Innledning

Studiet omfatter teoretiske og praktiske emner relatert til kroppsøving og idrettsfag i skolen. Studie vektlegger et bredt utvalg av bevegelsesfag som ballspill, ski, skøyter, svømming, friidrett, basistrening og orientering, samt friluftsliv, dans og leik. Studie vektlegger fagdidaktikk, fagområdene motorisk læring og knytter fysisk aktivitet til helse og livsstil, kultur og samfunn med fagområdene fysiologi, anatomi, treningslære, idrettshistorie og idrettssosiologi.

• Proffesjonsfag: Faglærerrollen 5 stp
• Basisfag 30 stp
• Aktivitetslære 25 stp
• Praksis: 2 uke

Undervisningen er organisert sammen med og tilsvarer første studieår av bachelorstudium kroppsøving og idrettsfag.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Mål for studieprogrammet

Årsenheten kvalifiserer for opptak til andre studieprogram. F.eks kan du søke om opptak til 2.klasse faglærer kroppsøving og idrettsfag bachelor.

Årsenheten kan også inngå som en del av grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i kroppsøving

- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i kroppsøving og på tvers av fag

- har kunnskap om skolens, lærerprofesjonens og kroppsøvingsfagets egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet

- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster

Ferdigheter

Studenten:

- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i kroppsøving og på tvers av fag med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

- skal kunne relatere kroppsøving til tverrfaglige arbeider i skolen

- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

- kan tilrettelegge for utfoldelse i bevegelse, estetisk erfaring, opplevelse og erkjennelse

- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn og motivere for læring

Generell kompetanse

Studenten:

- kan bidra til å plassere kroppsøving i et helhetlig samfunnsperspektiv

- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieoversikt (hvorav årsenhetsstudenter skal ta til sammen 60 stp) Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30BASIS Basisfag 30,00 O 15 15         60IDRAKT Idrettsaktivitet 60,00 O 10 10         10DANS Dans 10,00 O   3         15FRILUF Friluftsliv 15,00 O   2         FAGLROL PROFESJONSFAG - Faglærerrollen 5,00 O             Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se under hvert emne. Årstudium kroppsøving og idrettsfag har samme innhold som 1.studieår for bachelorstudiet kroppsøving og idrettsfag.

Internasjonalisering

Studiet har internasjonalt nettverk som nyttes i studiet.

Arbeids- og læringsformer

Studiet vil bli organisert både gjennom teori og praksis, som knyttes tett sammen. Studentene vil oppleve ulike organiserings- og arbeidsformer, som de vil finne anvendelige i sitt framtidige arbeide i grunnskolen, men også relatert til studiet. Lærerstyrte og studentstyrte forelesninger og praktiske timer, individuelt arbeid og gruppearbeid vil være vanlige arbeidsformer.

Forholdet mellom teori/praksis

I studieprogrammet vektlegges sammenheng mellom teori og praksis i gjennomføringen av fag og fagemner.

Årstudium har 2 uker praksis på mellomtrinnet i grunnskolen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer

Faglig arbeid har varierte dokumentasjons, og vurderingsformer relatert til fag og fagemnenes egenart. Se under hvert enkelt emne.

I studiet vektlegges sammenheng mellom vurdering for læring og vurdering av læring.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.