Innledning

Masterstudiet i utdanningsvitenskap bygger på tre- eller fireårig lærerutdanning eller annen relevant utdanning, og kvalifiserer til undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, utdanning og undervisning. Studiet består av en fellesdel med vitenskapsteori og fagdidaktikk, en valgdel samt masteroppgaven. Studiet plasserer undervisning som den grunnleggende profesjonelle aktiviteten i læreryrket.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen er studenter i grunnskolelærerutdanning og andre lærerutdanninger, samt lærere og studenter med en bachelorgrad som oppfyller opptakskravene.

Studiet fører frem til graden Mastergrad i utdanningsvitenskap med fordypning i engelsk, norsk eller samfunnsfag. Engelsk tittel er: Master Programme in Educational Science with English, Norwegian or Social Studies as Major Area of Study.

Man kan kvalifisere til opptak på grunnlag av et av de følgende fullførte utdanningsløp:

- tre år av grunnskolelærerutdanningen (GLU), trinn 1–7 eller 5–10. Studenter i GLU kan starte på masteren i sitt 4. år

- tre- eller fireårig allmennlærerutdanning

- bachelorgrad fra universitet- eller høgskole i aktuelt fag med minimum 80 studiepoeng fordypning i engelsk, norsk eller samfunnsfag

- likeverdig utdanningsløp kan godkjennes som grunnlag for opptak

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om minst 60 studiepoeng i minimum ett av fagene norsk, engelsk eller et av samfunnsfagene. Fordypningen i fag fra tidligere utdanning danner grunnlaget for den videre fordypningen i masterstudiet. I utlysningen for det enkelte opptaksåret kan fakultetet begrense søkningen til nærmere bestemte fag. Alle søkere må oppgi hvilket 60-poengsfag de vil fordype seg videre i.

Opptak foretas på grunnlag av Høgskolen i Telemark sin forskrift om opptak til masterstudier.

Det er krav til minimum karakteren C i gjennomsnitt og i fordypningsfaget.

Søkerne rangeres etter karakterer.

Mål for studieprogrammet

Studiet skal gi avansert kunnskap i utdanningsvitenskap – konkretisert i vitenskapsteori, vitenskapelige metoder, didaktikk og fagdidaktikk, og valgt fagdidaktisk fordypning. Læringsutbyttebeskrivelsene for fellesemnene og valgemnene ivaretar de overordna utdanningsvitenskaplige måla. Studiet er forskningsbasert og skal gi studentene inngående kunnskap i og ferdigheter til å vurdere andres forskning og selv å utføre forskningsoppgaver i arbeidet med masteroppgaven. Studiet er nært knyttet til praksisfeltet, og denne delen av studiet har som mål å vitenskapeliggjøre praksiserfaringer. Det inngår to ukers praksis i grunnskole eller videregående skole.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

- har inngående kjennskap til vitenskapsteori og metode knyttet til utdanningsvitenskaplige emner

- kan kritisk drøfte og vurdere utdanningsvitenskapelige problemstillinger generelt og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til aktuell fagfordypning

- har avansert kunnskap om forskning innenfor didaktikk og fagdidaktikk, og aktuell fagdidaktisk fordypning

- har forskningsbasert dybdekunnskap innen sin fagfordypning og oversikt over nyere forskning på dette feltet

- har avansert kunnskap om sentrale endringsprosesser i utdanningsfeltet

Ferdigheter

Kandidaten kan:

- ved veiledning og annen undervisning bidra til utvikling av utdanningsvitenskapelig kunnskap i sin fagfordypning gjennom forskningsprosjekter, i tråd med forskningsetiske retningslinjer

- bruke relevante utdanningsvitenskapelige forskningsmetoder innen sin fagfordypning

- reflektere kritisk over egen faglig utøvelse og ta imot veiledning

- bruke sin forskningsbaserte kunnskap i undervisning i skolen og gi veiledning

- strukturere og formulere utdanningsvitenskaplige resonnementer basert på selvstendig kildebehandling

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

- formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte

- bidra til nytenking, entreprenørskap og innovasjon innenfor utdanningsvitenskapelige spørsmål og bidra til fagutvikling på sitt felt i skolen.

