Innledning

Man trenger kunnskap på høyt nivå for å forvalte naturen rundt oss og miljøet vi lever i, på best mulig måte. Vi står ovanfor mange utfordringer som påvirker alt levande på jorden fra makro- til mikronivå. Fagkunnskap om vann, jord, organismer og biologiske prosesser er avgjørende. Vi mener også at tverrfagleg tenking fører til økt forståelse og ønsker at studentene skal ha bred faglig bakgrunn. I tillegg trengs innsikt i vitskaplige metoder og erfaring med bruk av statistiske redskaper og GIS slik at forskingen holder ern høy standard.

Målgruppe og opptakskrav

Mastergradsstudiet er særleg rettet mot søkere med fagleg bakgrunn innen natur-, helse- og miljøvernfag, realfag, eller annen relevant utdanning. Studiet er også aktuelt som videreutdanning for yrkesaktive som har ulik profesjonsbakgrunn. Undervisninga er lagt opp slik at det også er mulig å gjennomføre studiet på deltid.

Opptakskrav
For opptak til mastergradsstudiet er det krav om bachelorgrad (eller cand.mag.grad), som inkluderer 80 studiepoeng innan relevante naturfag/miljøfag. Karakterkrav er snitt på C.

Mål for studieprogrammet

Vi ønsker å utdanne kandidatar med flerfaglig kunnskap om natur, helse og miljø, med spesielt fokus på terrestriske og akvatiske problemstillinger, både naturlege og som følge av menneskeskapte påvirkninger. Studentene har også mulighet til å fordype seg i problemstillinger rundt miljø og helse.

Spesifikke læringsmål vil vere trening i innsamling av relevant informasjon (allerede publiserte arbeid eller data produsert av studentene ved lab.arbeid, prøvetakning, etc), systematisering og publisering av dette på ein vitskapleg korrekt måte.

Det blir lagt stor vekt på at studentane arbeider kritisk og selvstendig. I særleg grad gjelder dette mastergradsoppgaven. Studentene skal kunne forstså og kritisk vurdere informasjon, metoder og forskingsresultater. Studentene skal lære fleirfagleg samarbeid og kommunikasjon samt hvordan vitskaplig forsking og rapportering blir gjennomført.

Vidare studiemoglegheitar er PhD innan ulike natur -, miljø- eller helsefagleg retningar eller anna vidare forskarutdanning.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført Natur-, helse- og miljøvern master skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

• Avansert kunnskap innan de aktuelle fagområdene; økologi, botanikk, zoologi, mikrobiologi, genetikk, bioteknologi, økotoksikologi, geologi, jord- og hydrogeologi eller limnologi.
• Inngående kunnskap om utvalgte temaer, prosesser og mekanismer knyttet til sentrale miljøfaktorer og deres effekter (se emneomtaler)
• Kunne analysere faglige problemstillingar med utgangspunkt i fagområdets tradisjon

Ferdigheiter:

• Kunne anvende sin faglige kompetanse til å treffe begrunnede valg /beslutningar i teoretiske og praktiske problemstillinger innen aktuelle fagområder.
• Ha evne til å reflektere over egne faglige beslutningar og justere seg ved behov
• Kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon og framstille dette skriftlig og munnleg
• Kunne bruke relevant offentlig regelverk i forvaltningsoppgåver, planlegging og konsekvensutredninger
• Kunne gjennomføre et sjølvstendig, avgrenset forsknings eller utviklingsprosjekt under veileding
• Kunne gjøre bruk av GIS

Generell kompetanse:

• Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• Kunne formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
• Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosessar

