Innledning

Vi står i dag overfor mange store miljøutfordringer som truer kloden vår og alt som lever på den. God fagkunnskap om vann, jord og organismer, innsikt i biologiske, kjemiske og fysiske prosesser og en forståelse av hvordan ulike miljøbelastninger påvirker økosystemer på land og i vann, er avgjørende for en bærekraftig forvaltning av naturmiljøet og utvikling av samfunnet. Med forankring i et bredt og tverrfaglig forskningsmiljø innen terrestrisk og akvatisk økologi, vil studentene ha en solid faglig plattform etter endt masterstudium. Mastergradsoppgaver knyttes opp til sterke forskningsgrupper og prosjekter, og dette gir studentene god erfaring med arbeid på høyt vitenskapelig nivå.

Målgruppe og opptakskrav

Mastergradsstudiet er rettet mot søkere med faglig bakgrunn innen natur-, helse- og miljøvernfag eller annen relevant naturvitenskapelig utdanning. Undervisningen er lagt opp slik at det er mulig å gjennomføre studiet på deltid.

Opptakskrav
For opptak til mastergradsstudiet er det krav om bachelorgrad (eller tilsvarende), som inkluderer 80 studiepoeng innen relevante naturvitenskapelige fag. Karakterkrav er snitt på C.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne godt kvalifiserte kandidater med tverrfaglig kunnskap om natur, helse og miljø.

Spesifikke læringsmål vil være trening i innsamling av faglig relevant informasjon fra litteratur og/eller eget forskningsarbeid på laboratoriet eller i felt, og systematisering og publisering av dette på en vitenskapelig korrekt måte.

Det legges stor vekt på at studentene lærer å arbeide selvstendig. I særlig grad gjelder dette mastergradsoppgaven. Studentene skal kunne forstå og kritisk vurdere informasjon, metoder og forskingsresultater. Erfaring med skriftlig og muntlig formidling og presentasjon av eget vitenskapelig arbeid er og et viktig mål.

Videre studiemuligheter er ph.d innen natur -, miljø- eller helsefag eller annen videre forskerutdanning.

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

• Avansert kunnskap innen aktuelle fagområder som f.eks. økologi, botanikk, zoologi, mikrobiologi, genetikk, økotoksikologi, geofag, hydrogeologi eller limnologi.
• Inngående kunnskap om utvalgte temaer, prosesser og mekanismer knyttet til de sentrale fagområdene i punktet over
• Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets tradisjon

Ferdigheter:

• Kunne anvende sin faglige kompetanse til å treffe begrunnede valg i teoretiske og praktiske problemstillinger innen aktuelle fagområder.
• Ha evne til å reflektere over egne faglige beslutninger og justere seg ved behov
• Kunne finne, vurdere og henvise til vitenskapelig informasjon og framstille dette skriftlig og muntlig
• Kunne bruke relevant offentlig regelverk i forvaltningsoppgaver, planlegging og konsekvensutredninger
• Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning
• Kunne anvende relevante faglige metoder og verktøy

Generell kompetanse:

• Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye fagområder
• Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer skriftlig og muntlig
• Kunne bidra til nytenkning og kritisk tenkning innen naturvitenskapelige problemstillinger