- bruke sine utdanningsvitenskapelige kunnskaper og ferdigheter på nye områder slik at en kan gjennomføre avanserte prosjekter i skolen og i samarbeid med praksisfeltet

- identifisere yrkes- forskningsetiske problemstillinger knyttet til utdanningsvitenskapelige spørsmål

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) VITM 400 Vitenskapsteori og metode 15,00 O 7,5 7,5         FDID 400 Fagdidaktikk og didaktikk 15,00 O 7,5 7,5         MAST 560 Masteroppgave i utdanningsvitenskap 60,00 O         30 30 MAST 545 Masteroppgave i utdanningsvitenskap 45,00 O         15 30 ENG 400 English or Englishes? 15,00 V 15           GTNOR 400 Grammatisk teori i norskfaget 15,00 V 15           STKULT 400 Sted og kulturarv 15,00 V 15           FORFS 400 Forfattarskapstudium 15,00 V   15         FIKSJ 400 Spekulativ fiksjon i klasserommet / Speculative Fiction in the Classroom 15,00 V   15         POLKUL 400 Politisk kultur, 1750–2000 15,00 V   15         ANGLIT 400 Anglophone Literature from 1945 to the Present 15,00 V     15       FLSPR 400 Flerspråklighet i skolen 15,00 V     15       MEDBSK 400 Medborgerskap: ansvar og rettigheter 15,00 V     15       BARND 400 Barndom og modernitet 15,00 V             LSOPPL 400 Lese- og skriveopplæring i et multimodalt og digitalt perspektiv 15,00 V             FLITT 400 Fantastisk litteratur for barn i et didaktisk perspektiv 15,00 V             Det er mulig å velge masteroppgave på 45 stp. Sum: 15 30 15 15 15 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er bygd opp av en fellesdel med vitenskapsteori (15 stp høst) og fagdidaktikk (15 stp), valgemne I (15 stp) over to semester og valgemne II (15 stp) over vårsemesteret. Master i utdanningsvitenskap åpner for en kombinasjon av heltids- og deltidsstudenter, campus og nettstudenter. Masteroppgaven i deltidsstudiet skrives normalt i 3. studieår.

Fellesdel 30 stp

- Vitenskapsteori og metode (15 stp)

- Fagdidaktikk og didaktikk (15 stp)

Valg, fagemner 30 stp

- Valgemner, to emner a15 stp

- (tre valgemner ved oppgave på 45 stp)

Masteroppgave 60 el. 45 stp

Totalt 120 stp

Internasjonalisering

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet ved en institusjon som Høgskolen i Telemark har samarbeidsavtale med som omfatter master i utdanningsvitenskap. Følgende aktuelle institusjoner har Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) avtale med:

Norden:

Universitetet i Karlstad, Karlstad (Sverige) www.kau.se

Iceland University of Education, Reykjavik (Island) www.hi.is

Europa:

Liverpool Hope University, Liverpool (England/Storbritannia) www.hope.ac.uk

Asia:

University of Pune, Maharashtra, Pune (India) www.unipune.ac.in

USA:

Molloy College, Long Island, New York www.molloy.edu

Pacific Lutheran University, Washington State www.plu.edu

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesninger, arbeidskrav, prosjektarbeid, seminar og masteroppgave. Det blir lagt vekt på dialog med studentene og at studentene er aktive både i forelesingene og i seminarene. Aktive forskere fra ulike fagtradisjoner underviser.

Undervisning og veiledning vil skje på nett i sanntid. Høgskolen i Telemark tilbyr både forelesninger, seminarundervisning, kollokvieundervisning og veiledning i et PC/Mac basert videkonferanseprogram som gjør at du kan følge studiet uten å være fysisk tilstede på campus. Mange av emnene er organisert med faste undervisningstidspunkter med obligatorisk deltagelse. Flere emner vil gis som hybrid undervisning, noe som gir mulighet til å delta sammen med campusstudenter.

Det vil også ligge noen fysiske samlinger knyttet til studiet ved studiestedene i Telemark.

Studenten har rett på veiledning fordelt på 2 år. Til masteroppgaven har studenten rett på 25/20 timer, avhengig av valgt omfang på oppgaven. Studenten har ansvar for planlegging, valg av tema, utarbeiding av prosjektbeskrivelse, innsamling av materiale og må stå for skrivingen og den praktiske gjennomføringen.

De forskjellige arbeidsformene er valgt for å bygge opp om det læringsutbyttet som studiet skal gi.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er to uker praksis i 2 semester i grunnskole eller videregående skole. Praksis skjer på skoler med praksisavtaler.

I praksisen blir samspillet mellom teori og praksis i et forskningsperspektiv lagt vekt på gjennom trepartsamtalen og koblingen til emnet fagdidaktikk og didaktikk. Innsamling av empiri og klasseromsforskning vil etter avtale være mulig også utenfor praksisperioden.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.