Innledning

Faglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid med formgiving, kunst og håndverk i grunnskole og videregående skole, i folkehøgskole og kulturskole, og for arbeid innenfor voksenopplæring, formidling ved kunst- og kulturinstitusjoner og verkstedvirksomhet. Studieprogram for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 § 3-2 annet ledd. Fagplanen er et forpliktende dokument som lærere og studenter sammen skal utvikle et godt faglærerstudium på grunnlag av.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det skal leveres politiattest ved studiestart.

Årsenhet i kunst og håndverk (60 stp) kvalifiserer for direkte opptak til 3 semester.

Mål for studieprogrammet

Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk er en integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fag og praksis. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Det er et mål for utdanningen å opparbeide kompetanse slik at kandidaten kan lede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer og virkemidler. Videre vektlegges en reflektert holdning til og kunnskap om både faget og lærerrollen. Å ta faglærerutdanning på Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) innebærer å ta et høgskolestudium der interesse for og engasjement i aktuell debatt og teori om kultur, estetikk og pedagogikk setter egen skapende virksomhet inn i en sammenheng.

Faglæreren i formgiving, kunst og håndverk har en betydelig oppgave i skoleverket og det frivillige kulturlivet i forhold til å fremme estetiske kvaliteter og inspirere barn og ungdom til å bruke og utvikle sine skapende evner. Studiet vil gi et grunnlag for å kunne utvikle både fagstolthet og yrkesidentitet. Faglærerutdanningene skal sikre at kandidatene kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn. Utdanningen skal arbeide for at fagområde i skolen ikke blir ensrettet, men ta utgangspunkt i at alle barn er forskjellige og lærer på ulike måter gjennom mentale prosesser, stimuli og utvikling av engasjement, forestillingsevne og nysgjerrighet. Faglærerutdanningene skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. Kandidaten må kunne bruke elementer fra samisk kultur innen formgiving, kunst og håndverk.

Studiet setter fokus på egenutvikling innenfor et bredt spekter av uttrykksformer og materialområder, og forbereder for yrket som lærer i kunst og håndverk og formgivingsfag fra 1-13 skoleår.

Praktisk skapende arbeid er studiets kjerneområde. Det kreves et reflektert forhold til egen og andres utøvende virksomhet og til formidling av kunst og formkultur.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført faglærerutdanning ha følgende helhetlige læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Utdanningen er på nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

KUNNSKAP

Kandidaten

- har grunnleggende pedagogiske kunnskaper, faglig dybde i eget fagområde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen

- har grundig kunnskap om estetiske og skapende læringsprosesser

- har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag

- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen

- har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever

- har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering av oppgaver i faget

- har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid

- har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og og om deres rettigheter i et nasjonalt og intenasjonalt perspektiv

- har grunnleggende kunnskap om digitale mediers rolle i samfunnet og kulturen

- har grunnleggende kunnskap om entreprenørskap og innovasjon som arbeidsmåter og læringsmål i grunnopplæringen

- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen i formgiving, kunst og håndverk, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, alene og i samarbeid med andre

- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter med utgangspunkt i formgiving, kunst og håndverk.

- kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak

- kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjonene i alle fag og i skolen som helhet

- kan bruke grunnleggende kunnskaper om digitale medier og produksjon i ulike medier og formater

- kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn

- kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

- kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

- kan anvende og dokumentere kreative og innovative arbeidsmetoder i eget skapende arbeid

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen

- kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

- kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

- kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

- kan analysere innhold som er produsert i digitale medier

- kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

- Skal kunne argumenterer både muntlig og skriftlig om praktisk skapende fags plass i skole og samfunn.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 890KUVIK1 Kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon 1 25,00 O 25           890KUDE1 Kunsthåndverk og design 1 20,00 O   20         890FKHI Kunst og Formkultur - Historisk oversikt 10,00 O   10         890KUVIK2 Kunst og visuell kommunikasjon 2 15,00 O     15       890FORMID PROFESJONSFAG - Formidling av kunst og formkultur 5,00 O     5       890KUDE2 Kunsthåndverk, design og arkitektur 2 15,00 O       15     890FORDYP Fordypning F3 30,00 O         30   IFFVIT PROFESJONSFAG - Vitenskapsteori 5,00 O           5 890PILOT Pilot for Faglærer Formgiving, kunst og håndverk 10,00 O           10 890BACH PROFESJONSFAG - Bacheloroppgave 15,00 O           15 FAGLROL PROFESJONSFAG - Faglærerrollen 5,00 O             KLASSELED PROFESJONSFAG - Klasseledelse og læringsprosesser 10,00 O             LÆRMILJØ PROFESJONSFAG - Læringsmiljø og danningsprosesser 15,00 O             Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Faglærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i formgiving, kunst og håndverk i grunnopplæringen, folkehøgskolen og kulturskolen. Faglærerutdanningen omfatter 120 studiepoeng i praktiske og estetiske fag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Profesjonsfag, fagdidaktikk, de praktiske og estetiske fagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår.

Kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonskunnskap, de andre fagene og praksisopplæringen

Profesjonsfaget

• Faglærerrollen 5 stp
• Klasseledelse og læringsprosesser 10 stp
• Formidling av kunst og kultur 5 stp
• Læringsmiljø og danningsprosesser 15 stp
• Vitenskapsteori 5 stp
• Bacheloroppgave 15 stp
• Fagdidaktikk som inngår i ulike fagemner 5 stp

Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barns og ungdoms utvikling, om ungdomskultur og læring. I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. I profesjonsfaget inngår vitenskapsteori og metode. Vitenskapsteori omfatter grunnleggende vitenskapsteori og kvalitative metoder. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet vil foregå i samtlige praksisperioder.

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. Fagdidaktikk inngår i profesjonsfaget, utgjør 30 studiepoeng totalt i studiet og er lagt inn i samtlige emner i utdannningen. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes. Fagdidaktikken skal sette kandidaten i stand til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner. Gjennom studiet skal kandidaten tilegne seg kunnskap om hva som må til for å kunne skape stimulerende læringsmiljøer og tilpasset opplæring. Innholdet i studiet skal reflektere og debattere hvordan faget kan bidra konstruktivt inn i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i stadig endring. Kunnskap og erfaring med tema og prosjektarbeid skal erverves gjennom teori og praksis. Kandidaten skal bli kjent med metoder for forsøks og utviklingsarbeid både gjennom praktisk skapende prosesser og gjennom undersøkelser i praksisfeltet. Kunnskap om estetiske læreprosesser, idéutvikling og problemløsning skal være en del av teorigrunnlaget og erfares gjennom egne prosesser. Kandidaten skal kunne formidle kunst til barn og unge på forskjellige måter, ta i bruk ulike arenaer og hjelpemidler for formidling.

Praksis

Praksisopplæringen skal tilsvare 70 arbeidsdager i praksisskolene. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset faglærerutdanningenes fag og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studentene skal ha praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskole og annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. I tillegg til 70 dagers skolebasert praksis blir det lagt til rette for 5 dagers obligatorisk assistentrolle i egen utdanning på høgskolen. Kandidaten blir veiledet av emneansvarlig lærer. Kandidaten kan være med å planlegge, gjennomføre og avlutte et undervisningsopplegg, seminar, konferanse, utstilling. Eller holde orden på logistikk, materialerverktøy og verksted.

Formgiving, kunst og håndverk

• Kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon I 25 stp
• Kunsthåndverk og design I 20 stp
• Kunst og formkultur, historisk oversikt 10 stp
• Kunst og visuell kommunikasjon II 15 stp
• Håndverk, arkitektur og design II 15 stp
• Fordypning F3 30 stp
• Pilot for faglærer formgiving, kunst og håndverk 10 stp

Formgiving, kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap utvikles gjennom praktisk og estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Utdanningen har basis i utøvende virksomhet og formidling knyttet til visuell og materiell kultur. Fagområdet består av håndverk, design, kunst og arkitektur, skulptur og bilde. Entreprenørskap og innovasjon er grunnleggende for arbeid med fagområdene. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, utdanningens praksisopplæring, teoretiske kunnskaper og referanser. Læringsmiljøet bidrar til opplevelse, utfoldelse og refleksjon over samtid, aktualitet, kvalitet og bærekraftig utvikling.

Utadrettet virksomhet

Utdanningen stimulerer til interesse for og engasjement i aktuell debatt om kultur, estetikk og undervisning. I en særstilling står ”Åpen dør”, Institutt for forming og formgivings årlige utadrettede arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen. Deler av studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen.

Andre former for utadrettet virksomhet der studenter og lærere er involvert som del av studiearbeidet, kan være utstillinger i gallerier eller andre typer lokaler. Ved avdelingen arrangeres også forskningsdagene.

