Læringsutbytte

Kunnskaper

- om den plass og funksjon som religion og livssyn har i det moderne flerkulturelle samfunn

- om de utfordringer som det flerkulturelle samfunn representerer for oppdragelse, verdiformidling og undervisning

- om skolefagenes opprinnelse, utvikling, egenart og legitimering

- om elevenes livsverden og barns- og unges moralske, livssynsmessiger og religiøse og utvikling

- om sentrale arbeidsmåter og hjelpemidler i religions- og livssynsundervisningen

- om de 5 grunnleggende ferdigheter og hvordan de kan legges til grunn og brukes i religions- og livssynsundervisningen i ulike skoleslag

- om lærerrollen og sentrale yrkesetiske utfordringer

Ferdigheter

- kunne reflektere muntlig og skriftlig over rollen som lærer i RLE og Religion og etikk

- kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring i RLE og Religion og etikk

- planlegge og gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid i RLE og Religion og etikk

- kunne vurdere og velge ulike læremidler i opplæringen i RLE og Religion og etikk

- kunne legge tilrette for tilpasset opplæring i RLE og Religion og etikk

Generell kompetanse

- kunne inspirere og vise en lyttende holdning til elevene for å motivere dem til å bidra med de ressursene som ligger i deres egen religiøse og livssynsmessige bakgrunn

- kunne gjøre rede for ulike etiske sider i tilknytning til yrket som lærer i religions- og livssynsundervisningen og vise en etisk grunnholdning i egen yrkesutøvelse

- kunne utvikle en reflektert holdning til lærer-rollen og en etisk bevisst grunnholdning i utøvelsen av læreryrket

Innhold

Målet for studiet er først og fremst å kvalifisere for undervisning i RLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole, men studiet kan også være til nytte i arbeid med andre fag og arbeidsområder. Innholdet vil ut fra dette dreie seg om:

• Fagenes egenart, utvikling og legitimering.
• Lærestoff og elevforutsetninger.
• Lærerrollen og yrkesetikk.
• Arbeidsformer og praktisk-pedagogiske ferdigheter.
• Forsøks- og utviklingsarbeid.

Arbeids- og læringsformer

Generelt

Studiet er organisert som en 15 studiepoengsenhet (alternativt 30 studiepoeng for de som skal ta bare et fagdidaktisk kurs) innenfor den praktisk-pedagogiske utdanningen som består av til sammen 60 studiepoeng.

I studiet skal det arbeides med den holdningsskapende siden ved den kunnskapen som aktualiseres, og studentene skal forberedes på denne delen av lærervirksomheten. Skal elevene meningsfullt kunne drøfte eksistensielle problemer med utgangspunkt i egne erfaringer og bli stimulert til personlig vekst og utvikling må en i undervisningen møte elevene med toleranse og formidle grunnleggende innsikt i ulike livstolkningstradisjoner og verdisett. Organiserings- og arbeidsformen må derfor velges med tanke på at studentene bør bli seg bevisst sitt eget ståsted i tro- og livssynsspørsmål.

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal stimulere studentene til å se det spesielle ved fagene som inngår i faggruppen religion, livssynskunnskap og filosofi, ved at eksistensielle problemer tas opp og det blir gjort bruk av undervisningsmåter som gir rom for undring, opplevelse og refleksjon.

Tilknytningen til praksis må stå sentralt i studentenes arbeid, og det må legges til rette for drøftinger og refleksjon med utgangspunkt i studentenes opplevelser og erfaringer fra praksisopplæringen. Det er derfor viktig at studentene får øve seg på de undervisningsmetodene som læreplanene legger opp til og som brukes i skolen, før de går ut i praksisfeltet.

Det vil derfor i undervisningen legges opp til gruppearbeid med diskusjoner med utgangspunkt i fagdidaktiske spørsmål under veiledning av faglærer, og det bør legges opp til at studentene, enten alene eller i grupper, får tid til å forberede og innlede til samtale rundt sentrale faglige og didaktiske problemstillinger. Det forutsettes derfor aktiv deltagelse i undervisningen. Deltagelse i med egne framlegg og samtale om andres er obligatorisk i studiet. Det samme gjelder to obligatoriske kurs om IKT og den estetiske dimensjon i religionsundervisningen

Når det gjelder undervisning og arbeidsformer er det også viktig å understreke at studentene har ansvar for egen læring, og at selvstudium vil være nødvendig for tilegnelsen av fagstoffet.

Vurderingsformer

Veiledning

Studentene skal gjennom studiet kunne få veiledning som skal hjelpe dem til å utvikle de personlige og profesjonelle kvaliteter som de trenger i læreryrket. Veiledningen skal bidra til at studentene selv kan vurdere hvor de står i forhold til mål og forventninger i lærerutdanningen, og dermed stimulere dem til innsats i det daglige arbeidet. Studentene kan avtale veiledning gjennom hele studiet, men slik veiledning vil være særlig aktuell i forbindelse med oppgaveskrivningen og i undervisningsperiodene.

Avsluttende vurdering

For å få melde seg opp til den avsluttende vurderingen, må studentene ha deltatt i de obligatoriske delene av studiet. Dette innebærer blant annet at praksis det gjeldende semesteret må være fullført med bestått resultat. Se ellers nærmere under organisering. Hvilke deler av undervisningen som er obligatorisk, vil framgå av semesterplanen.

I løpet av studiet skal studentene skrive en utviklingsoppgave, som skal utgjøre den skriftlige delen av vurderingsgrunnlaget. Dette er en hjemmeoppgave uten tidsramme, men med fastsatt dato for innlevering. Studentene må bestå utviklingsoppgaven for å kunne fremstille seg til muntlig prøve. Utviklingsoppgaven kan skrives individuelt eller i grupper. Tema og problemstilling kan studentene velge selv, men den skal godkjennes av oppnevnt veileder samt faglærer. Oppgaver som behandler tema fra andre skoleslag enn offentlig grunnskole og videregående skole må ha med en drøfting av temaets relevans og bruk offentlige skoler

I løpet av arbeidet med denne oppgaven skal studenten ha en muntlig presentasjon for medstudentene med en etterfølgende samtale. Utviklingsoppgaven teller 40% i fastsetting av endelig karakter.

Det vil i tillegg bli en individuell muntlig prøve med utgangspunkt i utviklingsoppgaven. Ved muntlig kan studenten i tillegg prøves i hele pensum. Den muntlige prøven teller 60% av vurderingsgrunnlaget. Studentene må ha oppfylt kravene til obligatorisk deltagelse i studiet for å få gå opp til den muntlige prøven.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Studenter som skal ta 30 studiepoeng i faget, skriver en mer omfattende utviklingsoppgave og må velge et tilleggspensum på ca 600 sider som må være godkjent av faglærer før de kan framstille seg for sluttevaluering. Disse studentene vil som del av den muntlige prøven få spørsmål fra sitt tilleggspensum

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.