Innledning

Studieprogrammet kvalifiserer for arbeid i offentlig, privat og frivillig kultursektor, med vekt på å etablere og å drive kulturbedrift, og for yrker i kulturforvaltningen, organisasjoner og institusjoner. Studiet gir teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen kulturledelse og kulturentreprenørskap, og bygger på det tradisjonsrike kulturstudiet i Bø og kombinerer det beste herfra med praktisk orienterte ledelsesemner som økonomi, markedsføring, publikumsutvikling og kulturprosjektledelse. Her får studentene en bred og fleksibel arbeidsmarkedskompetanse, med tett oppfølging gjennom hele studieløpet og valgmuligheter knyttet til fordypning, spesialisering og utenlandsopphold. Undervisning gis av høyt kvalifisert fagpersonale med stor kjennskap til kultursektoren i nær kontakt med aktører, organisasjoner og institusjoner i kultursektoren.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Målgruppe er kandidater med eller uten tidligere arbeidserfaring eller praksis fra kulturlivet som ønsker å kvalifisere seg for arbeid i offentlig, privat og frivillig kultursektor. Studiet retter seg særskilt mot søkere som ønsker å etablere og å drive kulturbedrift i privat sektor eller arbeide med kulturforvaltning og -formidling i offentlig sektor, i halvoffentlige organisasjoner og institusjoner. Studiet er spesielt tilpasset søkere som ønsker å lede, videreutvikle eller etablere kulturbedrifter, kulturhus, museer, gallerier og festivaler, arbeide med kulturformidling overfor bestemte målgrupper, som barn og unge, eller forvalte og utvikle rammevilkår for offentlig og privat kulturliv, i Norge og i utlandet. Studiet er velegnet for stillinger innen privat næringsliv og offentlig sektor med ansvar for utvikling og drift mht kultursponsing, samfunnsansvar og kulturforståelse. Studieprogrammet gir gode muligheter for videre utdanning og utvikling av egen kompetanse.

Mål for studieprogrammet

Målet for studieprogrammet er å kvalifisere for arbeid i offentlig, privat og frivillig kultursektor, med vekt på å etablere og å drive kulturbedrift, og for yrker i kulturforvaltningen, organisasjoner og institusjoner. Programmet bygger på det tradisjonsrike kulturstudiet i Bø og kombinerer det beste herfra med praktisk orienterte ledelsesemner som økonomi, markedsføring, publikumsutvikling og kulturprosjektledelse. Dette gir en bred og fleksibel arbeidsmarkedskompetanse for kultursektoren. Studentene får tett oppfølging gjennom hele studiet, med god kontakt med faglærere, og med undervisning hvor læringsressurser også hentes fra lokale, regionalt og nasjonalt kulturliv.

Studiet gir en solid forståelse av de samfunnsskapte forutsetningene for kulturlivet i offentlig, privat og frivillig sektor. Studiet utvikler teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen kulturledelse og kulturelt entreprenørskap. Videre kvalifiserer studiet for prosjektarbeid og stillinger i kulturnæringer, samt kulturelt entreprenørskap og nyskaping innen hele kulturfeltet. Studiet forbereder kandidatene på et arbeidsmarked i stadig endring og utvikler evne til omstilling og tilpasning. Gjennom valgfrihet i utforming av utdanningsløpet og gjennom tette koblinger mellom utdanning og kulturlivet, styrkes yrkesidentiteten.

Studiet kvalifiserer kandidatene til MA i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, arbeidsprosesser og verktøy for kulturledelse i offentlig, privat og frivillig kultursektor
• har kjennskap til det samfunnsmessige, historiske, vitenskapelige og kunstneriske grunnlaget for kulturlivet og kultursektoren
• har oversikt over aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid i og for kulturfeltet, spesielt kulturpolitikk, og kan oppdatere seg faglig innen fagområdet

Ferdigheter:

Studenten

• kan utvikle og anvende ledelses- og entreprenørskapsferdigheter gjennom erfaringskunnskap i møte med aktører, organisasjoner og institusjoner i kulturfeltet
• kan realisere kulturens ulike verdier i samfunnet på nye og innovative måter
• evner å reflektere over, diskutere og analysere kulturens rolle i samfunnets ulike sektorer og næringer
• kan reflektere over egen yrkesrolle og -identitet, utvikle og justere denne under veiledning
• kan anvende faglig kunnskap og forsknings- og utviklingsresultater på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

Generell kompetanse:

• forstår kulturarbeidsmarkedets virkemåte og kan identifisere eget behov for kompetanseutvikling
• har innsikt i etiske problemstillinger i tilknytning til kulturfeltet og kan anvende dette i studiets arbeidsoppgaver og prosjekter alene eller som deltaker i en gruppe, innen studiet eller i samarbeid med aktører, organisasjoner og institusjoner i arbeidslivet
• kan formidle og kommunisere skriftlig, muntlig og digitalt på hensiktsmessige måter overfor ulike grupper

