Innledning

Historiefaget studerer menneskelige samfunn i fortiden og legger til grunn at nåtiden med dens mangfoldige samfunnsformer bare kan forstås i lys av fortiden. Årsstudiet i historie omfatter verdenshistorie og norsk historie fra antikken og fram til i dag. Det tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon rundt endring og kontinuitet samt forståelse av sammenhengene mellom utviklingen på forskjellige samfunnsområder. Det skal gi forståelse ikke bare av fortidige samfunn, men også i hvordan forståelsen av fortiden har endret seg. Studiet omfatter både oversiktskurs som gir overblikk over «de store linjene», og spesialiseringsdeler som tillater nærstudier av mindre temaer. Det tar også sikte på å gi grunnleggende innsikt i historisk teori og metode og på å oppøve evnen til selvstendig, kritisk vurdering av historisk stoff.

Årsstudiet i historie er fleksibelt lagt opp slik at det kan følges både på campus og nett, på heltid eller deltid. Undervisningstilbudet på campus er et fullverdig heltidsopplegg, hvor all undervisning unntatt helgesamlingene er lagt til vanlig arbeidstid på ukedager. Undervisningstilbudet på campus vil dels bestå av forelesninger, men vil også legge stor vekt på seminarundervisning, personlig oppfølging og mulighet for direkte lærerkontakt på en måte som ikke i samme omfang er mulig for de som tar nettvarianten av studiet. Studiet inkluderer to helgesamlinger i semesteret (fra fredag kl. 16 til lørdag kl. 16).

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er beregnet på alle som ønsker å skaffe seg kunnskaper om den historiske utviklingen for å forstå både fortidige og samtidige samfunn. Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Man bør merke seg at historie er et krevende fag. Det er store tekstmengder å sette seg inn i, og faget forutsetter god skriftlig framstillingsform. En del pensumlitteratur er ikke oversatt til nordisk, og det er derfor nødvendig med gode lesekunnskaper i engelsk. Erfaring viser at studenter med dårligere kunnskaper i norsk og engelsk enn det som tilsvarer karakternivå 3 til 4, lett kan få problemer med å gjennomføre studiet.

Mål for studieprogrammet

Årsstudiet skal

• Gi en grunnleggende oversikt over den generelle historiske utviklingen og forståelse av hvilke forhold og prosesser som skaper endring i menneskelige samfunn

• Gi mer detaljert kunnskap om enkelte utvalgte historiske temaer

• Gi faktiske kunnskaper knyttet til tid, sted, viktige enkeltpersoner og samfunnsgrupper, særlig innenfor Norge og den europeiske kulturkrets, men også globalt.

• Øve opp evnen til å vurdere historisk stoff kritisk og selvstendig

• Øve opp evnen til egen skriftlig og muntlig framstilling av historisk stoff

• Gi kjennskap til historiefaglige metoder og diskusjoner, bl.a. hvordan ulike metodiske tilnærmingsmåter og spørsmålsstillinger preger tolkningen av fortiden

• Trene argumentasjon og analytisk tenkning.

Årsstudium i historie er et grunnstudium som kan kombineres med mange andre studier ved høyskoler og/eller universiteter. Det kan også brukes som del av en allmenn­lærerutdannelse.

Årsstudiet og påbyggingsstudiet gir til sammen 80-90 studiepoeng, som dekker kravet til faglig fordypning i en bachelorgrad. Denne kombinasjonen oppfyller også kravet til den spesifikke historiedelen i en bachelorgrad for dem som ønsker å gå videre til et masterstudium i historie. Likeledes kan man bruke en bachelorgrad med fordypning i historie som grunnlag for masterstudiet i kulturstudier eller utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Telemark.

Historie er et sentralt skolefag og passer derfor godt inn i en lærerutdannelse. Faget passer også godt sammen med medieutdannelser, f.eks. journalistutdannelse. Sammen med andre samfunnsfag, andre kulturfag eller økonomiske fag kan historiefaget gi arbeid innenfor offentlig og privat administrasjon. Går man videre til mastergrad i historie, får man en utdannelse som kan brukes i bl.a. i undervisning på høyere nivå, arbeid i museum, arkiv m.v.. Forskerutdannelse i historie bygger på mastergrad.

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studenten ha dette læringsutbyttet:

Kunnskap og forståelse:

• Oversikt over hovedtrekkene i verdenshistorie og norsk historie.

• Bred kunnskap om historiske begivenheter og periodiseringen av dem innenfor kronologiske rammer.

• Detaljert kunnskap om flere mer spesifikke historiske emner.

• Forståelse av metoder som brukes innenfor ulike felter av historiefaget.

