Innledning

Folkemusikk 1 er første året i Bachelorgraden i folkemusikk.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse (sjå krav for å bli vurdert på bakgrunn av realkompetanse). Det er ønskjeleg at søkjarar har musikkbakgrunn / -erfaring.

Mål for studieprogrammet

Hovudmål for studiet er at studentane utviklar ei forståing for den rike variasjonen i form og funksjon som vi har innan den norske folkemusikken. Ein vil drøfte kjernematerialet utifrå eit vidt fagleg perspektiv, der musikkfaglege, kulturhistoriske og samfunnsvitskaplege synspunkt saman skal danne grunnlaget for studiet. Gjennom studiet skal studentane skaffe seg kompetanse og praksis i å formidle kunnskap om folkemusikken vår. Studentane skal også utvikle song-, spel- og dansekunnskapane sine.

Læringsutbytte

Sjå emneplan.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatorisk emne Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 60FMUS1 Folkemusikk 1 60,00 O 30 30         Sum: 30 30 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Den teoretiske innføringa i norsk folkemusikk har størst omfang i grunnstudiet, men ein prøver å gjere denne innføringa levande ved å bruke tradisjonsberarar som lærarar ved studiet. Den teoretiske fellesdelen har eit omfang på omlag 60 %, medan den praktiske og individuelle delen har eit omfang på omlag 40 %.

Fellesdelen har desse fagområda:

• Tradisjonskunnskap
• Folkemusikken og samfunnet
• Musikkteori
• Hørelære

Individuell / praktisk del:

• Hovudinstrument
• Samspel / biinstrument
• Prosjekt
• Dans

FELLESDEL

TRADISJONSKUNNSKAP

Tradisjonskunnskap er det største emnet i studieplanen. Det skal gje studentane ei oversikt over dei norske folkemusikktradisjonane, både med omsyn til breidda i dei levande tradisjonane og med omsyn til forståinga av dei historiske forholda som har skapt dei. Forståinga av korleis tradisjonsmusikken er skapt i spenningsfeltet mellom impuls og tradisjon, mellom nytt og gamalt, er sentral.

FOLKEMUSIKKEN OG SAMFUNNET

Målet for faget er å gjere studentane i stand til å planleggje, grunngje og vurdere konsekvensar av folkemusikkformidling i ulike samanhengar.

For å kunne gå inn på desse spørsmåla ( kva, kvifor og korleis), må studenten tileigne seg kunnskap om korleis folkemusikkomgrepet har utvikla seg historisk. Dei må vidare setje seg inn i ein del elementære samfunnsfaglege omgrep og teoriar for betre å kunne sjå forholdet mellom folkekulturen og samfunnet og den utøvande (folke)musikaren sin plass innan ulike samfunnsformer og i forskjellige historiske epokar. Den norske og nordiske kulturen skal forståast i ein europeisk / global samanheng. Utifrå dette skal dei på sjølvstendig grunnlag kunne drøfte innhaldet i folkemusikkstudiet og den plassen studiet og folkemusikken har i eit moderne samfunn.

Studentane skal kunne formidle erfaringar frå praktisk arbeid innafor folkemusikk ved å skaffe seg kunnskap om prosjektarbeid og rapportskriving knytt til dette. Dei skal også lære seg ein del elementær kommunikasjonsteori. Studentane skal øve seg i praktisk formidling av folkemusikk ved å arrangere konsertar / kappleik. Studentane skal delta på ein obligatorisk studietur i løpet av skuleåret, for å ta del i og oppleve eit folkemusikkarrangement.

MUSIKKTEORI

Faget skal gje det teoretiske grunnlaget for omtale og analyse av ei folkemusikalsk form.

Faget omhandlar både generelle musikkteoretiske emne og meir spesielle område der det er naudsynt med fordjuping, t.d. tonalitet, form og metrum i folkemusikken og forholdet mellom musikk og dans. Som eit grunnlag i faget ligg eit allment musikkteoretisk omgrepsapparat som skal danne basis for ei meir djuptgåande tilnærming til stoffet. Denne delen må sjåast i samanheng med hørelæra.

