Innledning

Fagplan for Helsesøsterutdanning Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005

Helsesøsterutdanning er en videreutdanning for sykepleiere.Utdanningen er et deltidstudim over to år og utgjør 60 studiepoeng. Utdanningen bygger på sykepleiens verdigrunnlag, og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studiet kvalifiserer til en individ- og befolkningsrettet helsesøstertjeneste innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, samt innenfor miljørettet helsevern/smittevern og flykningehelsetjenesten. Helsesøstervirksomheten stiller krav til tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid på individ,gruppe og samfunnsnivå.

Studiet vektlegger ressursorientering, løsningsfokusering og myndiggjøring i forhold til brukerne i tråd med aktuelle lover og forskrifter. Og har fokus på å vurdere barn og unges fysiske og psykososiale helse i et økologisk og kulturelt perspektiv. I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til helsesøsters arbeids- og ansvars områder.

Vitenskapelig og teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter skal sette studentene i stand til å arbeide reflektert og analytisk for å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten.

Fagplanen er godkjent av dekan ved Fakultet for helse- og sosialfag desember 2014.

Målgruppe og opptakskrav

Krav til opptak ved helsesøsterutdanningen er offentlig godkjenning som sykepleier og minimum 1 års yrkespraksis som sykepleier etter godkjenning.

Mål for studieprogrammet

Målet for studieprogrammet er å utdanne sykepleiere i avansert kunnskap i helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Etter endt utdanning skal studentene kunne arbeide kunnskapsbasert ved å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til helsesøsters arbeid- og ansvarsområder.

Studentene vil etter endt utdanning ha forskrivningsrett for prevensjonsmidler etter gjeldene lover og rettningslinjer.

Helsesøsterutdanningen er rammeplanstyrt, og vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type master vil den kunne gi et forkortet studieløp.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

• Har avansert kunnskap innen folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå.
• Har avansert kunnskap om helsesøsters ulike formidlings- og arbeidsmetoder
• Har avansert kunnskap og forståelse for tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid
• Har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder for å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten.

Ferdigheter:

• Kan utøve helsesøstertjenesten etter kartlegging av befolkningens behov og løpende utvikling i samfunnet.
• Kan foreta avanserte vurderinger og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse og iversette tiltak på individ og gruppenivå.
• Kan planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold i samarbeid med beslutningsmyndigheter.
• Kan formidle og anvende ulike metoder for helseopplysning og veiledning til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn.
• Har evne til å initiere og delta i forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid
• Kan forholde seg kritisk og analytisk til kunnskapsfeltet, og bidrar til å utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten.
• Generell kompetanse:

• Studentene skal kunne planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, på individ, gruppe og samfunnsnivå som sikrer en faglig forsvarlig helsesøstertjeneste.
• Studentene skal være en premissleverandør for helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn, unge og deres familier.
• Kan anvende forskningsbasert kunnskap, analysere og forholde seg kritisk til aktuelle informasjonskilder og kan argumentere faglig og etisk.
• Høy etisk bevissthet og kan vurdere yrkesetiske problemstillinger som sikrer etisk og faglig forsvarlig arbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 986-E1 Individ, samfunn og helse 15,00 O 15           986-E2 Barn og unges helse 15,00 O   15         986-E3 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse 15,00 O     15       986-E4 Helsesøstertjeneste og fagutvikling 15,00 O       15     Sum: 15 15 15 15 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er et deltidsstudium over to år. Lærings- og undervisningstilbudet organiseres i ukesamlinger med 4-5 samlinger pr. semseter. Ut over dette er studentene selv ansvarlig for å organisere egen studietid. Forventet egeninnsats i et deltidsstudium er beregnet til 20 timer pr. uke.

Studiet er organisert i fire emner, hvert emne gir 15 studiepoeng. Enkelte tema i de ulike emnene vil ha nærværsplikt, hvilket fremgår av fag og timeplan

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet.Utvekslingsstudiet i utlandet kan gjennomføres som deles av praksisstudiene i emne 3. Studentene må være knyttet til et universitet/høysskole som har samarbeidsavtale med Hit. Og utvekslingsstudiet må ha folkehelseprofil med helsefremmende og forebyggende perspektiv i fokus. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, gjennomføre seks hele praksisuker i Norge, samt delta i obligatoriske forberedende kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med emne/faglig ansvarlig ved studiet for i samarbeid med instituttets aktuelle koordinator å avklare nødvendige formaliteter.

Arbeids- og læringsformer

Studiets kunnskapsgrunnlag er vitenskap og forskning, studentenes eraring i arbeid som sykepleier og deres kontakt med pasienter og pårørende(kunnskaps basert praksis). Studiet legger vekt på at kunnskapstilegnelse, kunnskapsutvikling og personlig dannelse krever ulike arbeids- og læringsformer. Det legges vekt på å skape et læringsmiljø som utvikler studentens evne tl å reflektere over og kritisk vurdere egne læringsprosesser. Læring forutsetter aktivt engasjement fra studenter og innvorverte faglærere, og at studenten tar ansvar for egen læring.