Samarbeidspartnere

Institutt for forming og formgiving har samarbeidsavtale med Norsk Form, som gir studenter anledning til å delta i ulike typer prosjekter knyttet til faget og skolen.

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter fri adgang til galleriet til alle utstillinger. Telemarksgalleriet kan også være en aktuell samarbeidspartner i formidlingsundervisning og utstillingsarbeid.

Nødvendig utstyr som kandidaten må påregne

Ved opptak må studenten blant annet anskaffe seg aktuelle programvarer, PC og digitalt kamera som del av en personlig verktøykasse. Hvert emne vil kreve personlig verktøy. Utgifter til materialer og forbruksutstyr betales i forkant av hvert semester.

Vilkår for fritak/innpassing/tilrettelegging

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Internasjonalisering

Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av faglærerutdanningen i utlandet og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. Femte semester er faglærerutdanningens internasjonle semester.

A) Kandidaten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Latvia, Estland, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling. Kandidaten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

B) I løpet av studiet blir det gjennomført en obligatorisk studietur til europeiske land med varighet inntil 5 døgn hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i andre utdanningssystemer enn vårt eget. Studieturen avholdes i tredje semester.

C) Praksis i utlandet. Avdelingen har p.t. avtaler med blant annet lærerutdanningsinstitusjoner i Kenya, India og Canada. Studenter som ønsker fire ukers praksis må søke instituttleder og praksisansvarlig om dette tidlig i femte semester. Karakterer og intervju er grunnlag for uttak til en praksisperiode på fire uker i sjette semester.

D) Instituttet har p.t. Erasmusavtaler med institusjoner i Tyskland, Østerike og Nederland. Dette gjør det mulig med lengre mobilitetsstudier eller praksisperiode.

Arbeids- og læringsformer

Studenten møter en rekke arbeidsformer som er beskrevet i emnenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom profesjonell kunst og formkultur, teoretisk kunnskap, utøvende og skapende ferdigheter og didaktisk refleksjon. Både i skapende arbeid med konkrete materialer, og i det teoretiske og fagdidaktiske studiet er stikkordene utforske, bearbeide og formidle, dekkende for studieaktiviteten.

I arbeidet som lærer er formidling av kunnskap og ferdighet en sentral oppgave. Om dette lykkes er i stor grad avhengig av om læreren selv er på innsiden av sitt fag, og kan skape begeistring, undring og entusiasme hos elevene. For å få dette til må læreren møte elevene der de er i sin utviklingsprosess, med de behov, ønsker og ideer, kunnskaper og ferdigheter elevene selv sitter inne med. Faglærerstudenten skal i løpet av sitt studium møte arbeidsformer og lærere som utfordrer dem til dette, både til personlig danningsprosess, didaktisk refleksjon og oppbygging av faglig ferdighet og kunnskap. I faglærerstudiet i formgiving, kunst og håndverk blir studenten derfor utfordret til selv å opparbeide utøvende ferdigheter og å kjenne til og ha innsikt i prosesser knyttet til kunstneriske uttrykksformer.

I verkstedene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Arbeidsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøve ut faget i skolehverdagen, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever progresjon i studiet.

Obligaorisk frammøte

Obligatorisk frammøte

Det vil bli stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, kollokviegrupper, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs, ekskursjoner og studieturer. Dette blir spesifisert og beskrevet i semesterplaner. Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet, vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

• krav til gjennomføring av praksis vil stå detaljert beskrevet i praksisplan for studiet. I praksis kreves det 100 % oppmøte. Gyldig fravær må tas igjen etter avtale med praksislærer.

Krav til progresjon i utdanningen:

Det kreves progresjon i utdanningen. Har studenten ikke bestått et emne, må kandidaten søke studiekonsulent/instituttleder om å kunne fortsette på påfølgende emne. For å påbegynne bacheloroppgaven kreves det at alle emner er bestått

Klassetilhørighet og studiekvalitet

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er organisert slik at alle studenter har tilhørighet til en klasse. Undervisningen i klassen blir ivaretatt av et lærerteam, der to lærere har et særlig klasselederansvar.

For å sikre god studiekvalitet er følgende tiltak aktuelle:

• utarbeiding av individuelle utdanningsplaner og individuell veiledning i forhold til studiet som helhet, det enkelte fag og praksis
• studieevaluering og fagkritisk arbeid gjennom felles planlegging og evaluering i klassen
• møter med tillitsvalgte
• ekstern evaluering av faglærerstudiet

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Studieutvalget kan delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Klassens tillitsvalgt har ansvar for at det blir valgt representanter til studieutvalget.