• Forståelse for historisk forskningsdebatt.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i henhold til historiefagets allmenne regler for kritikk.

• Evne til å kommunisere muntlig om faget ved hjelp av dets aksepterte terminologier og teknikker.

• Evne til kritisk å analysere historiske data, kilder og litteratur, og til å trekke selvstendige konklusjoner fra slikt materiale.

• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.

• Ha kjennskap til og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser.

Kompetanse:

• Formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig.

• Kunne arbeide selvstendig med en gitt problemstilling.

• Ha evne til å sette seg inn i nye problemområder og analysere emner fra flere sider.

• Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav enn det norske.

• Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom fortiden og samtidige begivenheter og prosesser

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

For fulltidsstudenter Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 3541 HIS-1 Verda før 1800 15,00 O 15   3543 HIS-1 Noreg før 1800 15,00 O 15   3542 HIS-1 Verda etter 1800 15,00 O   15 3544 HIS-1 Noreg etter 1800 15,00 O   15 Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

For deltidsstudenter Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 3541 HIS-1 Verda før 1800 15,00 O 15       3542 HIS-1 Verda etter 1800 15,00 O   15     3543 HIS-1 Noreg før 1800 15,00 O     15   3544 HIS-1 Noreg etter 1800 15,00 O       15 Sum: 15 15 15 15 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Historie årsstudium, heltid, campusundervisning

Studiet er delt i to semestre. Studiet av tida før 1750/1800 (Norge/Verden) kommer i høstsemesteret, studiet av nyere tid i vårsemesteret. Det anbefales å ta kursene i denne rekkefølgen. Undervisningen i historieteori, metode og didaktikk er integrert i emnene. Formidlingsaspektet vil ellers være integrert i hele studiet.

Hvert emne består av en oversiktsdel som utgjør ca. 2/3 av arbeidsmengden, og en spesialiseringsdel som utgjør ca. 1/3. Hvis det er tilstrekkelig mange studenter, vil det bli tilbudt flere spesialiseringsemner innen hver hovedperiode, slik at studentene kan velge mellom dem.

Studiet er forskningsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive forskere. Lærerens egen forskning kan i noen tilfeller trekkes direkte inn i undervisningen.

Internasjonalisering

Institutt for kultur- og humanistiske fag har en rekke utvekslingsavtaler med utenlandske institusjoner. Ta kontakt med instituttkonsulenten, og se for øvrig studieplan for bachelor i humanistiske fag. Instituttet anbefaler generelt at utenlandsopphold tas i 3. studieår.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesinger, lydfiler lagt ut på nettet, seminarform med oppgaveløsing, ekskursjoner, studentinnlegg og –oppgaver og individuell veiledning. I forelesingene og lydfilene blir tyngdepunktene i emnene gjennomgått og forklart med sikte på, i kombinasjon med studentenes selvstendige lesning av pensum, å oppnå det ovennevnte læringsutbyttet.

Undervisningen er forskningsbasert ved at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive historieforskere og ved at forskningslitteratur, dels også historiske kilder, benyttes som pensum.

Studentenes selvstendige lesning av pensum er en helt nødvendig forutsetning for at læringsmålene som er beskrevet over skal kunne nås.

I hvert emne er det et obligatorisk arbeidskrav. Oppfyllelse av arbeidskravet er en betingelse for å gå opp til eksamen i emnet.

Undervisningen er ikke obligatorisk. Faggruppa råder likevel til at undervisninga blir fulgt regelmessig.

Ved siden av undervisningen vil studentene ha stor nytte av å samtale om pensum og studieproblemer i kollokvier, og lærestedet vil legge til rette for at slike grupper organiseres.

Studentene må gjøre seg kjent med og rette seg etter opplysningene som høyskolen hvert semester gir om emneregistrering, oppmelding til eksamen, krav om pensummelding, innlevering av oppgaver o.l.

Vurderingsformer

Det blir vanligvis holdt eksamen i eldre historie i høstsemesteret og i nyere historie i vårsemesteret. Vurderingen baserer seg på skriftlige sluttprøver for hvert emne, eventuelt sammen med hjemmeoppgaver. Til sammen prøves både de kritisk-analytiske ferdighetene, kunnskapsmålene og formidlingskomponentene i studiet, jf. punktet om læringsutbytte over.

Det blir gitt karakter i hvert emne/prøve etter en femtrinns bokstavskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Når hjemmeoppgaver inngår i evalueringen, kan faglærer/sensor alltid kalle inn den enkelte student til en supplerende muntlig prøve.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Stikkord: e-læring, digitale ressurser, heltid, deltid, fleksible studier

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.