Faget går detaljert inn på teoretiske forhold ved våre folkemusikalske former og ved instrumenta som blir brukte. Undervisninga skal drøfte om den vanlege musikkteoretiske bruken av omgrep er tilstrekkeleg for å skildre og forstå dei folkemusikalske formene.

HØRELÆRE

Studentane skal utvikle eit musikalsk medvit og ei forståing for musikalske samanhengar. Faget skal byggje bru mellom eit teoretisk omgrepsapparat og praktisk utøvande verksemd. Studentane skal utvikle evne til aktivt å lytte til musikk, til å kunne oppfatte og gjeve att musikalske element og til tolking av notasjonar.

Sentralt i kunnskapsbyggjinga i faget er opparbeiding av den indre førestellingsevna som gjeld melodiminne, grunntone og metrisk struktur. Denne må utviklast gjennom melodiske og rytmiske øvingar og er ein føresetnad for utvikling av reidskapar til notasjon og tolkning av notasjon. Studentane skal bli i stand til å lese og analysere eit notebilete og til å notere musikk.

Øvingsstoffet vil i hovudsak ha utgangspunkt i tradisjonell norsk folkemusikk, men både det allmenne, det generelle og det meir spesielle ved folkemusikken vil bli handsama. Ulike tema blir omhandla, og desse vil ein arbeide med parallelt.

Ein vil arbeide med forskjellige lytteøvingar, intervalltrening, ulike øvingar i identifisering og attgjeving av melodi og rytmar. Leseøvingar og øving i notasjon gjennom melodiske og rytmiske diktatar vil også vere typiske aktivitetar i undervisninga.

INDIVIDUELL / PRAKTISK DEL

Studentane skal få innsyn i og forståing for ulike sider innan folkemusikkens mange uttrykksformer gjennom ei praktisk tilnærming. Den einskilde studenten skal opparbeide og utvikle eit repertoar med tradisjonell song- og / eller spelmateriale etter rettleiing frå faglærar. Med dette som basis vil det og kunne vere ei utfordring å føre dette vidare gjennom eksperimentering og nyskaping, til dømes gjennom ulike former for samspel.

Det er eit mål å utvikle forståing for det som er kjernen i overføringsprosessen av folkemusikk i ein læringssituasjon, “læring ved herming “ eller “sjå-høre-etterlikne- metoden”.

Studentane får praktisk undervisning og rettleiing i song og på ulike instrument med utgangspunkt i dei norske folkemusikktradisjonane. Det må takast omsyn til kva lærarkreftene ved studiet kan tilby.

Hovudinstrument

Kvar student vel i samråd med faglærar eit hovudinstrument innan dei norske song- og speltradisjonane. I samråd med læraren kan studentane fordjupe seg i ein eller fleire tradisjonar, men alle skal i løpet av studieåret få kjennskap til ulike typar og sjangrar på det instrumentet dei har valt. Studentane skal få erfaring i å bruke ulike kjelder for læring; -læring ved herming, fonogram og noter.

Biinstrument

Studentane skal ha eit tilbod i biinstrument. Undervisninga blir normalt organisert i grupper, og er avgrensa av tilgangen på instrument og lærekrefter.

Samspel

Studentane skal få røynsle i samspel i ulike samansetjingar, m.a. med tanke på konsertar, ulike formidlingsoppdrag og arbeid i lydstudio.

Dans

Studentane skal få eit felles grunnlag for oppleving av dans som sosial samversform. Gjennom tilnærming til dei ulike sjangrane i folkedansrepertoaret skal studentane få eit innnblikk i desse, og få ei djupare forståing av forholdet mellom dans og musikk.

Internasjonalisering

Det er ikkje tilbod om utanlandsopphald i dette studiet.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningsforma er forutan praktisk arbeid med musikk og dans, forelesingar, seminar, ekskursjonar, sjølvstudium, skriftlege heimeoppgåver, prosjektarbeid (formidlingsoppgåver) og gruppearbeid med framlegging. Undervisninga er til vanleg lagt til faste vekedagar gjennom året.

