Innledning

St. meld. nr. 40 (2001-2002) ” Om barne og ungdomsvernet” hadde som mandat å utrede ” korleis ein kan utvikle hjelpetiltak og til dømes styrkje fosterheimar og førebyggjande tiltak i familiane og i barn og familiar sine nærmiljø”.
Ulike tiltak innen Helse og sosialsektoren knyttet til foreldreveiledning har siden vokst fram, og det er særlig innføring av ulike veiledningsprogram hovedsakelig med røtter fra USA som er blitt iverksatt i Norge. Aktuelle programmer er bl.a., PMT (Parent Management Training), Webster Stratton, ICDP (International Child Development Programme, WHO) og Marte Meo programmet (Nederland) Programmene har hovedfokus på adferd hos foreldre/omsorgspersoner. Programmene er knyttet til autorisasjon og anvendes stort sett som behandlingsprogram i spesialisttjenesten. Et unntak er Foreldreveiledningsprogrammer særlig rettet mot helsesøstre i feltet som gjennomføres som tiltak mellom fylkeslege, fylkesmann og lokale helsesøstre i Norge.

En stor utfordring knyttet til anvendelse av foreldreveiledningsprogrammer er hvor godt faglig forankret de er i empirisk teori og forskning. Feltets kompetanse til å gjenkjenne samspills- og tilknytningsforstyrrelser er avgjørende, og erfaring viser at denne kompetansen kunne vært bedre i førstelinjetjenesten. Særlig innen fosterhjemsomsorgen er det et stort potensial både for observasjonskompetanse og samspillstreningskompetanse. Undersøkelser blant tidligere studenters kompetansebehov etter endt utdanning, og erfaringer fra Fylkesnemda for sosiale saker, viser også at kompetanse om samspill og tilknytning etterspørres.

Barne- og likestillingsdepartementet angir spesielt tiltak overfor barn med rusmiddelmisbrukende foreldre og/eller psykisk syke foreldre som satsingsområde, og viderefører oppmerksomheten rettet mot familieveilednings programmer.
Stortingsmelding nr. 40 (2001 - 2002) ”Om barne- og ungdomsvernet” understreker kompetansebehovet på områder som fysisk, psykisk og seksuelle overgrep mot barn.

Bakgrunn
Førsteamanuensis Kari Killèn ved forskningsstiftelsen NOVA, har gjennom et forskningsprosjekt om tema tilknytning funnet at temaet bør tydeliggjøres og gjøres mer tilgjenglig for helse- og sosialarbeidere. Det er både viktig og nødvendig å kunne anvende denne type kunnskap innen kurativt og forebyggende arbeid. Denne type kunnskap adresserer et annet kunnskapsnivå enn det ytre atferdsnivået, nemlig barnets selvutvikling på et indre strukturelt nivå og hvordan denne påvirker interaksjonen med omsorgsgiver. Barn blir ikke bare ”utsatt” for sine oppdrageres atferd, de er selv med på å påvirke samspillet gjennom sin personlighets- og tilknytningsutvikling. Slike perspektiver er hensiktsmessige når det gjelder tiltaksplanlegging som f.eks. fosterhjemsplassering og samarbeid med annen linjetjenesten ved diagnostisering. Videreutdanningen vil videreutvikle deltakernes Bachelor kompetanse med uviklingspsykologisk kunnskap som går utover det mange av de nevnte foreldre veiledningsprogrammene vektlegger. Deres fokus er primært på atferd og interaksjon som kan beskrives på et ytre plan, men det trenger ikke å være noen motsetning her da begge typer perspektiv kompletterer hverandre.

