Innledning

Fagplanen for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av flg. dokumenter:

• Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005
• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høgre utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006, med hjemmel i Lov om Universitet og høgskoler
• Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning 20.03.2009
• Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05, sist endret 16.06.2009
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved HIT, fastsatt av styret 28.08.06
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010 - 2014, fastsatt av styret 25.11.10
• Fagplan for Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark av 13.05.05
• St.meld.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen

Denne fagplanen er å forstå som studentens kontrakt om utdanningsplan med lærestedet, og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Studentene godkjenner sin utdanningsplan - forstått som gjeldende fagplan - med forbehold om endringer. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet og fordeling av rammeplanens studiepoeng.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag.

Som offentlig godkjent helsepersonell med særlig kompetanse i å kunne samhandle med mennesker med sammensatte funksjonsvansker og ulik kognitiv kompetanse, er vernepleiere sentrale i dagens utfordringer knyttet til samhandling, koordinering og utvikling av velferdstjenestene.

Det inngår i Høgskolen i Telemark sine satsningsområder å være internasjonalt orientert. I Institutt for sosialfag kommer dette blant annet til uttrykk gjennom utviklingen av internasjonale, globale og flerkulturelle perspektiver i fag- og studieplaner, og via deltakelse i ulike utdannings- og forskningsprogrammer. Studenter i tredje studieår ved bachelorutdanningene får mulighet til å søke internasjonale praksisstudier. Institutt for sosialfag bygger det internasjonale perspektivet på profesjonenes yrkesetiske retningslinjer. Vernepleiere har et særlig ansvar for mennesker med sammensatte funksjonsvansker og skal ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutviklingen i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt.

Godkjent av Dekan Marianne Hedlund 1.mars 2013.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til mennesker med interesse for og evne til ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, men som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark. Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. Den bygger på prinsippet om at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er lovregulert. Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Mål for studieprogrammet

Rammeplanen for vernepleierutdanningen framholder tverrfaglig samarbeid som nødvendig for å løse de sammensatte utfordringene i helse- og sosialsektoren. Det legges derfor opp til 30 studiepoeng felles for helse- og sosialarbeiderutdanningene i Norge. Rammeplanens verdigrunnlag i forhold til felles helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse er definert som respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverd og solidaritet med de svakest stilte. Formålet med en felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene er tilegnelse av en felles referanseramme for et bedre samarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene.

Hensikten med første studieår er at studentene tilegner seg grunnleggende kunnskap om det vernepleiefaglige arbeidsfeltet og velferdsstaten i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, kjenner rammene for egen yrkesgruppe og har kunnskap om oppgavefordeling og samhandling mellom helse- og sosialfaggrupper. Studentene skal ha en særlig kjennskap til vernepleiefaglig arbeid rettet mot utvikling av tjenester for mennesker med funksjonshemninger. Mennesker med utviklingshemning skal stå sentralt. Studentene skal tilegne seg en begynnende forståelse for betydningen av personlig kompetanse i profesjonelt arbeid, og hvordan oppfatninger av seg selv som yrkesutøver utvikles i en kulturell kontekst. Etter gjennomført studieår skal studentene kunne drøfte og begrunne faglige handlingsvalg forankret i relevant teori. Det vektlegges å møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, klasse, etnisitet, kultur, livssyn og virkelighetsforståelse.

Hensikten med andre studieår er å bygge videre på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse fra første studieår. Studentene skal under veiledning kunne utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbid og pleie- og omsorgsarbeid som sikrer god livskvalitet og størst mulig grad av mestring for mennesker med funksjonsnedsettelser. Helse har et særlig fokus dette studieåret, og studentene skal ha kunnskap om de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser, forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker og kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering. De skal begrunne faglige valg med utgangspunkt i relevant teori og kunne dokumentere eget arbeid. Respekt for menneskets integritet og rettigheter står sentralt.

Hensikten med tredje studieår er å bygge videre på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse fra tidligere studieår og utvikle en forståelse av kritisk perspektiv og en reflekterende holdning til posisjoner og yrkesutøvelser innen egen profesjon. Studentene skal på selvstendig grunnlag kunne utføre profesjonelt vernepleiefaglig arbeid og kunne dokumentere, begrunne og kritisk vurdere arbeidet. Studenten skal ha et kritisk perspektiv på vernepleieres mulighet til å påvirke livsvilkår for mennesker med funksjonsnedsettelser, og ha innsikt i hvordan livsvilkår påvirkes av nasjonale og internasjonale forhold. Studentene skal kunne initiere og delta i tverrfaglig samarbeid fra individ- til systemnivå, kunnne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter og ha forståelse for vitenskapens betydning for eget faglig arbeid.

