Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

• kjenne hovedtrekkene i atmosfærens oppbygging, sirkulasjonssystem og energiomsetning
• kjenne til hvorledes menneskelig aktivitet påvirker atmosfærens sammensetning og energiomsetning, og dermed gi opphav til de globale miljøproblemene sur nedbør, redusert ozonlag, økt bakkenær ozon og forsterket drivhuseffekt
• oppdatert kunnskap om strategier med sikte på å løse problemene
• kunne forklare sentrale teorier knyttet til de globale miljøproblemene
• kunne oppdatere sin kunnskap om miljøproblema
• kunne vurdere fordelar og ulemper knytt til forskjellige former for handtering av dei globale miljøproblema
• kunne vurdere kritisk massemedias behandling av dei globale miljøproblema
• kjenne til dei etiske problemstillingane som er knytt til forureiningsproblematikk

Innhold

Emnet gir generell bakgrunnskunnskap om klimasystemet, historisk klimautvikling og årsaker til klimavariasjoner. Det gir videre oppdatert forskningsbasert kunnskap om menneskets påvirkning av atmosfærens samansetning og klodens energibudsjett. Problematikk knyttet til forsterket drivhuseffekt, troposfærisk ozon, nedbrytning av ozonlaget og sur nedbør står sentralt. Emnet tar for seg årsaker til disse problemene, og dette gjelder industriutslipp, omforming og bruk av energi, jordbruk, avskoging og befolkningsvekst. Det omfatter videre mulige konsekvenser for menneske og naturmiljø, der ferskvannsressurser er særskilt behandlet. Også etiske problemstillinger knyttet til problemene blir behandlet. Eksempler på tekniske løsninger som kan bidra til å redusere problemene, spesielt innen energiomforming og energibruk, blir diskutert med vekt på fordeler og ulemper. En tar også for seg status for nasjonale og internasjonale rammeverk og mål som er satt med sikte på å redusere og eventuelt løse problemene.

Arbeids- og læringsformer

Selvstudium. På Fronter er det lagt ut et stort antall spørsmål med svar fra alle de 17 kapitlene.

Vurderingsformer

Det blir gitt karakter på to delprøver: en skriftlig midtprøve (2 timer) teller 40 %, og en skriftlig sluttprøve (3 timer) teller 60 % av endelig eksamenskarakter. Begge delprøvene må være bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.