Innledning

Bachelorstudiet i gass- og energiteknologi gir en bred innføring i prosessteknologi med fokus på gass og energitekniske emner. Studiet gir kompetanse i design av kjemiske prosessanlegg, gasskraftverk og anlegg for gassrensing. Det legges vekt på energiutnyttelse, helse, miljø og sikkerhets (HMS) betraktninger i slike anlegg. I studiet benyttes standard industri programvare til dimensjonering og optimalisering av kjemiske prosesser. Etter endt studium skal kandidaten kunne se sammenhengen mellom de fagdisiplinene som påvirker prosessanleggets oppbygning og virkemåte.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2011 og tidligere, vises det til studie- og fagplaner for aktuelle studieår.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen.

Målgruppe og opptakskrav

Relevant yrkesfaglig videregående med læretid i bedrift og fagprøve/svenneprøve eller

Relevant yrkesfaglig/svennebrev etter 3-årig skole med minst 12 mnd praksis etter fagbrev.

Oversikt over relevante fagbrev:
http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Slik-soeker-du/Lokalt-opptak/Y-vei-opptaksregler/Kjemi

Mål for studieprogrammet

Målet for studieprogrammet Gass- og energiteknologi er at kandidaten kan utarbeide flytskjema, dimensjonere utvalgte prosessenheter, optimalisere energiutnyttelse og utføre HMS vurderinger i prosessanlegg. Kandidaten kan gjøre økonomiske betraktninger for å oppnå en lønnsom prosess. Kandidaten kan bruke standard industri programvare for å designe og optimalisere kjemiske prosesser med hensyn til energiutnyttelse og økonomi.

Kandidaten kan samarbeide med andre personer innen egen fagdisiplin så vel som personer i andre fagdisipliner, og kunne kommunisere både muntlig og skriftlig, og forstå og gjøre bruk av det fagspråk som karakteriserer egen fagdisiplin.

Etter studiet kan kandidaten fortsette på et masterstudium, men dette forutsetter at kandidaten velger Matematikk III som valgemne.

Kandidaten er etter endt studium kvalifisert for stillinger innen offshore, prosessindustri, stykkproduserende industri, næringsmiddelindustri, HMS, rådgivende ingeniørfirmaer, stat og kommune, forskningsinstitusjoner, undervisning, salg og markedsføring.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag Gass- og energiteknologi skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, fysikk, statistikk, økonomi, prosjektmetodikk, informasjon og kommunikasjonsteknologi ( IKT) og HMS, og kan integrere disse elementene i ingeniørfaglige problemløsninger.

- Kandidaten har basiskunnskaper i grunnleggende kjemi og prosessfag innebefattende generell og organisk kjemi, termodynamikk, energi og materialbalanser, fluidmekanikk, separasjonsteknikk og prosessdesign.

- Kandidaten har fordypning innen gass- og energitekniske emner med vekt på prosessdesign og optimalisering av prosesser med hensyn på miljø, økonomi og energiutnyttelse.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskap i bruk av simuleringsprogrammer som Aspen HYSYS og Fluent.

- Kandidaten har kjennskap til forskriftsmessig håndtering av kjemikalier og kunne benytte HMS data.

- Kandidaten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemi- og prosessfagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske løsninger.

- Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og gjennom praksis.

- Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen gass- og energitekniske emner.

Ferdigheter

- Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse gass- og energitekniske problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene.

- Kandidaten kan arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av eksperimenter og ingeniørfaglige prosjekter.

- Kandidaten kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen kjemisk analyse og separasjonstekniske metoder.

- Kandidaten kan anvende dataverktøy som ASPEN HYSYS til å planlegge, størrelsesberegne og optimalisere kjemiske prosesser, og Fluent til å studere fluidenes strømningsmønster.

- Kandidaten kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling skriftlig og muntlig.

- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter.

Generell kompetanse

- Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.

- Kandidaten kan formidle faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.

- Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) KJY1112 Generell- og organisk kjemi 10,00 O 10           FY1012 Teknisk realfag I 10,00 O 10           PRG112 Prosjektmetodikk, IKT-verktøy og økonomi 10,00 O 10           KJ2612 Energi- og materialbalanser 10,00 O   10         FY1212 Business Communication 10,00 O   10         FY2012 Teknisk realfag II 10,00 O   10         FB1012 Matematikk I 10,00 O     10       FB3112 Statistikk og fysikk 10,00 O     10       KJ3112 Fysikalsk kjemi 10,00 O     10       FB2412 Matematikk II 10,00 O       10     KJ2512 Fysikk og kjemi 10,00 O       10     KJ4112 Separasjons- og varmeteknikk med HYSYS og lab. 10,00 O       10     KJ5012 Prosessdesign 10,00 O         10   KJ3012 Fluidmekanikk 10,00 O         10   FB6115 Tverrfaglig prosjektarbeid 10,00 O           10 PRH612 Bacheloroppgave 20,00 O           20 Sum: 30 30 30 30 20 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner i 5. semester Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) FBV5012 Matematikk III 10,00 V         10   KJ5312 Gass, kraft og varme 10,00 V         10   FBV5312 Entreprenørskap 10,00 V         10   FB5112 Studentbedrift 20,00 V           20 Sum: 0 0 0 0 40 20 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

TILLEGGSOPPLYSNINGER FBV5006 Matematikk III anbefales for studenter som ønsker å fortsette studiene videre til mastergrad i teknologiske fag. Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner ved HiT og ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. DET TAS FORBEHOLD OM ENDRINGER I FAGPLANEN UNDERVEIS.

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Fagplanen er basert på fordeling av emner i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning FOR 2011-02-03.

Tilleggsopplysninger:

Studenter som velger Studentbedrift anbefales å ta emnet Entreprenørskap i 5. semester.

Matematikk III kreves for studenter som skal søke opptak til mastergrad i teknologiske fag.

Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner. Emner kan være avlagt ved HiT eller ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at valgemnene som velges tilfredsstiller læringsutbyttet for studieprogrammet.

Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er oppmeldt minimum 10 studenter.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Internasjonalisering

Fakultet for teknologi vektlegger kandidatens mulighet for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Ingeniørutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har fakultetet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til internasjonale nettverk og bilaterale avtaler. Vi har samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Tyskland, Ukraina, USA, Kina, Nepal, Sri-Lanka. Studentene i bachelorprogram ved ingeniørutdanningen kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet ett eller to semester.

Studieopphold i utlandet anbefales i 4. og/eller 5. semester.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høgre utdanning, ha god progresjon i studiet og oppnådd gjennomsnittkarakter tilsvarende C eller bedre.

Arbeids- og læringsformer

I undervisningen benyttes ulike arbeids og læringsformer: Klasseromsundervisning, laboratorieundervisning, samt bruk av dataverktøy. Bachelorutdanningen ved Fakultet for teknologiske fag er prosjektorientert. Det vil si at en del emner undervises som prosjekt eller har prosjekt som en del av et større emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Det legges også opp til ekskursjoner til nærliggende industri og besøk av gjesteforelesere som har erfaring fra næringslivet.

Forholdet mellom teori/praksis

Bacheloroppgaven skal forankres i kandidatens undervisningsemner de fem foregående semestrene. Kandidatene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en ingeniørfaglig problemstilling. Dette arbeidet skal vise kandidatenes evne til å jobbe selvstendig i team. Det er spesielt viktig at oppgaven ses i et helhetsperspektiv. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Det er mulig å velge Studentbedrift istedenfor en teknisk bacheloroppgave. Her får kandidaten utviklet evner innen innovasjon og entreprenørskap. I studentbedrift skal kandidaten utvikle og realisere en forretningsidé, starte, drive og avslutte en bedrift.

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift § 1). I bachelorstudiet i ingeniørfag benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, prosjekter, laboratorieoppgaver og innleveringer.

Beskrivelse av vurderingsformene og vurderingskriteriene framkommer i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.