Innledning

Studiet i maskinteknisk design gir en allsidig utdanning med mulighet for spesialisering innenfor konstruksjonsteknikk eller prosessteknikk.Sentrale emner er mekanikk, maskindeler, maskintegning med 3D-modellering, termodynamikk og fluidmekanikk. Til beregning og konstruksjon benyttes moderne dataprogrammer.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2011 og tidligere, vises det til studie- og fagplaner for aktuelle studieår.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse + Fysikk 1 og Matematikk R1 + R2, eller

1-årig forkurs for ingeniørhøgskoleutdanning eller

Søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998-1999 eller tidligere ordninger) eller

Godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) og dokumenterte kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og Fysikk 1

Tre-semestersordning (TRES):
TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler de spesielle opptakskravene til matematikk og/eller fysikk.

Mål for studieprogrammet

Studiet i maskinteknisk design skal gi en allsidig utdanning med mulighet for spesialisering innenfor konstruksjonsteknikk eller prosessteknikk. Studenten skal lære fag som mekanikk, maskindeler, maskintegning med 3D-modellering, termodynamikk og fluidmekanikk. Til beregning og konstruksjon benyttes moderne dataprogrammer.

Maskiningeniøren utpreger seg ved stor anvendelighet innenfor mange virksomheter. Blant aktuelle arbeidsområder kan nevnes design og konstruksjon i mekanisk industri og prosessindustri, drift, vedlikehold, sikkerhets- og produktkvalitetsarbeid samt salg, innkjøp og markedsføring.

Kandidaten skal kunne samarbeid med andre personer innen maskinteknisk fagdisiplin så vel som personer i andre fagdisipliner.

Etter studiet kan kandidaten fortsette på et masterstudium, men da må kandidaten velge Matematikk III som valgemne.

Læringsutbytte

En kandidat med bestått bachelorgrad i maskiningeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering som design av konstruksjoner.

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag samt prosjektmetodikk og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.

Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen maskinfagfeltet.

Kandidaten skal kunne oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og maskintekniske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.

Kandidaten behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for beregning, modellering/simulering av maskintekniske problemstillinger og kan realisere løsninger og systemer.

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en reflektert måte innen det maskintekniske området, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor det maskintekniske fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. Kandidaten kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske fag Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) FB1012 Matematikk I 10,00 O 10           MA1112 Mekanikk 10,00 O 5 5         MA1012 Maskintegning med 3D-DAK 10,00 O 5 5         PRG112 Prosjektmetodikk, IKT-verktøy og økonomi 10,00 O 10           FB2112 Fysikk og kjemi 10,00 O   10         FB2412 Matematikk II 10,00 O   10         MA3012 Maskindeler 10,00 O     10       FB3115 Statistikk og fysikk 10,00 O     10       KJ3012 Fluidmekanikk 10,00 O     10       MA4415 Teknisk sikkerhet og vedlikehold 10,00 O       10     MA4212 Materialteknologi 10,00 O       10     MA4312 Termodynamikk 10,00 O       10     MA5514 Konstruksjon av offshorestrukturer med prosjekt 10,00 O         10   FB6115 Tverrfaglig prosjektarbeid 10,00 O           10 PRH612 Bacheloroppgave 20,00 O           20 Sum: 30 30 30 30 10 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 5. semester Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) MA5012 Elementmetode (FEM/FEA) 10,00 V         10   FBV5012 Matematikk III 10,00 V         10   FBV5312 Entreprenørskap 10,00 V         10   IA3112 Automatiseringsteknikk 10,00 V         10   EK3112 Automatiseringsteknikk for elkraft 10,00 V         10   FBV5212 Jernbaneteknikk 10,00 V         10   FBV5515 Måling- og reguleringsteknikk 5,00 V         5   FBV5415 Ingeniørpraksis 10,00 V         10   FB5112 Studentbedrift 20,00 V           20 Sum: 0 0 0 0 75 20 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

TILLEGGSOPPLYSNINGER FBV5006 Matematikk III anbefales for studenter som ønsker å fortsette studiene videre til mastergrad i teknologiske fag. Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner ved HiT og ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. DET TAS FORBEHOLD OM ENDRINGER I FAGPLANEN UNDERVEIS.

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i egne emnebeskrivelser, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler.

Fagplanen er basert på fordeling av emner i henhold til kravene i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning FOR 2011-02-03.

Tilleggsopplysninger:

Studenter som velger Studentbedrift anbefales å ta emnet Entreprenørskap i 5. semester.

Matematikk III kreves for studenter som skal søke opptak til mastergrad i teknologiske fag.

Det kan søkes om godkjenning av andre emner som erstatning for valgemner. Emner kan være avlagt ved HiT eller ved andre høgre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at valgemnene som velges tilfredsstiller læringsutbyttet for studieprogrammet.

Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er oppmeldt minimum 10 studenter.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Internasjonalisering

Fakultet for teknologi vektlegger kandidatens mulighet for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Ingeniørutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet. Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har fakultetet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til internasjonale nettverk og bilaterale avtaler. Vi har samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter i Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Portugal, Spania, Tyskland, Ukraina, USA, Kina, Nepal, Sri-Lanka. Studentene i bachelorprogram ved ingeniørutdanningen kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet ett eller to semester.

Studieopphold i utlandet anbefales i 4. og/eller 5. semester.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha gjennomført ett år i høgre utdanning, ha god progresjon i studiet og oppnådd gjennomsnittkarakter tilsvarende C eller bedre.

Arbeids- og læringsformer

I undervisningen benyttes ulike arbeids og læringsformer: Klasseromsundervisning, laboratorieundervisning, samt bruk av dataverktøy. Bachelorutdanningen ved Fakultet for teknologiske fag er prosjektorientert. Det vil si at en del emner undervises som prosjekt eller har prosjekt som en del av et større emne. Dette er en pedagogisk metode som gir utvidet ansvar for egen læring og erfaring med problemanalyse, informasjonshenting og problemløsning. Det arbeides i grupper, og ofte i nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Det legges også opp til ekskursjoner til nærliggende industri og besøk av gjesteforelesere som har erfaring fra næringslivet.

Forholdet mellom teori/praksis

Bacheloroppgaven skal forankres i kandidatens undervisningsemner de fem foregående semestrene. Kandidatene skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en ingeniørfaglig problemstilling. Dette arbeidet skal vise kandidatenes evne til å jobbe selvstendig i team. Det er spesielt viktig at oppgaven ses i et helhetsperspektiv.

Bacheloroppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forskning. Det innebærer at den skal knyttes til næringslivet i privat eller offentlig sektor, til forskningsaktivitet ved institusjonen eller andre sider ved en ingeniørs arbeidsfelt.

Det er mulig å velge Studentbedrift istedenfor en teknisk bacheloroppgave. Her får kandidaten utviklet evner innen innovasjon og entreprenørskap. I studentbedrift skal kandidaten utvikle og realisere en forretningsidé, starte, drive og avslutte en bedrift.

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift
§ 1).

I bachelorstudiet i ingeniørfag benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, prosjekter, laboratorieoppgaver og innleveringer. Beskrivelse av vurderingsformene og vurderingskriteriene framkommer i emnebeskrivelsene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.