Læringsutbytte

Vernepleierstudenten skal etter endt utdanning ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i å kunne samhandle med mennesker med sammensatte funksjonsvansker og ulik kognitiv kompetanse. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekt for enkeltindividets integritet og sette selvbestemmelse og brukermedvirkning i fokus. Vernepleieren skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

Spesifisert læringsutbytte for hvert emne er beskrevet under emnebeskrivelsene.

Skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Det skal foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (FOR 2006-06-30 nr 859). Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell.

Ved eventuell begrunnet tvil om en student er skikket kreves det en særskilt skikkethetsvurdering, hvor forvaltningslovens regler og forskriftens krav til saksbehandling kommer til anvendelse.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring ved studiestart.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ

Bachelor i vernepleie, deltid er normert til en studieprogresjon på 4 år, og har et omfang på 180 studiepoeng. Etter søknad gir Statens helsetilsyn autorisasjon som vernepleier på grunnlag av dokumentasjon på at vedkommende "har avlagt eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring" - jfr. helsepersonelloven § 48, andre ledd. Studiet må være godkjent gjennomført med det fastsatte antall studiepoeng i hvert emne som rammeplanen tilsier, inkludert obligatoriske praksisstudier. Som autorisert helsepersonell er tittelen som vernepleier beskyttet. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i vernepleie kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på teoretiske og praktiske studier.

Rammeplanens oversikt over hoved- og delemner i vernepleierutdanningen framkommer slik:

1. Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 1A. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* 1B. Sosiologi og sosialantropologi** 1C. Jus** 1D. Vitenskapsteori og forskningsmetode*	42 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 6 studiepoeng
2. Psykologiske og pedagogiske emner 2A. Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B. Generell pedagogikk og sosialpedagogikk	24 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng
3. Helsefaglige emner 3A. Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B. Pleie og omsorg 3C. Psykisk helsearbeid	45 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng
4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 4A. Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle* 4B. Ferdighets- og atferdslæring 4C. Velferdsarbeid 4D. Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 4E. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning*	69 studiepoeng 15 studiepoeng 18 studiepoeng 12 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng
	180 studiepoeng

* Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene

** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene

Rammeplanens krav til faglig innhold er organisert inn i fagplanen for bachelor vernepleie. Fagplanen er organisert i 10 emner hvor progresjonen i emnene framkommer gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i hvert enkelt emne. Studiepoengene fra rammeplanen er fordelt inn i emnene.

Det må påregnes noe utgifter til studieaktiviteter innen velferdsfag.

Studiets oppbygging og innhold

Det er lagt inn krav om vurderingsoppgaver og arbeidskrav til hvert emne, og alle kravene må være utført og godkjent som del av eksamen i emnet. Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert emne som føres på vitnemålet og emnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen. Studiet er et deltidsstudium, og emnene tas i den rekkefølgen som fremkommer i fagplanen hvis ikke annet framkommer. De som starter studiet 2013-14 vil få en endring i rekkefølgen på emne 2 og emne 3. Emne 3 vil gjennomføres før emne 2.

Studiets oppbygging

Livsløp og funksjonshemning 60 stp

Emner	Studiepoeng
1: Innføring i vernepleiefaglig arbeid	20 stp
2: Utvikling og identitet	10 stp
3: Samfunnsmessige rammebetingelser	10 stp
4: Vernepleiefaglig arbeid og funksjonshemning	20 stp

Helse, funksjonshemning og velferd 60 stp

Emner	Studiepoeng
5: Praksisstudier: Miljørettet vernepleiefaglig arbeid	15 stp
6: Grunnlagskunnskap i helsearbeid	15 stp
7: Vernepleiefaglig arbeid med fokus på pleie og omsorg og legemiddelhåndtering	15 stp
8: Praksisstudier: Helserettet vernepleiefaglig arbeid og rehabilitering	15 stp

Den reflekterende vernepleier 60 stp

Emner	Studiepoeng
9: Kritisk refleksjon	30 stp
10: Praksisstudier: Faglig fordypning og bacheloroppgave	30 stp

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng er klientrelatert. Praksisstudiene og ferdighetstreningen er obligatoriske, og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene. Praksisstudier og ferdighetstrening organiseres slik at faglig progresjon fremmes. Emne 8 - helserettet miljøarbeid - skal på en særlig måte sikre at studentene tilegner seg kunnskap om og ferdigheter i bl.a. pleie- og omsorgsarbeid og legemiddelhåndtering. Studentene testes i kunnskapsgrunnlaget innen farmakologi og medikamentregning for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering - jfr. "Forskrift om legemiddelforsyning mv i den kommunale helsetjeneste" og "Forskrift om legemiddelforsyning på sykehus mv".