Studieutvalg skal ha minst ett møte pr. semester. Klasseledere har et medansvar for at det kalles inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringen er sentral i utdanningen. Studentene skal få utfordringer og erfaring med å lede og veilede barn og ungdom i faget, og i tema- og prosjektarbeid der kunst og håndverk er sentralt. I samarbeid med øvingslærer, praksisskole og faglærere skal studentene legge til rette for stimulerende læringsmiljø slik at elever i ulike aldersgrupper og skoleslag kan utvikle ferdigheter, kunnskap, glede og nysgjerrighet i arbeid med håndverk og kunstneriske uttrykksformer.

Et hovedmål med praksisopplæringen er å gjøre studentene kjent med de utfordringene og kravene som stilles til læreren på ulike trinn i grunnopplæringen. Praksisopplæringen skal forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet faglærer skal beherske. Lærerferdigheter utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen i nær kontakt med øvingslærer i praksisfeltet, og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter.

Deltakelse i praksisopplæring med forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Praksis 1. semester.

5 dager observasjonspraksis med observasjonsoppgave begrenset til 1000 ord. Småskoletrinnet

Praksis 2. semester:

10 halve dager med punktpraksis/bevegelig praksis. Småskole- og mellomtrinnet

Praksis 3. semester:

• 10 dagers fleksibel praksis som forberedelse til
• 1 ukes praksis. Mellomtrinnet

Praksis 4 semester:

• 5 ukers praksis med for- og etterarbeid, ungdomstrinnet
• Tverrfaglig prosjekt rettet mot praksis

Praksis 6 semester:

• 4 ukers praksis med for- og etterarbeid, videregående skole, folkehøgskole eller annen relevant praksissted

Praksis på egen høgskole:

• 1 uke

Det er utviklet en egen veiledning for praksis. Se praksisplan.

Praksis er veiledet, og gjennomføres i samarbeid med praksislærer og faglærere i det omfanget planen fastsetter. For hver praksisperiode vil det etterstrebes å avholde en trepartsamtale mellom student, øvingslærer og faglærer fra Høgskolen.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Studentens estetiske produksjon, dokumentasjon av arbeidsprosesser og evne til visuell presentasjon kan inngå i vurderingsgrunnlaget. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere. Det skal gis både uformell og formell vurdering underveis, og den avsluttende vurderingen i flere av emnene skal ivareta studiets utøvende karakter. Det enkelte emne beskriver hvilke vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering. Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i Praksisplan for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Det skal være sammenheng mellom studiets læringsutbytte, innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer. Hvert emne avsluttes med eksamen. Fortløpende veiledning og uformell vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Studenter med særskilte behov ved avsluttende vurdering og/eller skriftelige prøver må passe på å gi melding om dette tidlig i studiet, slik at studiestedet kan imøtekomme dem i forhold til de rettighetene som er nedfelt i eksamensreglementet for høgskolen i Telemark § 10.

For framstilling til eksamen må følgende oppgave og mappekrav være oppfylt:

• oppgaveperioder/mappekrav må være besvart ut fra gitte kriterier
• kandidaten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• kandidaten må ha utført tilfredsstillende deltakelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper

Sluttevaluering

Studenten vil bli vurdert ut fra læringsutbyttebeskrivelsene:

Kontinuasjon/ ny eksamen

Studenten kan i følge eksamensforskriften klage på eksamensresultatet. Det vil da bli satt opp ny kommisjon bestående av to nye sensorer der minst en er ekstern. Ved eventuell kontinuasjonseksamen må studenten påregne en utvidelse av tidligere innlevert mappe/eventuelt levere en ny mappebesvarelse

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk omfatter alle emner som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de emnersom er bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes. Alle eksamensdeler og emner må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

§ 5 FRITAKSBESTEMMELSER

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt etter denne rammeplanen, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 lov om universiteter og høyskoler. Fritak skal føres på vitnemålet.

§ 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER

Forskriften trer i kraft fra 1.august 2013.

Studenter som følger tidligere rammeplaner, har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august

2018. Fra dette tidspunkt oppheves rammeplanene for de 3-årige faglærerutdanningene i

Formgiving, kunst og håndverk, Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama, fastsatt 3. april

2003.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.