Innledning

Matematikk er en viktig del av vår kultur, både som vitenskap og som redskap innenfor forskjellige områder i samfunnet og i andre vitenskaper. Matematikk spiller også en sentral rolle innen mange former for skapende virksomhet. Derfor er matematikk et sentralt fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom studiet i matematikk vil studentene møte faget i mange sammenhenger, og det vil spesielt bli fokusert på sentrale kunnskaper i matematikk, fagets egenart, og barns læring av matematikk.

Målgruppe og opptakskrav

Grunnskolelærerstudenter og lærere som ønsker videreutdanning.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er beskrevet i detalj i fagplanene for hver av de to modulene(nedenfor).

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) MAT 501 Matematikk 501, Tall, tallregning, algebra og geometri 15,00 O     MAT 502 Matematikk 502, Måling, funksjoner, statistikk og sannsynlighet 15,00 O     Sum: 15 15 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Matematikk 1 er delt inn i ulike målområder:

• Modul 1 dekker målområdeme tall, tallregning, algebra og geometri
• Modul 2 dekker målområdene måling, funksjoner, statistikk og sannsynlighet
• Målområdet didaktikk inngår i begge moduler.

De to modulene gir hver 15 studiepoeng, hele kurset altså 30 til sammen.

Arbeids- og læringsformer

Matematikk 1 går over hele studieåret, med avsluttende eksamen i desember på modul 1 og mai/juni på modul 2. En undervsiningssekvens vil kunne bestå av både forelesning og øving, men det legges opp til at vi kan være fleksible med hensyn til bruken av timene. I tillegg tilbys individuell veiledning i forbindelse med øvingsoppgaver.

I Matematikk 1 inngår det et fagdidaktisk arbeid.

Forholdet mellom teori/praksis

For studenter i Matematikk 1 er det obligatrisk praksis i henhold til nasjonale retningslinjer og praksisplan for EFL.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.