Prøven i legemiddelregning må være 100 % korrekt besvart for å være bestått.

Organisering av studiet på deltid

1. studieår

Emner	Studiepoeng
1: Innføring i vernepleiefaglig arbeid	20 stp
2: Utvikling og identitet	10 stp
3: Samfunnsmessige rammebetingelser	10 stp
4: Vernepleiefaglig arbeid og funksjonshemning	5 stp

2. studieår

Emner	Studiepoeng
4: Vernepleiefaglig arbeid og funksjonshemning	15 stp
5: Prakissstudier: Miljørettet vernepleiefaglig arbeid	15 stp
6: Grunnlagskunnskap i helsearbeid	15 stp

3. studieår

Emner	Studiepoeng
7: Vernepleiefaglig arbeid med fokus på pleie og omsorg og legemiddelhåndtering	15 stp
8: Praksisstudier: Helserettet vernepleiefaglig arbeid og rehabilitering	15 stp
9: Kritisk refleksjon	15 stp

4. studieår

Emner	Studiepoeng
9: Kritisk refleksjon	15 stp
10: Praksisstudier: Faglig fordypning og bacheloroppgave	30 stp

Studiet er organisert med ca. en ukesamling pr. mnd. Praksisstudier gjennomføres på tilnærmet fulltid. Det forventes arbeid i studiegrupper mellom samlingene.

Pensum

Til hvert studieår er det lagt opp inntil 80 sider pensum pr. studiepoeng.

Retningslinjer for godkjenning av selvvalgt pensum og fordeling av antall sider mellom obligatorisk og selvvalgt pensum framkommer av emneplanen.

Obligatorisk og selvvalgt pensum skal bygge på nasjonal og internasjonal anerkjent faglitteratur.

Internasjonalisering

Høgskolen legger til rette for at studenter kan søke om å ta deler av 3. studieår som praksisstudier i utlandet.. Alle studenter kan i prinsippet søke. Det vil bli foretatt en helhetsvurdering av kandidatene, ut fra gjeldende kriterier for de aktuelle utvekslingsstudiene.

Nærmere informasjon finnes på høgskolens hjemmesider

Arbeids- og læringsformer

Innholdet i vernepleierutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende praktiker som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål. Dette gjenspeiles i forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier, prosjektorganisert undervisning og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Praksisstudier og ferdighetstrening organiseres slik at faglig progresjon fremmes. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det kan gis emnekarakter.

Forholdet mellom teori/praksis

PRAKSISSTUDIER

Navn	Plassering
Praksisstudier: Miljørettet vernepleiefaglig arbeid	3-4. semester
Praksisstudier: Helserettet vernepleiefaglig arbeid og rehabilitering	5-6. semester
Praksisstudier: Faglig fordypning og bacheloroppgave	7-8. semester

Praksisstudiene skal være gjennomført og bestått i overensstemmelse med gjeldende reglement, og vurderingen bestått er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter. For praksisstudier i utlandet siste studieår gjelder i hovedsak de samme forventninger, krav og retningslinjer som fremkommer i denne delen av fagplanen, med unntak av noen særlige tilpasninger til internasjonale forhold som finnes i egne retningslinjer.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Gjennom læringskontrakten skal progresjonen i praksisstudier og mellom de tre periodene ivaretas, og læringskontrakten skal inneholde tid for veiledning og evaluering. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det vernepleiefaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til studentens læringsmål og arbeidsplassens målsetting og oppgaver.

Arbeidstid: Studenten skal som hovedregel ha 30 timer pr. uke i praksisstudier. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som avviker fra dette reglementet, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Praksisveileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og om mulig dokumentert veilederkompetanse. Studenten skal gis minimum en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes i læringskontrakten. For praksisstudier i utlandet, se egne retningslinjer.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, og få anledning til å forholde seg til hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Studenten har ansvar for å forberede aktuelle problemstillinger til veiledning. Dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime, og bør leveres veileder skriftlig. Både student og praksisveileder skal forberede seg til veiledningstimene.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksisstudier. Hvis student eller veileder har behov for besøk utover hva som er avtalt, skal høgskolen imøtekomme dette. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper under praksisstudiene.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på egen fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som sendes skolen ved praksisstudienes avslutning.