Innen utviklingspsykologien har området tilknytning vært et av de mest vitale forskningsområdene i flere tiår. Ikke minst har kunnskapsnivået hevet seg kraftig etter at den empiriske forskningen på 1970–tallet påviste og dokumenterte spedbarnets kompetanse på en helt ny måte gjennom videoopptak og nøyere studier av tidlig samspill. Dette åpnet for en integrasjon av nyere spedbarnsempiri med det opprinnelige og mer teoretiske og terapeutiske tilknytningsbegrepet som John Bowlby innførte på 1950-tallet. Senere har forskere som Ainsworth og Crittenden bidratt til å gjøre tilknytningsforskningen ytterligere mer relevant for praksisfagene. Spedbarnsforskeren Daniel Stern har på en ypperlig måte bygget bro mellom teori og praksis gjennom sin forskning. I Norge er det særlig R_BUP som har satt fokus på tidlig tilknytning og intervensjon. Forskere ved NOVA ved Karin Killèn og Trine Klette har de siste årene vært viktigere bidragsytere.

Å øke kompetansen om tilknytnings- og utviklingspsykologi for de som arbeider med barn og unge vil komme utsatte barn direkte til gode gjennom bedre vurderinger og mer kompetente tiltak.
Et par konkrete eksempler på nytten av økt kunnskap om tilknytningsforstyrrelser hos barn:
• Å oppdage og påvise en reaktiv tilknytningsforstyrrelse hos et barn på to år som trenger fosterhjem kan være avgjørende for om fosterforeldrene er klar over og forberedt på de spesielle og store utfordringene dette vil innebære i den daglige omsorgen. For eksempel kan veiledning og evt. terapi være en naturlig del av ”tiltakspakken” for å unngå fosterhjemssprekk.
• En annet praktisk problemstilling: Hva er likhetene og ulikhetene mellom ADHD, Asperger og Reaktive Tilknytningsforstyrrelser?

Praksisfeltet vil ved et slik studium bli stimulert faglig på en verdifull måte og bidra til viktige og utfyllende perspektiv på barns utvikling for de faggruppene studiet er designet for.

Målgruppe og opptakskrav

Videreutdanning i samspill og tilknytning mellom barn og foreldre/omsorgspersoner er et tilbud til fagpersoner som ønsker bedre kunnskapsgrunnlag om tilknytning og samspill, og innføring i aktuelle metoder for egen handlingskompetanse gjennom fokus på ulike verktøy, Det vektlegges særlig kompetanse i å observere, gjenkjenne og forstå ulike former for samspill og kunne gjøre en kvalifisert vurdering av endringsmuligheter..

Målgruppe er primært personer med yrkeserfaring innen arbeid med barn- og unge i risikosonen for samspills- og tilknytningsforstyrrelser.

Opptakskrav er formalkompetanse på bachelornivå primært innen helse-, sosial- eller pedagogikk feltet, og minst 2 års dokumentert yrkeserfaring innen arbeid med barn- og unge i risikosonen for samspills- og tilknytningsforstyrrelser.

Personer med annen kompetanse kan vurderes særskilt.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan tilknytning og samspill i nære omsorgsrelasjoner former og påvirker utviklingsforløpet hos barn og unge med tanke på deres selvutvikling og interaksjonsstil. Fokus er både på kunnskap og forståelse for gode utviklingsforløp, og utviklingsforløp hvor barn utvikler destruktive samspillsmønster med sine nære omsorgspersoner. Studiet vektlegger utvikling av handlingskompetanse gjennom utvikling av ulike verktøy.

Det vektlegges særlig utvikling av kompetanse i å observere, gjenkjenne og forstå tilknytningsatferd, og kunne gjøre en kvalifiserende vurdering av endringsmuligheter for barn og nære omsorgspersoner

Læringsutbytte

Hensikten med studiet er at studentene etter avsluttet studium skal kunne

· Analysere samspill og sette dette i sammenheng med utvikling av tilknytning

· Teoretisere over samspill og tilknytning som fenomen med utgangspunkt i relevant teori og forskning

· Kunne utvikle handlingskompetanse for vurdering av hjelpetiltak

· Utvikle kunnskap om tiltak for å bedre samspillet, og derigjennom tilrettelegge for en god tilknytningsprosess.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng som bygger på Bachelorkompetanse primært innen helse-, sosial- eller pedagogikkfeltet.
Studiet er organisert med emner/samlinger på deltid over 1 år.

