Innledning

Kunst og håndverk er et estetisk fagområde der skapende arbeid danner utgangspunkt for utvikling av grunnleggende fagkompetanse for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen, arbeid i kulturskolen og grunnleggende studium for ulike kunstutdanninger. Dette innebærer arbeidsprosesser som utfordrer ulike sider hos studentene, både praktiske og teoretisk. Studieprogrammet er satt sammen av flere emner som har fokus på bilde, bruksform og skulptur slik det kan uttrykkes i ulike materialer. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis. Med dette som utgangspunkt skal studiet gi grunnlag for at studenten kan utvikle sin kreative tenkning, personlig utvikling og oppøve en bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Et flerkulturelt perspektiv vil bli vektlagt.

Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et sentralt arbeidsredskap i studiet.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studenter som ønsker å tilegne seg kreative ferdigheter, studenter i lærerutdanningen som ønsker grunnleggende opplæring i å forme, designe og arbeide med kunst og håndverk, eller lærere som ønsker videreutdanning eller oppfrisking innen faget slik det uttrykkes i LK06. Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studiet kan være:

• valgfritt fag i 4. studieår i GLU 1-7 og GLU 5-10
• videreutdanning for lærere
• del av flerfaglig bachelor
• første år i en fri bachelor i visuelle kunstfag

Mål for studieprogrammet

Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i grunnskolen og kulturskolen. I studieprogrammet Kunst og håndverk skal studenten utvikle sine kunnskaper, erfaringer og skapende evner. Forståelsen og opplevelsen av estetiske verdier uttrykkes i ulike materialer, kommunikasjon, funksjon og didaktikk. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fagområdets muligheter og verdier, der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført utdanning ha følgende helhetlige læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskaper

• kan dokumentere kunnskaper, erkjennelse og uttrykksevne gjennom estetisk skapende arbeid med ulike materialer
• anvender teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid
• kan tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur og utvikle handlingskompetanse i forhold til tradisjon og fornyelse
• kan tilegne seg kunnskap og erfaring med relevant forsøks- og utviklingsarbeid innen fagfeltet

Ferdigheter

• behersker og kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og estetisk skapende arbeid
• kan arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette ide til konkret resultat
• kan opparbeide evne til selvstendig problemformulering og problemløsing
• kan utvikle grunnleggende kompetanse i design, kunst, visuell kommunikasjon og arkitektur
• kan visualisere og dokumentere skapende prosesser fra ide til ferdig produkt
• kan utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis
• kan bruke praksis som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for studieprogrammet

Generell kompetanse

• kan tilegne seg fagdidaktisk kompetanse som innebærer å reflektere over egen praksis innen emnet.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 505HIST Kunst og formkultur - historisk overblikk 10,00 O   10         890KUVIK1 Kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon 1 25,00 O 25           890KUDE1 Kunsthåndverk og design 1 20,00 O   20         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Profesjonsfag, fagdidaktikk, de praktiske og estetiske emnene og praksisopplæringen skal danne helhet og sammenheng i utdanningen. Kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonskunnskap, de andre fagene og praksisopplæringen

Praksis

Praksisopplæringen skal tilsvare 10 arbeidsdager i praksisskolene. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal være tilpasset utdanningenes fag og knyttes til ulike deler av grunnskolens virksomhet.

Fagstoffet fra målområdene er organisert i emner.

• Kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon I 25 stp
• Kunsthåndverk og design I 20 stp
• Kunst og formkultur, historisk oversikt 10 stp

Profesjonsfaget

• Faglærerrollen 5 stp

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap utvikles gjennom praktisk og estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Utdanningen har basis i utøvende virksomhet og formidling knyttet til visuell og materiell kultur. Fagområdet består av håndverk, design, kunst og arkitektur, skulptur og bilde. Entreprenørskap og innovasjon er grunnleggende for arbeid med fagområdene. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, utdanningens praksisopplæring, teoretiske kunnskaper og referanser. Læringsmiljøet bidrar til opplevelse, utfoldelse og refleksjon over samtid, aktualitet, kvalitet og bærekraftig utvikling.

Utadrettet virksomhet

Utdanningen stimulerer til interesse for og engasjement i aktuell debatt om kultur, estetikk og undervisning. I en særstilling står ”Åpen dør”, Institutt for forming og formgivings årlige utadrettede arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen. Deler av studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen.

Andre former for utadrettet virksomhet der studenter og lærere er involvert som del av studiearbeidet, kan være utstillinger i gallerier eller andre typer lokaler. Ved avdelingen arrangeres også forskningsdagene.

Samarbeidspartnere

Institutt for forming og formgiving har samarbeidsavtale med Norsk Form, som gir studenter anledning til å delta i ulike typer prosjekter knyttet til faget og skolen.

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter fri adgang til galleriet til alle utstillinger. Telemarksgalleriet kan også være en aktuell samarbeidspartner i formidlingsundervisning og utstillingsarbeid.

Nødvendig utstyr som kandidaten må påregne

Ved opptak må studenten blant annet anskaffe seg aktuelle programvarer, PC og digitalt kamera som del av en personlig verktøykasse. Hvert emne vil kreve personlig verktøy. Utgifter til materialer og forbruksutstyr betales i forkant av hvert semester.

Vilkår for fritak/innpassing/tilrettelegging

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Internasjonalisering

I løpet av studiet blir det gjennomført studietur til f. eks. Oslo eller København hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i en flerkulturell kontekst.

Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda. Dette gir studentene anledning til å følge ulike nordiske kurser innen fagområdet.

Arbeids- og læringsformer

Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og under veiledning av lærer i verkstedene. Gjennom veiledning på verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Forelesninger, seminar og ulike typer utadrettede virksomheter er del av arbeidsformene. Dette omfatter utstillinger og digitale presentasjoner.

Ulike gruppeprosesser kan inngå som en del av læringsformene.

Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.

Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, inngår som en obligatorisk del av studiet.

Forholdet mellom teori/praksis

Fagpraksis i grunnskolen (2 - 4 uker, avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet. Det vil være opp til fire studenter i hver praksisgruppe.

Ved valg av arbeidsmåter skal Læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, være retningsgivende.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle emnene skal leveres inn som mappebesvarelser og vurderes med karakterer. Forelesningsrekker, seminarer, innføringer og vurderinger betraktes innenfor regelen om 80 % oppmøte plikt.

Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Eksamen

Hvert emne blir vurdert hver for seg ut fra mappeinnlevering med utstilte produkter.

Det gis karakterer på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter.

Emnekarakterene blir påført vitnemålet. De fire emnene i studieveien blir slått sammen til en karakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.