Nærvær: Praksisstudiene er obligatorisk. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn, og samlet fravær må ikke overstige 20 %. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiene skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisstudier bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet. For praksisstudier i utlandet vil andre løsningsmuligheter gjelde dersom nærværsplikten av ulike årsaker ikke kan overholdes. Se egne retningslinjer.

Retningslinjer for vurdering av praksisstudier: Godkjenning/underkjenning av praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksisstudiene skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksisstudier. Rundskriv om skikkethetsvurdering i høyere utdanning skal legges til grunn for vurderingen.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten, om praksisstudiene skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisstudiene kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, høgskolen) og/eller eventuelt andre som har betydning for saken. Et slikt møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiene avsluttes. Dersom det avdekkes vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan likevel få underkjent perioden (jfr Eksamensforskriften § 11. pkt 10).

Når det er grunnlag for tvil om godkjenning av praksis, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvilen. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet. Det er høgskolen som konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av praksisstudier gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Ved praksisstudier internasjonalt er det utviklet egne kriterier.

Vurderingsformer

De fire studieårene har emner som utdyper studieårets særskilte fokus. Det er knyttet arbeidskrav og vurderingsoppgaver til hvert emne, og det er emnekarakterer som føres på vitnemålet.

Eksamensforskriften gir flg. definisjoner av vurdering i studiet:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter.

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Emnekarakter er karakteren for et hovedemne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. jfr. Forskrift om eksamen ved HIT - § 2.7.

Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene og arbeidskravene i hvert emne som danner grunnlaget for emnekarakter. Som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk på hver vurderingsoppgave i studieåret. Dersom det arrangeres nytt forsøk har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til å melde seg opp til forsøket (Jfr. eksamensforskriftens § 6.6). Fagplanen forutsetter emnekarakterer for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenter ikke får bestått på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert emne etter 2. forsøk i studieåret, må vedkommende gå ut av studieprogrammet og fortsette med neste kull.

Etter lov om universiteter og høgskoler kan en student avlegge inntil 3 forsøk på hver vurderingsoppgave i løpet av studiet. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk (jfr.eksamensforskriftens § 3.4).

Oversikt over vurderingsoppgaver i Bachelor i vernepleie:

Emner	Vurderingsoppgaver	Vurderingsform	Antall studiepoeng
Livsløp og funksjonshemning
Emne 1	Vernepleiefaglig arbeid Inntil tre arbeidskrav	Gradert karakter	20 stp
Emne 2	Utvikling og identitet Inntil to arbeidskrav	Gradert karakter	10 stp
Emne 3	Grunnlagskunnskap om forvaltningen	Gradert karakter	10 stp
Emne 4	Vernepleiefaglig arbeid og funksjonshemning. Inntil tre arbeidskrav	Gradert karakter	20 stp
	Helse, funksjonshemning og velferd
Emne 5	Miljørettet vernepleiefaglig arbeid Inntil fire arbeidskrav	Bestått/ikke bestått	15 stp
Emne 6	Grunnlagskunnskap i helsearbeid Inntil tre arbeidskrav	Gradert karakter	15 stp
Emne 7	Farmakologi og medikamentregning Inntil tre arbeidskrav	Bestått/ikke bestått	15 stp
Emne 8	Helserettet vernepleiefaglig arbeid Inntil fire arbeidskrav	Bestått/ikke bestått	15 stp
	Den reflekterende vernepleier
Emne 9	Kritisk reflekson Inntil seks arbeidskrav	Gradert karakter	30 stp
Emne 10	Faglig fordypning Bacheloroppgave og muntlig høring	Gradert karakter	30 stp

Til hvert emne er det lagt inn arbeidskrav og vurderingsoppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren.

Arbeidskrav framkommer av emneplanen og alle arbeidskrav må være godkjent for at emnet kan godkjennes. Dersom arbeidskravene ikke er gjennomført og godkjent legges ikke vurderingsoppgaven til sensur, og det gis ikke emnekarakter i emnet. Emnekarakter er en forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Vurderingsoppgaver inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §7 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsoppgaver er spesifisert under hvert emne. Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Oppgavene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert emne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	Nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad forstå og kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Skikkethet for utøvelse av yrket blir fortløpende vurdert underveis i studiet, både formelt og uformelt (jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av kunnskapsdepartementet 30.06.2006).

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.