Oversikt over studiet;

HØSTSEMESTERET 15 STUDIEPOENG	VÅRSEMESTERET 15 STUDIEPOENG
Emne 1 Utviklingspsykologi i et relasjonelt perspektiv 5 studiepoeng	Emne 4. Praktisk trening i ulike kartleggingsverktøy 5 studiepoeng
Emne 2. Kliniske vurderinger av samspill og tilknytning 5 studiepoeng	Emne 5. Intervensjon mot ulike målgrupper. 5 studiepoeng
Emne 3. Aktuelle kartleggingsverktøy 5 studiepoeng	Emne 6 Avslutningsforelesning, oppsummering, eksamen 5 studiepoeng

.

Studiet er organisert i 6 emner med samlinger over 3 dager. Hvert semester utgjør 15 studiepoeng. Hvert emne er bygget opp med både teoristudier og ferdighetstrening for å utvikle handlingskompetanse for endringsarbeid.

Progresjonene i studiet følger emnenes oppbygging og organisering. Det legges vekt på bruk av arbeids- og læringsformer som rollespill og video, og deler av disse prosessene vil være nærværspliktige.

Emne 1.

Utviklingspsykologi i et relasjonelt perspektiv

Emnet har som mål å gi bakgrunn for å forstå samspill(interaksjon)- og tilknytning inn i en utviklingspsykologisk ramme. Emnet starter med en innføring i historiske og sentrale utviklingspsykologiske begreper, og går videre til den moderne og empiriske spedbarnspsykologi som utviklet seg på 1960-tallet. Videre trekkes linjene mot de sentrale utviklingsteoretikerne Stern og Bowlby. Bowlby regnes som tilknytningspsykologiens grunnlegger.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold: Hovedtrekkene i tilknytningsteorien presenteres og det trekkes linjer inn i det kliniske feltet.

Emnet behandler avslutningsvis temaet graviditetens psykologi med vekt på hvordan samspill og tilknytning kan brukes som forståelsesramme for den psykologiske prosessen som senere skal foregå mellom foreldre og barn.

Arbeids- og læringsformer:

Forelesning, Gruppearbeid.

Emne 2.

Kliniske forstyrrelser i samspill og tilknytning

Målet for emnet er å gi en teoretisk innføring i hvordan forstyrrelser i samspill og tilknytning har konsekvenser for barns utvikling i forhold til relasjonelle vansker, emosjonelle vansker og atferdsvansker. Forskjellen mellom uttrygge tilknytningsmønstre og de kliniske tilknytningsforstyrrelsene med diagnosekategorier vil bli belyst.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold:

Kliniske tilknytningsforstyrrelser

Hvordan oppstår de? Hvordan påvirker ulike problemområder hos foreldrene som rusmisbruk, vold, psykiske lidelser som f.x. tunge depresjoner, bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser, osv., eller generell omsorgssvikt barnas tilknytning til foreldrene?

Uttrygge tilknytningsmønstre vs. kliniske tilstander. Skille mellom klassifikasjonssystemet og diagnosene. Diagnosekategoriene for tilknytningsforstyrrelser. Hva skiller tilknytningsforstyrrelser fra ADHD

Arbeids- og læringsformer

Forelesning, Grupper, Videomateriale, Metodemateriale,

Introduksjon av veileder

Emne 3.

Praktisk anvendelse av kartleggingsverktøy

Metode for å oppdage og arbeide med relasjoner der det er forstyrrelser i samspill og tilknytning

Målet i dette emnet er å gi studentene en innføring i ulike metoder som kan være nyttige i arbeid med å oppdage og arbeide med relasjoner der det er forstyrrelser i samspill og tilknytning, eller der det er risiko for å utvikle sike vansker.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold: Teoretisk innføring i metoder som grunnlag for emne 4, der det trenes på anvendelse av metodene i praksis

Arbeids- og læringsformer

Forelesning, gruppearbeid, video.

Emne 4.

Praktisk trening i ulike karteleggingsverktøy.

Målet med emnet er at studentene skal få trening i å anvende metoder for å analysere, vurdere og forstå den informasjon ulke kartleggingsverktøyet gir.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold:

Bruk av metoder fra emne 3, og analytisk forståelse av det materialet studentene har samlet.

