Innledning

Fagplanen for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Telemark bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fagplanen forstås som studentens kontrakt med lærestedet på sentrale elementer i utdanningen, hva som forventes, hvilket innhold og hvilke krav utdanningen har.

I videreutdanningen skal studentene utvikle profesjonell kompetanse som består av teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter.

Psykisk helse og psykisk helsearbeid er de overordnede begreper i utdanningen. Psykisk helsearbeid komplementerer den medisinskfaglige psykiatri med en samfunnsvitenskapelig tilnærming. Psykisk helsearbeid omfatter arbeid med og tjenester til mennesker som berøres av psykiske problemer. Psykisk helsearbeid vektlegger pasienters, brukeres og pårørendes aktive deltagelse i utformingen av helsetilbudet som gis, om dette tilbudet gjelder forebygging, helsefremming eller behandling. Brukernes behov skal være utgangspunkt for tilbudet. I utdanningen anvendes, utdypes og problematiseres sentrale kunnskapskilder innen fagfeltet, så som brukererfaringen, den kliniske kompetansen og den forskningsbaserte kunnskapen.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen for studiet er fagpersoner med helse- eller sosialfaglig bachelorgrad, som direkte eller indirekte jobber med psykisk helsearbeid, og som ønsker å arbeide med og videreutvikle sin kompetanse for arbeid med mennesker som berøres av psykiske problemer.

Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig bachelorgrad og minst ett års relevant yrkeserfaring etter fullført utdanning. Personer med annen relevant utdanning og praksiserfaring kan tas opp på studiet etter vurdering. Det åpnes ikke for privatister i denne utdannelsen.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne kompetente og kritisk reflekterte psykisk helsearbeidere.

Utdanningen kvalifiserer til psykisk helsearbeid i alle ledd av helse- og omsorgstjenestene. Etter endt utdanning skal studenten kunne gi faglig kvalifisert hjelp og omsorg til mennesker som berøres av psykiske problemer, og bidra i faglig, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklusnivå i følge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011), for å holde muligheten åpen for videre påbygging og innpassing ved andre høgskoler og universiteter. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid kan, der øvrige opptakskriterier er oppfylt, utgjøre 60 studiepoeng (av totalt 120 studiepoeng) i en mastergrad. Det åpnes for slik innpasning ved flere masterstudier ved utdanningsinstitusjoner i Norge.

Læringsutbytte

Ved gjennomført videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Telemark skal studenten

Kunnskapsmål:

• ha inngående kunnskap om ulike forståelsesmodeller for psykisk helse og psykisk lidelse
• ha inngående kunnskap om fagfeltets politiske føringer, organisering og utfordringer
• ha inngående kunnskap om medvirkning, myndiggjøring og brukerperspektiv i psykisk helsearbeid
• ha bred kunnskap om praksisfeltets ulike forklaringsmodeller og behandlingsmetoder
• ha inngående kunnskap om forsknings- og fagutviklingsprosessen

Ferdighetsmål:

• vise innsikt i fenomenene psykisk helse og psykisk lidelse gjennom vitenskapelig analyse av egne eller andres erfaringer
• kunne anvende teoretiske kunnskaper i møte med pasienter, brukere, pårørende og kolleger
• kunne arbeide selvstendig med praktiske, relasjonelle, teoretiske og etiske utfordringer i egen yrkesrolle
• kunne gjennomføre et forsknings- eller fagutviklingsprosjekt under veiledning

Generell kompetanse:

• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeidet med å etablere relasjoner med mennesker som sliter med psykiske problemer
• kunne planlegge, gjennomføre og evaluere helhetlige tjenestetilbud
• kunne bidra til faglig innovasjon og nytenkning

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 982-E1 Psykisk helse – en teori- og erfaringsbasert introduksjon 15,00 O 15       982-E2 Psykisk helsearbeid – en teori- og erfaringsbasert introduksjon 15,00 O   15     982-E3 Psykisk helsearbeid i praksis 15,00 O     15   982-E4 Forskning og fagutvikling i psykisk helsearbeid 15,00 O       15 Sum: 15 15 15 15 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er et deltidsstudium over to år. Lærings- og undervisningstilbudet organiseres i ukesamlinger med 4-5 samlinger pr. semester. Ut over dette er studentene selv ansvarlig for å organisere egen studietid. Forventet egeninnsats i et deltidsstudium er beregnet til 20 timer pr. uke.

Studiet er organisert i fire emner, hvert emne gir 15 studiepoeng. Emnene 1 og 2 tilsvarer rammeplanens fellesfaglige grunnlag, og emnene 3 og 4 utgjør den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid.

Internasjonalisering

Høgskolen i Telemark har samarbeid og utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i utlandet. Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid gir mulighet for å ta praksisstudiet i emne 3 i utlandet. Dette forutsetter kvalitativ god progresjon i studiet og deltakelse i obligatoriske forberedende kurs knyttet til internasjonalisering.

Arbeids- og læringsformer

Studiets kunnskapsgrunnlag er vitenskap og forskning, helsepersonells profesjonelle erfaringer og brukeres, pasienters og pårørendes personlige erfaringer (evidensbasert praksis). Studiet legger vekt på at kunnskapstilegnelse, kunnskapsutvikling og personlig dannelse er en mangfoldig virksomhet som fordrer ulike arbeids- og læringsformer. Det legges vekt på å skape et læringsmiljø som utvikler studentens evne til å reflektere over og kritisk vurdere egne læringsprosesser. Læring forutsetter aktivt engasjement fra studenter og involverte faglærere, og at studenten tar ansvar for egen læring.