I forelesingane vil ein i nokon grad bruke audiovisuelle hjelpemiddel og ta opp tema til diskusjon. Ein er i stor grad avhengig av aktiv deltaking frå studentane si side. Gruppearbeid er særleg aktuelt i dei ulike formidlingsoppgåvene, men det er og ønskjeleg at studentane organiserer eigne kollokviegrupper.

Alle studentar får kvar 20 timer individuell undervisning på hovudinstrument. Det er høve til å kvalifisere seg for ytterlegare undervisning på hovudinstrument. Dette skjer ved prøvespeling tidleg i første semester. Undervisninga på biinstrument blir organisert i grupper. Samspelgruppene kan ved ein del høve bli organisert av studentane sjølve. Det er ønskjeleg at studentane tek initiativ til å halde huskonsertar. Studentane skal i arbeidet med hovudinstrument få kontinuerleg vurdering og tilbakemelding om framgang frå faglærar.

Ved studiestart blir det arrangert eit intensivkurs i grunnleggjande musikkteori for dei som ønskjer det. Hørelærefaget vil for det meste bli organisert som praktisk gruppeundervisning. Etter første og andre semesteret blir det halde prøver i allmenn musikkteori og hørelære. Desse må godkjennast før studenten kan gå opp til eksamen.

Emne knytt til utforming av problemstilling og gjennomføring av individuell prosjektoppgåve, blir tema i felles teoriundervisning. Studentane vil og få 3 timar individuell rettleiing i høve til prosjektet.

Ved avslutninga av studieåret opnar instituttet dørene for publikum. Studentane presenterer arbeid som er gjort gjennom studieåret, i form av utstillingar, visningar og konsertar. Folkemusikk, årsstudiet, arrangerar ein stor avslutningskonsert.

Vinterkappleik / festival er eit årleg arrangement som er lagt til byrjinga av vårsemesteret. Alle studentane på folkemusikk 1 skal vere med på planlegging og gjennomføring dette arrangementet.

Vurderingsformer

EKSAMEN

Eksamen omfattar studentmappe,ein skriftleg heimeeksamen og ei munnleg prøve / utøving.

Skriftleg, individuell heimeeksamen

• tradisjonskunnskap
• folkemusikken og samfunnet
• musikkteori

Munnleg prøve

Instrumental og vokal utøving (hovudinstrument). Studentane blir prøvd i eit repertoar på ca. 15 min. på hovudinstrumentet.

Prøving i bi-instrument kan etter søknad gå inn som ein del av vurderinga.

Studentane kan velgje bort utøving som del av munnleg prøve. Dei som gjer dette, må i staden gje ein munnleg presentasjon på 30 min over eit emne som er knytt opp mot utøving. Tema blir fastsett av instituttet.

Mappevurdering

Kvar student har ei mappe der arbeid, prøver, innleveringar, faglærar sine vurderingar o.s.b samlast systematisk. Dette materialet skal gje eit bilete av studenten sitt nivå.

Innhaldet i mappa skal vere:

• eit skriftleg arbeid pr. semester i emna tradisjonskunnskap, folkemusikken og samfunnet og musikkteori (tilsaman 6)
• individuell prosjektoppgåve

VEKTING

Dei ulike delane av vurderinga vektas slik:

• skriftleg heimeeksamen 2 (5)
• munnleg prøve /utøving 3
• mappe 5, der individuell prosjektoppgåve utgjer 1,5

OBLIGATORISK FRAMMØTE / ARBEIDSKRAV

I emne med obligatorisk frammøte må ein søkje instituttet om å få vitnemål dersom fråveret i det einskilde emnet er på meir enn 20 %. Søknaden vert handsama etter skjønn.

Det blir gjeve ein karakter på vitnemålet, gradert frå A til F, der A er beste og E er lågaste ståkarakter. Kvart delemne må ha bestått karakter for at hovudemnet skal vere bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.