Arbeids- og læringsformer

Gruppearbeid, video, Veiledning, Forelesning

Emne 5.

Intervensjon mot ulike målgrupper

Målet med emnet er å få kunnskap om spesielle problemområder og tilnærmingsmåter knyttet til det å være fosterbarn og eldre barn.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold er teori og forskning om barn i fosterhjem og kunnskap om tilnytningsskader, og veiledning rettet mot fosterforeldre med barn som har tilknytningsforstyrrelser. Det settes også fokus på tilknytningsproblematikk hos eldre barn, gjenkjennelse og endrings- potensialet

Arbeids- og læringsformer:

Gruppearbeid, Video, Forelesning, Veiledning.

Emne 6

Avslutningsforedrag, oppsummering og eksamen

Målet med dette emne er å oppsummere, analysere og integrere kunnskap om tilknytning og

samspill til egen erfaring og egen handlingskompetanse.

Omfang: 5 studiepoeng

Innhold:

Refleksjon og oppsummering av studiets teoretiske og praktiske nytte i arbeid med tilknytningsatferd mellom barn og foreldre. Individuelt framlegg av eget materialet.

Arbeids- og læringsformer:

Forelesning, Gruppearbeid, Veiledning

Internasjonalisering

Studiet må sees i sammenheng med Høgskolen i Telemark sine strategier for internasjonalisering.

Arbeids- og læringsformer

Studiet baserer seg på følgende læringsformer: Forelesning, gruppearbeid, videotrening og veiledning.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet veksler mellom teoretisk innføring og praktisk trening basert på anvendt teori og egenerfaring.

Vurderingsformer

Studiet har tre vurderingsoppgaver.

Emnekode: 855VUR1 Vurderingsoppgave 1: Tilknytningsteori
Beskriv sentrale begrep innenfor tilknytningsteori, og drøft dem i lys av barnets samspillserfaringer. 5 studiepoeng

Omfang: ca. 1500 ord + - 10 %
Individuell besvarelse

Emnekode: 855VUR2 Vurderingsoppgave 2: Vurdering av samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner
Velg en problemstilling innenfor tema samspill og tilknytning. Problemstillingen skal belyses og drøftes med utgangspunkt i video opptak, beskrivelse av case eller ren teori.
15 studiepoeng.

Oppgaven er etter fritt valg enten individuell, eller i gruppe med inntil 3 personer. Er det en gruppeoppgave, skal oppgaven utvides til 6000 ord.

Omfang individuell oppgave 5000 ord + - 10 %.
Omfang gruppeoppgave 6000 ord +/- 10 %

NB! Alle private opptak må følges av et informert skriftlig samtykke, hvor det må beskrives hvordan videoen skal anvendes.

Emnekode: 855VUR3 Vurderingsoppgave 3: Prøveforelesning - samspill og tilknytning
Individuell prøveforelesning på ca. 20 min, Forelesningen skal være knyttet til innhold i vurderingsoppgave 2 og tilknytnings- og samspillsteori. 10 studiepoeng.

Oppgaven følger HIT’s mal for oppgaveskriving.

Vurderingsordninger:

Vurderingsoppgave	Vurderingsordning	Vurderingsform	Frist
Vurderingsoppgave 1	Individuell skriftlig besvarelse. Omfang: ca. 1500 ord	Bestått/ikke bestått	mellom første og andre samling
Vurderingsoppgave 2	Individuell/gruppe skriftlig besvarelse Omfang: Ca 5000/6000 ord Evnt. Innlevering av video/CD	Graderte karakterer	Ved avslutning av vårsemester
Vurderingsoppgave 3	Individuell prøveforelesning Ca. 15 minutter	Bestått/ikke bestått	Ved avslutning av vårsemester

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	Nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Det vises for øvrig til forskrift av 15.12.05 om eksamen og studierett ved Høgskolen i

Telemark http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20051215-1651.html

Krav til nærvær:

Deler av studiet vil ha krav til 75 % nærværsregistrering. Oppfylt nærvær vil være forutsetning for semesterkarakter. Nærmere beskrivelse av hvor nærværsregistreringen er lagt vil framkomme i emneplan for studiet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.