I praksisstudiene i kommunal helsetjeneste, helsesøstertjeneste vektlegges og videreutvikles studentenes praktiske ferdigheter, evne til å observere og formidle tiltak på bakgrunn av teoretiske kunnskaper, etisk forståelse og brukermedvirkning. det legges opp til å utvikle prakstiske ferdigheter gjennom rollespill, veiledning og praktiske øvelser i praksisfeltet/simuleringssenteret.

All undervisning og organisert veiledning er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene for emnene. Organisert læringsaktivitet vil utfylle pensumlitteraturen og belyse andre perspektiver, relevante temaområder og metoder. Både vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap står sentralt i læringsaktiviteter og læringsutbyttene. Mer faktabasert kunnskap forventes det at studenten tilegner seg selv og på den måten viser forberedthet i refleksjoner og diskusjoner i fellesskapet.

Varierte arbeidsmåter benyttes gjennom studieløpet. Det legges betydelig vekt på selvstudier. Videre vektlegges undervisning, muntlig og skriftelige gruppeoppgaver, fagnotat, video veiledning prosjektarbeid, refleksjonsgrupper, praktisk trening og kliniske studier i helsesøsters praksisfelt.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang til PC og internett.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisstudiene er lagt til emne 1 og 3 og utgjør til sammen 10 ukers praksis. Dette er organisert med 1 uke i emne 1, som observasjonspraksis. I emne tre er praksis organisert som en 9 ukers sammenhengende praksisperiode. I praksisstudiene vil studentene i særlig grad få muligheten til å utvikle sin relasjonelle og kliniske kompetanse.

Høgskolen i Telemark har avtaler med ulike kommuner som stiller praksisplasser til rådighet. Praksisstudiene bygger på studentens offentlige godkjenning som sykepleier. Helsesøsterstudentene utfører selvstendig sykepleiefaglige oppgaver i praksisperioden. Studenten har veiledning på helsesøsteroppgaver, med en praksisveileder på praksisstedet. Det er skolen som tildeler praksisplass til studentene etter gitte retningslinjer. I særskillte tilfeller og etter søknad kan studentene søke om praksisplass i annen, egnet kommune. Praksisplassen og veileder må godkjennes av emneansvarlig etter gitte kriterier for praksisplass.

Vurderingsformer

Det benyttes vurderingsformer som individuelle og gruppebaserte hjemmeoppgaver og praksisstudier for å sikre sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeid- og læringsformer. I tillegg benyttes ulike typer arbeidskrav. Studie- og arbeidskravene skal bidra til faglig fordypning og sammenhengende forståelse i ulike fagområder.

Alle arbeidskrav i et emne må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen og/eller få karakter i emnet. Eksamen i et emne må være bestått før studenten kan begynne i praksisstudier/gå opp til eksamen i neste emne.

Vurdering i praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. studenten blir evaluert og vurdert i forhold til emnets læringsutbytter og egne mål. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått og det gis to forsøk. Nærværskravet er 90%, uavhengig av fraværsgrunn, og tilstedeværelsen skal utgjøre 30 timer pr. uke, fordelt på fire eller fem dager pr. uke. Ved vurdering benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er høgskolen som har ansvar for den endelige karakterfastsettelsen. Dersom det oppstår tvil om praksisstudiene kan vurderes til bestått, vil studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode få skftelig varsel om dette. Om studenten i slutten av perioden handler i strid med Lov om helsepersonell eller praksisstedets retningslinjer, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått uten at varsel er gitt.

Det er student og praksisveileder som er ansvarlig for å registerere studentens tilstedeværelse og fravær.

Spesielle nærværsregler og konsekvenser av manglende nærvær

I studie- og veiledningsgrupper, under presentasjon av studiekrav og undervisning i tilknyttning til disse, og gjennomføring av studie og arbeidskrav i grupper gjelder 75% nærværsplikt. Det er student, studie- eller veiledningsgruppe og faglærer som er ansvarlig for å registere studentenes tilstedeværelse og fravær. Tema eller gruppearbeid som markeres på timeplanen er nærværspliktige. Dersom en student ikke oppfyller denne nærværsplikten må vedkommende levere en skriftelig oppgave relatert tl tema som har vært belyst. Faglærer er ansvarlig for fastsettelse av oppgave og godkjenning av innlevering.

Dersom en studnt har mindre nærvær i praksisstudiene enn 75%, må praksisstudiene gjennomføres på nytt. Dersom nærværet er mindre enn 90%, men større enn 75%, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale med emneansvarlig/faglærer og praksissted.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.