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 4301 Natural Science Methods 10,00 O 10       4326 Molecular Genetics 10,00 V 10       4327 Pollution and Microbiology 10,00 V 10       4502 Alpine Biodiversity and Climatic Change 10,00 V 10       4323 Vanntema 10,00 V 10       4311 Ecological Methods 10,00 V 10       4308 Ecotoxicology 10,00 V   10     4325 Boundary Layer and Local Climates 10,00 V   10     4328 Applied Genetics 10,00 V   10     4324 Georesources and Groundwater 10,00 V   10     5702 Geografisk analyse 10,00 V   10     4316 Særpensum 10,00 V 10 10     4319 Veiledet oppgave 20,00 V 20 20     4329 Veiledet oppgave 10,00 V         4317 Mastergradsoppgave 60,00 O     30 30 Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Obligatoriske emner 4301 Natural Science Methods er obligatorisk metodekurs for alle mastergradsstudenter i natur- helse- og miljøvern. Et grunnlag i statistikk tilsvarende 10 sp er en fordel. Dersom dette ikke ligger inne i opptaksgrunnlaget, kan man ta slike statistikkemne ekstra eller som del av mastergradsstudiet (se nedenfor Godkjenning av bacheloremne) Valgemner For at et valgemne skal bli gjennomført må det være tilstrekkelig mange påmeldte studenter. Dette blir vurdert for hvert enkelt emne. Dersom det er for få påmeldte kan et valgemne bli utsatt til neste studieår. I spesielle tilfeller kan et valgemne gå ut. Dette vil eventuelt skje i samråd med studentene og på en slik måte at det faglige nivået blir opprettholdt. Det er ikke mulig å velge begge varianter av Veiledet oppgave, man må enten velge 4319 Veiledet oppgave (20 sp) eller 4329 Veiledet oppgave (10 sp). Noen emner tilbys annethvert år, blant annet Boundary Layer and Local Climates og Pollution and Microbiology. Mastergradsemner fra andre institusjoner kan bli godkjent dersom de er relevante. Dette søker man om her: http://www.hit.no/nor/HiT/Student/Eksamen-og-vitnemaal/Fritak-og-innpasning Avgrensning på noen emner Enkelte emner har opptaksavgrensninger, jf. definerte forkunnskapskrav i emneomtalene. Godkjenning av bacheloremne Inntil 10 studiepoeng med emne fra bachelornivå kan, etter søknad, bli godkjent som del av mastergraden, dersom veileder for masteroppgaven din anbefaler dette for å styrke den faglige profilen knyttet til oppgaven. Normalt gjelder slik godkjenning emne på 3. års bachelornivå. Videre kan ikke obligatoriske emne fra det bachelorstudiet som er grunnlag for opptaket, godkjennes. Godkjenning av praksis (emnekode 4320) Studenter som kan dokumentere relevant praksis, kan søke om å få dette godkjent med inntil 30 studiepoeng for minst ett års arbeid mot grundig dokumentasjon og rapportering, eventuelt attest fra arbeidsgiver. Med relevant praksis er ment arbeid som er direkte relevant for mastergradsoppgaven. Hva som er relevant (innhold, omfang, og kvalitet må vurderes), blir avgjort ved faglig vurdering ved instituttet og må godkjennes av dekan. Det er en forutsetning at det er mer enn rent rutinepreget arbeid. Slik praksis må være avsluttet og godkjent før innlevering av mastergradsoppgaven.

Studieprogrammet består av en 60 studiepoengs mastergradsoppgave og 60 studiepoeng emner. Det er bare emnet 4301 Natural Science Methods som er obligatorisk. Studentens faglige bakgrunn kan legge føringer for hva slags mastergradsoppgave som kan velges.

Internasjonalisering

Innenfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette (for eksempel Erasmus og Nordpluss), som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere NB! Ved mange av institusjonene er det et karakterkrav for å bli godtatt som student.

Arbeids- og læringsformer

Praktisk undervisning
Studieprogrammet legger stor vekt på laboratorie- og feltorientert undervisning, med tilhørende problemløsning, rapportering og presentasjon. Det blir satt krav til at studentene lærer å arbeide både selvstendig og i grupper. Det inngår to obligatoriske muntlige presentasjoner i mastergradsløpet (progress 1 og 2). Her skal studentene legge frem oppgavene sine og få tilbakemelding i et fora som består av faglig tilsatte og medstudenter.

Periodisert undervisning
I de fleste emnene er undervisningen organisert i ukesmoduler.

Fravær
Fravær mer enn 20 % fra en obligatorisk del av et emne resulterer i at studenten ikke får godkjent denne delen av et emne. Studenten må da ta denne delen opp igjen, men vil ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/laboratoriekurset neste gang det blir sett opp.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentral gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til arbeidslivet eller videre studium.

Vurderingsformer

De fleste emner har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form av en praktisk eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse vurderingsformene vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal ha etter endt masterstudium. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene.

Etter at mastergradsoppgaven er levert og vurdert, blir det en muntlig sluttprøve knyttet til oppgaven. Karakteren på mastergradsoppgaven kan bli justert ved den muntlige prøven, og en samlet karakter blir ført på vitnemålet.

Studenter som velger 4316 Særpensum blir eksaminert i dette muntlig på samme dag som muntlig presentasjon og forsvar av mastergradsoppgaven. Det blir gitt en selvstendig karakter for dette emnet som blir ført på vitnemålet.

Mastergradsoppgaven evalueres av ekstern og intern sensor.

Det kan forekomme mindre endringer i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.