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 4301 Natural Science Methods 10,00 O 10       4326 Molecular Genetics 10,00 V 10       4327 Pollution and Microbiology 10,00 V 10       4502 Alpine Biodiversity and Climatic Change 10,00 V 10       4323 Vanntema 10,00 V 10       4311 Ecological Methods 10,00 V 10       4308 Ecotoxicology 10,00 V   10     4325 Boundary Layer and Local Climates 10,00 V   10     4328 Applied Genetics 10,00 V   10     4324 Georesources and Groundwater 10,00 V   10     5702 Geografisk analyse 10,00 V   10     4316 Særpensum 10,00 V 10 10     4319 Veiledet oppgave 20,00 V 20 20     4329 Veiledet oppgave 10,00 V         4317 Mastergradsoppgave 60,00 O     30 30 Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Obligatoriske emner 4301 Natural Science Methods er obligatorisk metodekurs for alle mastergradsstudenter i natur- helse- og miljøvern. Et grunnlag i statistikk tilsvarende 10 sp er en fordel. Dersom dette ikke ligger inne i opptaksgrunnlaget, kan man ta slike statistikkemne ekstra eller som del av mastergradsstudiet (se nedenfor Godkjenning av bacheloremne) Valgemner For at et valgemne skal bli gjennomført må det være tilstrekkelig mange påmeldte studenter. Dette blir vurdert for hvert enkelt emne. Dersom det er for få påmeldte kan et valgemne bli utsatt til neste studieår. I spesielle tilfeller kan et valgemne gå ut. Dette vil eventuelt skje i samråd med studentene og på en slik måte at det faglige nivået blir opprettholdt. Det er ikke mulig å velge begge varianter av Veiledet oppgave, man må enten velge 4319 Veiledet oppgave (20 sp) eller 4329 Veiledet oppgave (10 sp). Mastergradsemner fra andre institusjoner kan bli godkjent dersom de er relevante. Dette søker man om her: http://www.hit.no/nor/HiT/Student/Eksamen-og-vitnemaal/Fritak-og-innpasning Avgrensning på noen emner Enkelte emner har opptaksavgrensninger, jf. definerte forkunnskapskrav i emneomtalene. Godkjenning av bacheloremne Inntil 10 studiepoeng med emne fra bachelornivå kan, etter søknad, bli godkjent som del av mastergraden, dersom veileder for masteroppgaven din anbefaler dette for å styrke den faglige profilen knyttet til oppgaven. Normalt gjelder slik godkjenning emne på 3. års bachelornivå. Videre kan ikke obligatoriske emne fra det bachelorstudiet som er grunnlag for opptaket, godkjennes. Godkjenning av praksis (emnekode 4320) Studenter som kan dokumentere relevant praksis, kan søke om å få dette godkjent med inntil 30 studiepoeng for minst ett års arbeid mot grundig dokumentasjon og rapportering, eventuelt attest fra arbeidsgiver. Med relevant praksis er ment arbeid som er direkte relevant for mastergradsoppgaven. Hva som er relevant (innhold, omfang, og kvalitet må vurderes), blir avgjort ved faglig vurdering ved instituttet og må godkjennes av dekan. Det er en forutsetning at det er mer enn rent rutinepreget arbeid. Slik praksis må være avsluttet og godkjent før innlevering av mastergradsoppgaven.

Studieprogrammet består av en 60 studiepoengs masteroppgåve og 60 studiepoeng emne. Det er bare naturvitskaplege metoder som er obligatoriske. Første studieåret har studentane ulike emner, og i det andre året arbeider ein med masteroppgaven. En kan velge mellom ulike emner innen botanikk, mikrobiologi, genetikk, bioteknologi, økotoksikologi, GIS, økologiske metodar, geologi og grunnvatn. En kan også velge særpensum eller rettleia oppgåve der studentene får mulighet til å gå dypere inn i problemstillinger som ligger opp mot masteroppgaven eller litt ved siden av masteroppgaven utan å overlappe.

Delar av studiet kan kvalifisere for undervisning i videregående skole i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning.

Internasjonalisering

Innanfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Det finst samarbeidsavtaler og finansieringsordningar for dette (for eksempel Erasmus og Nordpluss), som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere NB! Ved mange av institusjonene er det et karakterkrav for å bli godtatt som student.

Arbeids- og læringsformer

Praktisk undervisning
Studieprogrammet legger stor vekt på laboratorie- og feltorientert undervisning. Det blir også satt krav til selvstendig arbeid frå studentene sin side, da undervisninga i utstrakt grad er basert på presentasjonar, oppgåveløsninger og problembasert læring.

Periodisert undervisning
Hvis mulig blir undervisningen i de enkelte emnene basert på ukesmoduler. Studiemateriall blir lagt ut på nett med passordvern.

Fravær
Gyldig fravær (sykemelding) inntil 20% fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20% vil ikkje studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/laboratoriekurset neste gang det blir sett opp.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentral gjennom heile studiet. Dette gjør at studentene får både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å vere forberedt til arbeidslivet eller videre studium. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se emneomtaler).

Vurderingsformer

Mastergradsemnene får egen karakter som blir ført på vitnemålet. De fleste emner har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form av praktisk prøve eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller labrapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse vurderingsformene vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal ha etter endt masterløp. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene.

Det inngår også to munntlige presentasjonar i masterløpet (progress 1 og 2). Her skal studentane legge frem oppgavene sine i et fora som består av faglig personal og masterstudenter.

Etter at mastergradsoppgaven er levert og vurdert, blir det en muntlig sluttprøve knyttet til oppgaven. Karakteren på mastergradsoppgaven blir justert ved den muntlige prøven, og en samlet karakter blir ført på vitnemålet.

Studenter som legger opp særpensum blir eksaminert i dette under sluttprøven. For disse blir det gitt en selvstendig karakter som blir ført på vitnemålet.

I tillegg til mastergradsoppgava blir sluttprøvene for mastergradsemnene evaluert individuelt ved ekstern sensor sammen med veileder ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag.

Det kan forekomme mindre endringer i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.