003 Byggdesign, Y-VEI, bachelor
Innledning
Byggdesign gir en grunnleggende innføring i byggfaget.
Studieretningen har særlig fokus på utforming av bygg, med vekt på konstruksjon, design, energi og ledelse. Utdanningen skal gi trening i yrkesutøvelse med samfunnsansvar.
Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2011 og tidligere, vises det til studie- og fagplaner for aktuelle studieår.
Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen.
Målgruppe og opptakskrav
Relevant yrkesfaglig videregående med læretid i bedrift og fagprøve/svenneprøve eller
Relevant yrkesfaglig/svennebrev etter 3-årig skole med minst 12 mnd praksis etter fagbrev.
Oversikt over relevante fagbrev:
http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Slik-soeker-du/Lokalt-opptak/Y-vei-opptaksregler/Allmenn-bygg
Mål for studieprogrammet
Byggingeniøren skal ha kompetanse for å delta i planlegging, prosjektering og bygging av alt vi ser i samfunnet. Studiet legger vekt på utforming/design og materialbruk i bygg og konstruksjoner i stål, tre og betong.
Kandidaten er etter endt studie kvalifisert for stillinger i rådgivende ingeniørfirmaer, i byggeleder- og entreprenørfirmaer, innen eiendomsutvikling, i offentlig sektor, samt undervisning, forskningsinstitusjoner, salg og markedsføring.
Etter byggingeniørstudiet kan kandidaten søke opptak til masterstudiene Energy and Environmental Technology eller Process Technology ved Høgskolen i Telemark, eller masterstudier i teknologi ved andre høgskoler og universiteter i inn- og utland, men da må kandidaten velge Matematikk III som valgemne.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i fagområdet Byggdesign skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
- Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i byggfagområdet. Sentrale temaer er planlegging, konstruksjon og utførelse av byggkonstruksjoner med et bærekraftig perspektiv.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk, økonomi, prosjektmetodikk, IKT og SHA og kan integrere disse elementene i byggfaglig problemløsning.
- Kandidaten kjenner til den teknologiske utviklingen i byggfaget, byggingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske løsninger i fagfeltet.
- Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innenfor fagområdet Byggdesign, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
- Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.
Ferdigheter
- Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske og praktiske problemstillinger innenfor fagområdet og begrunne sine valg.
- Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse og kan benytte digitale prosjekteringsverktøy som grunnlag for analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid.
- Kandidaten kan identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i tverrfaglig team.
- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til kritisk relevant informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig innenfor studieretningens emneområde.
- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter.
Generell kompetanse
- Kandidaten er bevisst miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
- Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
- Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
|
Obligatoriske emner
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Valgemner i 5. semester
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
TILLEGGSOPPLYSNINGER FBV5006 Matematikk III anbefales for studenter som ønsker å fortsette studiene videre til mastergrad i teknologiske fag. Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner ved HiT og ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. DET TAS FORBEHOLD OM ENDRINGER I FAGPLANEN UNDERVEIS. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.
Fagplanen er basert på fordeling av emner i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning FOR 2011-02-03.
TILLEGGSOPPLYSNINGER:
Studenter som velger Studentbedrift anbefales å ta emnet Entreprenørskap i 5. semester.
Matematikk III kreves for studenter som skal søke opptak til mastergrad i teknologiske fag.
Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner. Emner kan være avlagt ved HiT eller ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at valgemnene som velges tilfredsstiller læringsutbyttet for studieprogrammet.
Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er oppmeldt minimum 10 studenter.
Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.
Internasjonalisering
Fakultet for teknologi vektlegger kandidatens mulighet for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Ingeniørutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har fakultetet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til internasjonale nettverk og bilaterale avtaler. Vi har samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Tyskland, Ukraina, USA, Kina, Nepal, Sri-Lanka. Studentene i bachelorprogram ved ingeniørutdanningen kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet ett eller to semester.
Studieopphold i utlandet anbefales i 4. og/eller 5. semester.
Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høgre utdanning, ha god progresjon i studiet og oppnådd gjennomsnittkarakter tilsvarende C eller bedre.
Arbeids- og læringsformer
I undervisningen benyttes ulike arbeids og læringsformer: Klasseromsundervisning, laboratorieundervisning, samt bruk av dataverktøy. Bachelorutdanningen ved Fakultet for teknologiske fag er prosjektorientert. Det vil si at en del emner undervises som prosjekt eller har prosjekt som en del av et større emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv.
Det legges også opp til ekskursjoner til nærliggende industri og besøk av gjesteforelesere som har erfaring fra næringslivet.
Forholdet mellom teori/praksis
Bacheloroppgaven skal forankres i kandidatens undervisningsemner de fem foregående semestrene. Kandidatene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en ingeniørfaglig problemstilling. Dette arbeidet skal vise kandidatenes evne til å jobbe selvstendig i team. Det er spesielt viktig at oppgaven ses i et helhetsperspektiv. Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.
Det er mulig å velge Studentbedrift istedenfor en teknisk bacheloroppgave. Her får kandidaten utviklet evner innen innovasjon og entreprenørskap. I studentbedrift skal kandidaten utvikle og realisere en forretningsidé, starte, drive og avslutte en bedrift.
Vurderingsformer
Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift § 1). I bachelorstudiet i ingeniørfag benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, prosjekter, laboratorieoppgaver og innleveringer.
Beskrivelse av vurderingsformene og vurderingskriteriene framkommer i læringsutbyttebeskrivelsene.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Unni Stamland Kaasin <Unni.S.KaasinSPAMFILTER@hit.no> - 11.12.2014