Innledning

Fagplanen for ”Videreutdanning i aldring og eldreomsorg” ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan og Forskrift for videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember 2005 og andre aktuelle lover og forskrifter. Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles.

Sentrale temaer i studiet er normal aldring, vanlige somatiske og psykiske sykdommer hos eldre, kartlegging, vurdering og behandling av eldres helsemessige utfordringer, helsefremming og rehabilitering, samhandling og organisering av helsetjenestene, kunnskapsbasert praksis og kvalitetsutvikling i praksis.

Bakgrunnen for utvikling av studiet er behovet for å styrke fagkompetansen i forhold til eldre både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Størstedelen av pasienter i norsk helsevesen er eldre. Disse bor hjemme eller i kommunale institusjoner, og de har i tiltakende grad kroniske, komplekse og sammensatte helseproblemer. Den demografiske utviklingen tilsier at det i tiden fremover vil være et sterkt økende antall eldre, spesielt de eldste eldre. Samtidig gjennomføres reformer i norsk helsevesen der stadig mer komplekse tjenestetilbud skal tilbys på kommunalt forvaltningsnivå. Det å ivareta eldres helsemessige og behandlingsmessige behov vil være en stor utfordring både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i de kommende år.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyskoleutdanning som primært arbeider i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Opptak til studiet forutsetter bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie, vernepleie, ergoterapi eller fysioterapi, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, kan etter særskilt vurdering bli tatt opp som studenter.

Det åpnes ikke for privatister i dette studiet.

Mål for studieprogrammet

Hensikten med studiet er å utdanne avanserte fagutøvere innen helsetjenester til eldre. Gjennom studiet skal helsepersonell kvalifiseres til en selvstendig, innovativ og samhandlende klinisk fagutøvelse spesielt rettet mot eldre personer med komplekse helseproblemer. Studentene skal utvikle kompetanse til å samarbeide på tvers av ulike praksisfelt, med andre yrkesgrupper og frivillige medarbeidere for å gi gode helsetjenester til eldre og deres pårørende. Studiet skal bidra til nytenkning om hva som kan fremme helse, mestring, en meningsfull tilværelse og en verdig avslutning av livet. Studiet vil legge til rette for læringsprosesser som utfordrer og videreutvikler studentens faglige kompetanse. Studiet kvalifiserer til arbeid med eldre på alle nivåer i helsetjenester til eldre.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklusnivå i følge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011). Det gjør det mulig å få godkjent videreutdanningen eller deler av denne, ved søknad om opptak til masterprogram ved andre universiteter/høgskoler.

Ved gjennomført videreutdanning i aldring og eldreomsorg skal studenten:

Kunnskaper:

• ha inngående kunnskap i gerontologi og geriatri
• ha inngående kunnskap om forsknings- og fagutviklingsprosessen
• ha bred kunnskap om praksisfeltets ulike behandlingsmetoder
• ha inngående kunnskap om medvirkning, helsefremming og rehabilitering
• ha inngående kunnskap om fagfeltets politiske føringer, organisering og utfordringer

Ferdigheter:

• kunne anvende teoretiske kunnskaper i møte med pasienter, brukere, pårørende og kolleger
• kunne arbeide selvstendig med praktiske, relasjonelle, teoretiske og etiske utfordringer i egen yrkesrolle
• kunne gjennomføre et forsknings- eller fagutviklingsprosjekt under veiledning

Generell kompetanse:

• ha utviklet forståelse og respekt for de eldres livserfaring og livssituasjon og ta utgangspunkt i dette i arbeid med eldre
• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte
• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere helhetlige tjenestetilbud
• kunne bidra til faglig innovasjon og nytenkning

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 987-E1 Koordinerte helsetjenester, somatiske lidelser og geriatrisk vurdering 15,00 O 15           987-E2 Forsvarlige helsetjenester, psykiske lidelser og demens 15,00 O   15         987-E3 Vitenskap for praksis 15,00 O     15       987-E4 Fordypningsoppgave 15,00 O       15     Sum: 15 15 15 15 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er et deltidsstudium over to år. Studiet er organisert i fire emner. Hvert emne gir 15 studiepoeng. Lærings- og undervisningstilbudet organiseres i ukesamlinger med 3 - 4 samlinger pr. semester. Første året er det lagt opp til 3,5 ukesamlinger og 3 dagers kliniske studier på eget arbeidssted i høstsemesteret og 3 ukesamlinger og 3 dagers kliniske studier på eget arbeidssted i vårsemesteret. Andre året er det lagt opp til 3 ukesamlinger i høstsemesteret og 3 ukesamlinger i vårsemesteret. I tillegg må det beregnes tid til skoleeksamen (Emne 1 og 2) og individuell hjemmeeksamen over 5 dager (Emne 3).

Ut over dette er studentene selv ansvarlig for å organisere egen studietid. Forventet egeninnsats i et deltidsstudium er beregnet til 20 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for studentutveksling. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes å ta kontakt med emneansvarlig for å avklare nødvendige formaliteter og muligheter.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, seminarer og gruppearbeid med mer, er aktuelle arbeids- og læringsformer. Utdanningen legger særlig vekt på studentaktive arbeidsformer og deltagerstyring. Ved studiestart etableres læringsgrupper med 4-7 medlemmer.

Utdanningen bruker IKT og e-læringsmetoder som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Dette forutsetter tilgang på PC og internett. Læringsplattformen Fronter benyttes til kommunikasjon med studentene.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisstudier er lagt til emne 1 og 2. I hvert emne er det satt av tre dager til kliniske studier på egen arbeidsplass eller i høgskolens simuleringssenter. Praksisstudiene vil bestå av arbeid med kartlegging og vurdering av pasientenes/brukenes helsetilstand og tjenestebehov, samt oppdatering i utvalgte praktiske prosedyrer.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer som er tilpasset emnets læringsutbytte og innhold. Vurderingsformene er beskrevet under de enkelte emner.

Nærmere kriterier for den enkelte eksamen vil finnes i emneplanen.

For mer utdypende informasjon henvises det til eksamensforskriften ved HiT.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

For å få godkjent studiet må eksamener og arbeidskrav beskrevet i emneplanene være bestått, samt at praksisstudiene er gjennomført.

Fagplanen er godkjent av dekan ved Fakultet for helse- og sosialfag 20. januar 2015

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.