Innledning

Studiet Tekstil 2 legger til rette for videreutvikling av tekstilfaglig kunnskap i arbeid med eget skapende arbeid. Studiet består av emneområdene trådteknikker 2, søm og design 2, redesign 2, samt tekstile kunstuttrykk 2.

Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er Tekstil 1 eller tilsvarende høgskolestudium innenfor formgiving, kunst og håndverk. Egnet realkompetanse kan være grunnlag for opptak, og vil kunne vurderes i hvert enkelt tilfelle etter søknad. Studiet kan tas som del i et frittstående påbyggingsstudium.

For hvem:

• Lærere i kunst og håndverk som ønsker en faglig spisset undervisningskompetanse inn mot grunnskole eller videregående skole
• For studenter som ønsker å bygge opp en flerfaglig BA grad
• For studenter som satser på en tekstil kunst- og designutdanning

Mål for studieprogrammet

Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal studenten videreutvikle tekstilfaglig kunnskap innenfor studieprogrammets emner: Trådteknik 2, Søm og design 2, Redesign 2, samt Tekstile kunstuttryk 2. På tekstil 2 utvikler studenten en selvstendig evne til at koble tekstilfaglig kunnskap til et bærekraftig samfunnsmandat. Dette vil være i forhold til undervisning, til kulturell eller estetisk virksomhet, og til forskjellige former for produktutvikling. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring i et felles studentmiljø.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• Har videreutviklet kunnskap gjennom skapende arbeid med tekstile materialer
• Har videreutviklet kunnskap om de tekstile materialenes egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser.
• Har videreutviklet kunnskap gjennom skapende estetiske prosesser (idéutvikling, utforsking, kreativitet, innovasjon og produksjon)
• Har kunnskap om å utvikle og anvende tekstilfaglig kunnskap i bærekraftige formål
• Har videreutviklet kunnskap om læring: å lære selv, å lære sammen, å lære andre å lære

Ferdigheter

Kandidaten

• Har videreutviklet tekniske og håndverkmessige ferdigheter med verktøy i ulike materialer og med ulike teknikker (knyttet til det spesifikke emne)
• Har videreutviklet ferdigheter innen utforsking og produktutvikling i egne skapende prosesser.

Generell kompetanse

Kandidaten

• Har bred kunnskap om tekstile materialers egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser og kan bruke denne kunnskapen til utvikling av bærekraftige perspektiver for tekstilfaget.
• Har kunnskap om estetisk kvalitet og estetiske virkemidler
• Kan gjennomføre en skapende prosess fra idé til ferdig produkt
• Kan se egne tekstile uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng
• Har evnen til å se sammenhenger og muligheter i forhold til skapende aktivitet, opplæring og formidling
• Har utviklet bred kunnskap om læring: å lære selv, å lære sammen, å lære andre å lære
• Har bred kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Tekstil-kunst og design, fordypning Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) TRÅD 201 Trådteknikker 2 15,00 O 15   DESIGN 201 Design og søm av klær 2 15,00 O 15   REDES 201 Redesign 2 15,00 O   15 KUNSTU 201 Kunstuttrykk 2 15,00 V   15 FORD 200 Fordypning 2 studieår 15,00 V     BACH 300 Bacheloroppgave 15,00 V     Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er sammensatt av 4 forskjellige emner (á 15 studiepoeng). Studenter kan velge mellom Kunstuttrykk, Fordypning eller eventuelt Bacheloroppgave som siste emne

• Trådteknikker 966 201
• Design og søm av klær 966 203
• Redesign 966 204
• Kunstuttrykk 966 202/Fordypning FORD 200/Bacheloroppgave Bach 300

Undervisningen på tekstil 2 har tilsvarende oppbygging som studieprogrammet på tekstil 1. Det vil si med samme struktur og emneinndeling. Undervisningen på tekstil 2 stiller imidlertid høyere krav og legger til rette for mer selvstendig fordypning og spesialisering i hvert emne. Det stilles krav om at kandidaten utnytter og utfordrer sitt ferdighets- og kunnskapsnivå gjennom aktiv utforskning, kreativitet og faglig refleksjon.

Emnene dekker et bredt område innen arbeid med tekstile materialer. Hvert enkelt emne kan tas som selvstendig emne, men utgjør samlet et årsstudium.

Undervisningen bygger på prinsippet om teori-integrert praksis. Kandidatens eget skapende arbeid med tekstile formgivingsmaterialer er sentrum for studiet. Med utgangspunkt i det skapende arbeidet trekkes tråder inn i undervisningen og i det skapende arbeidet fra følgende struktur:

Praktisk skapende arbeid

• Materialer
• Håndverk og teknikk
• Produktutvikling

Estetikk, kultur og historie

• Estetikk
• Kulturhistorisk perspektiv, tradisjon og samtid
• Bærekraft. Samfunn og miljø

Utforskning og læring

• Produkt- og kunnskapsutvikling
• Læring om læring
• Fagdidaktikk
• Egen utvikling

Formidling

• Dokumentasjon
• Presentasjon
• Refleksjon

Internasjonalisering

Der finnes muligheter for internasjonalisering.

Studiet er åpent for internasjonale studenter. Studiet er tilrettelagt for videreutdanning innen enkeltemner (á 15 studiepoint)

Kandidaten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Studieåret har et omfang på 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledninger og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Studiet har vekt på eget skapende arbeid med tekstile materialer. Det tilbys varierende undervisningsformer som:

• demonstrasjoner
• praktiske øvelser
• ferdighetstrening
• forelesninger
• gruppearbeid
• dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet
• dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter.

Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet. Studiet bygger på prinsippet om teoriintegrert praksis.Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene. Studentenes nærvær og deltakelse er viktig grunnlag for studiet.

Krav til oppmøte i utdanningen:

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er ikke skolepraksis i dette studieåret.

Vurderingsformer

Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. I hvert emne skal studentene levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklede ferdigheter og kunnskap. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen. Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått. Karaktersettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

Det er ikke krav om skikkethetsvurdering i dette studiet

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.