Med tanke på å tydeliggjøre den kunnskap som ligger nedfelt i egne erfaringer starter studiet med studentenes egne beskrivelser av sentrale fenomener i psykisk helse og psykisk lidelse. Erfaringsbeskrivelsene belyses og analyseres deretter teoretisk og vitenskapelig. Brukerperspektiv, fagkunnskap og forskning presenteres i ressursforelesninger og klasseromsundervisning og diskuteres, utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning og utviklingsarbeid underveis i studiet.

Studentene tilegner seg og bearbeider kunnskap gjennom selvstudier, i studiegrupper og i arbeid med arbeids- og studiekrav. Studentene blir inndelt i studiegrupper som får tildelt en faglig veileder. Arbeidet i studiegruppene organiseres i hovedsak av studentene selv.

I praksisstudiene i kommunale helse- og omsorgstjenester eller spesialisthelsetjenesten vektlegges og videreutvikles studentenes praktiske ferdigheter. Det legges også opp til utvikling av praktiske ferdigheter gjennom rollespill og veiledning. Under praksisstudiene vil det foregå gruppeveiledning rettet mot refleksjon rundt egen praktisk yrkesutøvelse. Veiledningsgrunnlaget hentes her fra praksisstudiene.

All undervisning og organisert veiledning er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene for emnene. Organisert læringsaktivitet vil utfylle pensumlitteraturen og belyse andre perspektiver, relevante temaområder og metoder. Både vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap står sentralt i læringsaktiviteter og læringsutbyttene. Mer faktabasert kunnskap forventes det at studenten tilegner seg selv og på den måten viser forberedthet i refleksjoner og diskusjoner i fellesskapet.

Utdanningen bruker IKT og e-læringsmetoder i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang til PC og Internett.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisstudiene er lagt til emne 3 Psykisk helsearbeid i praksis og er organisert som en sammenhengende praksisperiode over 10 uker. I praksisstudiene vil studentene i særlig grad få mulighet til utvikle sin relasjonelle og kliniske kompetanse.

Høgskolen i Telemark har avtaler med Sykehuset Telemark Helseforetak om et gitt antall praksisplasser i spesialisthelsetjenesten. Praksisplasser i kommuner, private foretak eller andre helseforetak kan studentene selv skaffe til veie. Praksisstudiet er veiledet, med en praksisveileder på praksisstedet. Både praksisplass og praksisveileder må godkjennes av emneansvarlig. Vurdering av praksisstudiet foregår i et samarbeid mellom student, praksisveileder og faglærer, hvor studentens personlige og faglige kompetanse i møte med mennesker med psykisk helseproblemer blir vurdert, samt måten man samarbeider med pårørende og andre samarbeidspartnere.

Vurderingsformer

Det benyttes ulike vurderingsformer som individuelle og gruppebaserte hjemmeoppgaver og praksisstudier, for å sikre sammenheng mellom læringsutbytte og arbeids- og læringsformer. I tillegg benyttes ulike typer arbeidskrav. Studie- og arbeidskravene skal bidra til faglig fordypning og sammenhengsforståelse i ulike fagområder

Alle arbeidskrav i et emne må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen og/eller få karakter i emnet. Eksamener i et emne må være bestått før studenten kan begynne i praksisstudier/gå opp til eksamen i neste emne.

Vurdering av praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Studenten blir evaluert og vurdert i forhold til emnets læringsutbytter og egne mål. Nærværskravet er 90 %, uavhengig av fraværsgrunn, og tilstedeværelsen skal utgjøre 30 timer pr. uke. Ved vurdering benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er høgskolen som har ansvar for den endelige karakterfastsettelsen. Dersom det oppstår tvil om praksisstudiene kan vurderes til bestått, vil studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig varsel om dette. Om studenten i slutten av perioden handler i strid med Lov om helsepersonell eller praksisstedets retningslinjer, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått uten at varsel er gitt.

Det er student og praksisveileder som er ansvarlig for å registrere studentens tilstedeværelse og fravær.

Spesielle nærværsregler og konsekvenser av manglende nærvær

I studie- og veiledningsgrupper, under presentasjon av studiekrav og undervisning i tilknytning til disse, og gjennomføring av studie- og arbeidskrav i grupper gjelder 75 % nærværsplikt. Det er student, studie- eller veiledningsgruppe og faglærer som er ansvarlig for å registrere studentenes tilstedeværelse og fravær. Gruppearbeid som markeres på timeplanen er nærværspliktig. Dersom en student ikke oppfyller denne nærværsplikten må vedkommende levere en skriftlig oppgave relatert til det tema som har vært belyst. Faglærer er ansvarlig for fastsettelse av oppgave og godkjenning av innlevering.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen i emne 4, gis vurderingen F. Studenten gis da anledning til å kontinuere etter ordinære regler.

Dersom en student har mindre nærvær i praksisstudiene enn 75 %, må praksisstudiene gjennomføres på nytt. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 75 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale med emneansvarlig/faglærer og praksissted.

Fagplanen er godkjent av dekanen ved Fakultet for helse- og sosialfag 19. februar 2014.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.