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 2801 Bransjekunnskap 7,50 O 7,5           2802 Kultur: politikk, sektor, næring 15,00 O 15           6106 Prosjektstyring 7,50 O 7,5           2803 Kommunikasjon og kreativitet 15,00 O   15         2804 Kultur og samfunn i endring 15,00 O   15         2805 Publikumsutvikling 7,50 O     7,5       6002 Markedsføring 7,50 O     7,5       2809 Materiell og immateriell kulturarv 7,50 V     7,5   7,5   2810 Kultur og frivillighet 7,50 V     7,5   7,5   2811 Visuell kultur 7,50 V     7,5   7,5   2812 Kultur og lokal utvikling 7,50 V     7,5   7,5   2813 Sjangerutveksling i musikk 7,50 V     7,5   7,5   2806 Kulturprosjektledelse 15,00 O       15     6042 Innføring i økonomi 15,00 O       15     2807 Studentbedrift 15,00 V         15   2808 Bacheloroppgave m/metode 30,00 O           30 Studentbedrift er obligatorisk for studenter som ikke drar på utveksling det 5. semesteret. Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieprogrammet inneholder obligatoriske emner og valgemner. Første år inneholder kun obligatoriske emner, mens andre og tredje år inneholder både obligatoriske emner og valgemner. De obligatoriske og nye kulturfaglige emnene i første og andre år er Kultur: politikk, sektor, næring; Bransjekunnskap; Kreativitet og kommunikasjon; Kultur og samfunn i endring; Publikumsutvikling og Kulturprosjektledelse. Emnet Bacheloroppgave med metode er obligatorisk i tredje år. Noen av de obligatoriske emnene er hentet fra IØI (Prosjektstyring, Markedsføring og Innføring i økonomi). Valgfriheten knyttes til spesialisering og fordypning på noen kulturfaglige områder, som legges til høstsemesteret i andre og tredje år. I femte semester kan studentene velge utenlandsopphold (for ytterligere fordypning eller spesialisering), studentbedrift eller valgemner, mens de i sjette semester kan velge innretning på bacheloroppgaven. Hvilke valgemner som faktisk tilbys vil bl a avhenge av ressurssituasjonen. Det er et mål å tilby noen valgemner på engelsk. Det kan være aktuelt å tilby valgemner annethvert år, eventuelt også gi studentene mulighet til å ta andre emner som tilbys ved IKH og IØI som valgemner. Valgemnet Kulturformidling for barn og unge vil revideres neste år.

Internasjonalisering

Studiestedet vektlegger internasjonalisering og tilbyr emner på engelsk og oppfordrer til et semester i utlandet ved anerkjente læresteder Høgskolen i Telemark har eller vil utvikle avtaler med, for å få ytterligere fordypning eller spesialisering.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen bygger på relevant forskning, faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Noen emner har hovedtyngden på forelesninger og seminarer. Andre emner tar utgangspunkt i tverrfaglige tema, case eller prosjektbasert undervisning. Erfaringskunnskap og studentaktive arbeidsmåter bidrar til fordypning. Studentaktive arbeidsmåter sikrer kandidatenes kompetanse i forhold til målene for studiet. Valgmuligheter fra andre studieår gir studentene mulighet til å profilere sitt eget studieløp. Arbeid med egen bacheloroppgave fyller målet også om fordypning og gir studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid.

Forholdet mellom teori/praksis

BA i kulturledelse er et praktisk-teoretisk studium. Feltarbeid, øvelser og oppgaver samt læring gjennom møter med aktører, organisasjoner og institusjoner i kulturfeltet er en rød tråd gjennom hele studiet. Noen av emnene i studieprogrammet omfatter også undervisnings- og læringsformer som utvikles i samarbeid med eksterne aktører i kulturfeltet. Det gjelder særlig for emnene Bransjekunnskap, Kommunikasjon og kreativitet, Publikumsutvikling, samt Kulturprosjektledelse, Studentbedrift og BA-oppgaven. Eksempelvis vil emnet Bransjekunnskap hente inn kompetanse fra kulturfeltet til case-basert seminarundervisning. I Kommunikasjon og kreativitet utvikler studentene ferdigheter gjennom ulike typer formidlingsaktiviteter og erfaringsbasert læring. I Kulturprosjektledelse kombinerer studentene teori om ledelse med utforming av egne prosjekt. Samtidig er den andre røde tråden i studiet en teoretisk-analytisk orientering, som bygger på det tidligere studiet oppbygning og som videreføres i det nye studiet. Dette gjelder særlig emnene Kultur; politikk, sektor og næring og Kultur og samfunn i endring. På samme måte som praksisnære emner har teoretiske elementer, har også mer teoretiske emner innslag av praksisnærhet gjennom bruk av observasjonsøvelser og konkrete eksempler fra kulturfeltet og ekskursjoner, og ikke minst gjennom forskningsbasert pensum, hvor kultursektoren er gjort til gjenstand for empiriske undersøkelser.

I emnet BA-oppgave med vitenskapelig metode kan studenter velge en av to retninger. Den ene retningen er forskningsbasert, hvor studenten utvikler problemstilling og skriver en liten vitenskapelig avhandling. Den andre retningen er praksisbasert hvor studenten utvikler en problemstilling basert på praksis i kulturfeltet eller i egen studentbedrift. Studenter som har valgt emnet studentbedrift i studiets femte semester må velge en praksisbasert variant av BA-oppgaven.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og tilpasset mål for studiet. Avhengig av arbeids- og undervisningsformer benyttes muntlige framføringer, gruppeprøver/-oppgaver, individuell skriftlig prøve med og uten tilsyn og demonstrasjoner (pitch i studentbedrift). Emner over 10 stp vil ha underveisvurdering i tillegg til sluttvurdering. For emner på mindre enn 10 stp vil det være obligatoriske arbeidskrav med framovervurdering og sluttprøve. Individuell, skriftlig sluttprøve med og uten tilsyn brukes i emner der testing av kunnskapsmessige læringsutbytter er viktig, men også hvor testing av analytiske og refleksive ferdigheter er vektlagt. Det er et mål at skriftlig individuell sluttprøve i størst mulig grad skal leveres på Fronter. Underveisvurdering gjennomføres med skriftlig innlevering individuelt eller i gruppe. Antall prøver og oppgaver går fram av emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.