220 662 Naturfag, nettbasert årsstudium

Innledning

Verden står i dag overfor store menneskeskapte miljøproblemer og mange av de viktigste avgjørelsene i fremtiden vil være basert på grunnleggende kunnskaper innen realfag. Det er derfor stort behov for naturfagkompetanse. Årsstudiet i natur og miljø gir en teoretisk og praktisk innføring innen viktige felt som generell kjemi, grunnleggende biologi, inkludert artsdannelse og artslære (zoologi og botanikk), matematikk, geologi og klima. Studiet gir således studentene en bred innføring i naturkunnskap. Et emne gir også inngående kunnskap om vannforsyning og grunnvann.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet passer for studenter med generell interesse for natur og miljø. Videre kan årsstudiet gå inn som del av bachelorstudium i økologi og naturresurser eller forurensing og miljø. Studiet er også relevant for lærere som ønsker kompetanse i naturfag.

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studiet gir grunnleggende kunnskaper om klima, geologi, biologi, økologi, matematikk og kjemi. Studenter med fullført årstudium i natur og miljø skal ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap for å kunne jobbe med problemstillinger som krever breddekunnskap innen økologi og natur-/ ressursforvaltning. De vil ha kjennskap til abiotiske og biotiske prosesser og mekanismer i både det akvatiske og det terrestriske miljø.

Studiet er tverrfaglig og gir studentene grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement for problemstillinger og utfordringer knyttet til natur og miljø.

Årsstudiet danner faglig grunnlag for videre studier på bachelor- og mastergradsnivå.

Læringsutbytte

Etter fullført årsstudium skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

  • Kunnskap om generell biologi og biologiske prosesser
  • Kunnskap om vanlige plante- og dyrearter i norsk natur
  • Forståelse av grunnleggende matematikk og spesielt matematikk som knyttet til sentrale prosesser i biologi, økologi, kjemi, geologi og klimalære.
  • Kjennskap til geologiske prosesser og hvordan disse prosessene har formet landskapet
  • Kjennskap til ulike faktorer som kan påvirke klimaet
  • Kjennskap til miljøproblemer forårsaket av antropogene utslipp til atmosfæren
  • Kunnskap om generell kjemi og sentrale kjemiske prosesser og beregninger

Ferdigheter:

  • Kunne artsbestemme ca.400 arter innen botanikk og ca.400 arter innen zoologi
  • Kunne identifisere vanlige norske mineraler og bergarter
  • Kunne utføre enkle kjemiske analyser på laboratoriet

Generell kompetanse:

  • Ha grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innenfor de relevante fagområdene
  • Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, både til allmennheten og innenfor faglige sammenhenger

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Årsstudium i naturfag - nettbasert
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
4014N Biologi og miljø (nettbasert) 10,00 V 10  
4006N Klima, energi og miljø (nettbasert) 10,00 V 10  
4016N Vitenskapsteori og natursyn (nettbasert) 10,00 V 10  
4105N Økologi (nett- og samlingsbasert) 10,00 V 10  
4015N Botanikk og zoologi (nettbasert) 10,00 V   10
4009N Geologi og landskap (nettbasert) 10,00 V   10
4100N Matematikk for økologar (nettbasert) 10,00 V   10
4259N Støy og luftforurensning (nett- og
samlingsbasert)
10,00 V   10
4101N Generell kjemi (nettbasert) 10,00 V   10
4400N Generell og organisk kjemi (nettbasert) 15,00 V   15
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Det samlings- og nettbaserte studiet går over ett år, og er satt sammen av 7 emner, 3 emner i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret. Alle emner kan tas enkeltvis, og studiet kan tas på deltid. I vårsemesteret kan studentene velge mellom 4101N Generell kjemi (10 ECTS) og 4400N Generell og organisk kjemi (15 ECTS).

Internasjonalisering

Ikke aktuelt for dette studiet.

Arbeids- og læringsformer

Studiet er nettbasert, og består i stor grad av selvstudium. Forelesninger og studiemateriale vil være tilgjengelige via læringsplattformen Fronter. I Fronter vil det også være forum for studentsamtaler og informasjonsutveksling. Studentene blir også fulgt opp under studieløpet med arbeids- og læringsformer som inkluderer obligatorisk felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt- og seminaroppgaver. Felt- og laboratorieundervisningen blir konsentrert til en eller få samlinger innen hvert emne. De ulike arbeids- og læringsformene er omtalt i de enkelte emneomtalene.

Fravær på inntil 20 % fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20 % vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt-/lab- kurset neste gang det blir satt opp.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentralt gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til å ta i bruk kunnskapen etter endt studium. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se emneomtaler for mer informasjon).

Vurderingsformer

De fleste emnene har en slutteksamen. Flere emner har også en underveisvurdering i form av praktisk eller skriftlig prøve. I flere emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse formene for vurdering vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal ha etter fullført studium. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Mona Sæbø <Mona.saboSPAMFILTER@hit.no>,Helga Veronica Tinnesand <helga.v.tinnesandSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Helle Friis Knutzen - 02.01.2014