minimum 60 stp formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå. Egnet realkompetanse kan være grunnlag for opptak, og vil kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle etter søknad.

Mål for studieprogrammet

Kandidaten skal:

• tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske kvaliteter vil være sentralt i studiet.
• skaffe seg nye erfaringer og bruke sine skapende evner gjennom ideutvikling, utprøvinger og gjennomføring av formgiving knyttet til tre som hovedmateriale og metall som eget materiale / tilleggsmateriale.
• videreutvikle bevisste holdninger til spesialiseringsfagets muligheter og verdier der læring, kultur og miljø er sentrale elementer.
• øke sin kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid i materialområdet (med tre som hovedmateriale)
• ha kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Læringsutbytte

Kandidaten

• har kunnskap og erkjennelse, formforståelse og uttrykksevne gjennom skapende arbeid i materialområdet (med tre som hovedmateriale)
• har kunnskap om og ferdigheter i å behandle visuelle, materielle, funksjonelle og kommunikative kvaliteter
• kan bruke materialer, redskaper, teknikker og arbeidsmåter som er tjenlige innenfor fagområdet
• har kunnskap om kunst og formkultur og utvikle evnen til å handle i forhold til tradisjon og nyskaping innenfor spesialiseringsområdet
• kan bruke metoder for idé-, design- og produktutvikling
• kan planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset elevforutsetningene på ulike nivå
• har kunnskaper om og erfaring med faglig utviklingsarbeid

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 924DEPR Tre med metall 2: Design og produktutvikling 15,00 O 15   924KUNST Tre med metall 2: Kunstuttrykk i tre og metall 10,00 O 10 10 924MRT Tre med metall 2: Material, redskaper og teknikker 10,00 O 10   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 Sum: 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieprogrammet er organisert i seks emner. Emnene bygger på hverandre teknisk så vel som faglig, og kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet. Emnene skal evalueres, karaktersettes og godkjennes før studenten kan gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet; avsluttende prosjekt / bacheloroppgave.

1. Material, redskap, teknikk	10 studiepoeng
2. design og produktutvikling	15 studiepoeng
3. Kunstuttrykk	10 studiepoeng
4. Vitenskapsteori, Fou	5 studiepoeng
5. Fag- eller yrkesdidaktisk praksis	5 studiepoeng
6. Avsluttende prosjekt / Bacheloroppgave	15 studiepoeng

Emnene fordeles med 30 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret

Faginnhold fra ulike emner kan behandles innenfor samme oppgaveperiode i studiet.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Fag- og yrkesdidaktikk inngår i studieprogrammet som del av alle emner.

Studieutvalg

Studientene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogammet. Utvalget består av 2-3 valgte studenter og fungerer som bindeledd mellom lærerteam og studentene.

Internasjonalisering

Studenten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Arbeid individuelt på verkstedene og med den teoretiske delen er hovedarbeidsformen. Gjennom selvstendig og veiledet praktisk gjennomføring på verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentenens eget skapende arbeid. Gruppearbeid som gir erfaring med veiledning av medstudenter i ulike faglig problemstillinger, på mindre seminarer, drøftinger, diskusjoner og felles utstillingsprosjekter er viktig.

Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, styrt ferdighetstrening, forelesninger, diskusjoner og drøftinger. I tillegg til fellesundervisning gis veiledning, individuelt og i grupper. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter og forelesninger i fagteori. Vekselspillet mellom skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig del av fagets egenart. Oppgavenes utforming tar sikte på å gi studentene en større faglig detaljkunnskap og et bredere perspektiv på sin skapende virksomhet. Utstillingsbesøk er en del av studiet. Det er også åpning for kortere ekskursjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca. 5 uker av studieåret er avsatt til emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. For studenter som er i et faglærerløp er 3 uker av disse knyttet til undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole og /eller andre pedagogiske miljø. Studenter som ikke er i et treårig faglærerløp skal ha bedriftspraksis. Studenter som ordinært ikke skal ha skolepraksis kan søke om dette dersom det er ønskelig.

Fag- eller yrkesdidaktisk praksis skal være relatert til studieprogrammet, og blir vurdert til bestått / ikke bestått.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student til å utvikle forståelse om formålet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for å få gjennomføre avsluttende prosjekt / bacheloroppgave. Alle emner må være gjennomført og bestått for at studenten skal få vitnemål for gjennomført studieprogram.

Emnene kan ha ulike former for eksamen, alt fra mappeinnleveringer til skriflige prøver. (Se emnebeskrivelsene).

Emnekarakterene, samt tittel på avsluttende prosjekt/bacheloroppgaven føres på vitnemålet. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over beståtte emner.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.