Innledning

Gjennom studiet i sosialpedagogikk, skal studentene skaffe seg kunnskap om- og få innsikt i holdninger som trengs for å kunne samarbeide og ta ansvar for medmennesker. Av den grunn settes pedagogikken inn i en bred sosial og sosiologisk sammenheng.

Sosialpedagogikk dreier seg derfor ikke bare om kunnskapsoverføring og oppdragelse i snever forstand,- men også om sosiale prosesser med sikte på både personlig og samfunnsmessig utvikling. Det er naturlig å legge vekt på mellommenneskelige situasjoner og prosesser - f.eks. gruppearbeid, samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsing - slik samfunnsutviklingen er i dag. Behovet for selvinnsikt og forståelse av sosiale relasjoner mellom mennesker vokser i dagens samfunn,- og derfor er sosialpedagogiske problemstillinger aktuelle i mange livs- og yrkessituasjoner.

Studentene i sosialpedagogikk skal derfor i løpet av studiet ta opp sentrale verdispørsmål i vår tid der menneskeverd, likeverd og personlig integritet står sentralt. For at studentene - gjennom hele studiet - skal kunne foreta selvstendige og kritiske vurderinger i relasjon til disse verdispørsmålene, vil det være et ledende prinsipp at teori og praktiske erfaringer, så langt det er mulig, skal integreres.

Dette kan skje gjennom valg av arbeidsmåter og praktiske aktiviteter der studentenes egne erfaringer utnyttes,- og ved at studiet trekker inn faglig innsikt og erfaring fra andre personer, instanser og institusjoner utenfor studiemiljøet. Det avgjørende her er at valg av lære- og arbeidsstil leder direkte inn i konkrete sosialpedagogiske oppgaver. På den måten skal studentene etter endt studium ha utviklet:

• forståelse av samspillet mellom individ -, gruppe-, samfunn og av faktorer som virker inn på oppvekstvilkår og mellommenneskelige forhold.

• selvinnsikt og forståelse av sosiale forhold mellom mennesker som arbeider med å løse felles oppgaver.

• evnen til å kunne samarbeide og lede i et deltakerperspektiv.

• egne holdninger og forutsetninger for samarbeid, samspill og ledelse.

• evnen til å ta initiativ til og ta del i tiltak som kan forebygge sosiale og personlige problemer i hjem, barnehage, skole, fritid og arbeidsliv.

• kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innen de sosialpedagogiske problemområder.

Innhold

Studiet i sosialpedagogikk påbygningsenhet er organisert i to moduler, hver på 15 studiepoeng. Hovedvekten legges på den individuelle og sosiale utviklingsprosessen der det nære oppvekst- og livsmiljøet er referanseramme. Hver modul er delt inn i to hovedemner.

Målgruppe og opptakskrav

Må ha gjennomført 30 studiepoeng sosialpedagogikk eller tilsvarende.

Mål for studieprogrammet

Hovedemne 4: Prosjektarbeid/utviklingsarbeid: Målsettingen i studiet vektlegger handlingsaspektet, og et praktisk prosjektarbeid vil i stor grad fremme denne delen av målsettingen, samtidig som det vil være med på å problemorientere studiet. Prosjektarbeidet skal til vanlig være et samarbeidsprosjekt.

Læringsutbytte

.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieplan Sosialpedagogikk påbygging Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 30SOSP2 Sosialpedagogikk påbygging 30,00 O 15 15 Sum: 15 15 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Internasjonalisering

.

Arbeids- og læringsformer

Organisering

Det vil bli lagt vekt på varierte arbeidsformer i studiet:

• deltakelse i forelesninger
• selvstendig- og gruppestudium av faglitteratur
• seminar og gruppediskusjoner
• arbeid med oppgaver - individuelt og i gruppe
• utføring av prosjekt og deltakelse i eventuelle kurs og ekskursjoner.

Grunnenheten i sosialpedagogikk har et innføringsseminar over temaet prosesser og samarbeid i grupper. Kurset skal være en forberedelse til arbeidet i grupper og hjelpe studentene til å bli kjent med hverandre.

Forelesninger:

Det blir forelest over sentrale sosialpedagogiske emner.

Forelesningene knyttes til emnene i fagplanen, men vil neppe dekke alle. Derfor må noen av delemnene i første rekke gjennomarbeides i gruppemøter og ved individuelle studier. Obligatorisk frammøte vil framgå av semesterplanene.

Vurderingsformer

Hver modul gis en karakter. Det gis en samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må være bestått for at det skal gis en samlekarakter for begge modulene. Ved karakterulikhet veier modul 2 sin karakter mest.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.