Læringsutbytte

Læringsutbytte består av kunnskap/forståelse, ferdigheter og kompetanse man forventer at studenten har tilegnet seg gjennomføring av emnet:

Kunnskap/forståelse:

• Kjennskap til viktige begreper som angår vitenskap og vitenskapelig virksomhet
• Kjennskap til hypotetisk-deduktiv metode (HDM), dens anvendelse og de former for resonnement som inngår i den
• Kjennskap til ulike vitenskapsfilosofiske posisjoner
• Kjennskap til ulike typer vitenskapelig forklaring
• Kjennskap til ulike typer vitenskap og deres respektive egenart
• Kjennskap til hermeneutisk metode og dens anvendelsesområde
• Kjennskap til metodologisk kollektivisme og metodologisk individualisme som alternative tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskap og historiefag
• Kjennskap til reduksjonismeproblemet
• Kjennskap til sentrale forskningsinnsatser (forskningsepisoder)
• Kjennskap til ulike måter å legitimere (rettferdiggjøre) vitenskap og vitenskapelig virksomhet på.
• Kjennskap til sentrale trekk ved henholdsvis grunnforskning, anvendt forskning og oppdragsforskning
• Kjennskap til hovedtrekk i forholdet av gjensidig påvirkning mellom vitenskap og samfunn
• Kjennskap til ulike typer etiske problemstillinger knyttet til vitenskap og forskning

Ferdigheter:

• Evne til å redegjøre for betingelsene en teori må oppfylle for å kunne kalles vitenskapelig, herunder bruk av metode, empiriske data, etterprøvbarhet, m.m.
• Evne til å redegjøre for ulike filosofiske posisjoner om vitenskap og vitenskapelig virksomhet
• Evne til å redegjøre for ulike typer vitenskap: hva som gjør dem forskjellige, forskjeller i metode og bruk av forklaringstype
• Kan redegjøre for hermeneutikken og dens anvendelse som metode, belyst ved hjelp av eksempler
• Kan gi en fremstilling av reduksjonisme som en vitenskapsfilosofisk posisjon og innvendinger mot denne
• Kan redegjøre for ulike syn på historie som fag med hensyn til forklaringstyper og tanken om lovmessighet i historienEvne til å fremstille de viktigste motsetningene mellom ulike filosofiske og etiske posisjoner
• Kan redegjøre for bruken av metode og de viktigste funn og konklusjoner innen bestemte forskningsinnsatser
• Kan fremstille de mest sentrale oppfatninger om vitenskapens berettigelse ("legitimering av vitenskap") og redegjøre for forskjellene mellom dem
• Kan fremstille de viktigste momenter i forholdet av gjensidig påvirkning mellom vitenskap og samfunn
• Kan redegjøre for tanken om vitenskapenes verdifrihet og kritisk drøfte denne
• Kan redegjøre for ulike typer etiske problemstillinger knyttet til vitenskap og forskning og de viktigste forskjellene mellom dem

Kompetanse:

• Kunne identifisere og drøfte vitenskapsfilosofiske problemstillinger knyttet til enkeltvitenskaper og konkrete forskningsprosjekter

Innhold

Examen facultatum ved Høgskolen i Telemark er en allmennvitenskapelig variant. Kurset er ei innføring i vitskapsteori, forskingsetikk og problemstillingar knytt til vitskap og samfunn, og ein vil drøfte metode, forklaringsmodellar og relevant argumentasjonsteori (logikk). Ein vil gå systematisk inn på ein del generelle vitskaplege omgrep, slik som hypotese, forklaring, fortolking og rasjonalitet. I tillegg til å ta opp problemstillinger som gjelder vitenskap generelt, drøfter kurset ulike typer vitenskaper og deres respektive egenart med hensyn til forskningens gjenstand, metode og forklaringstype. De ulike typer vitenskap blir ytterligere belyst ved konkrete forskningsinnsatser. Vidare blir det gitt ei innføring i forskingsetiske emne og problemstillingar, slik desse oppstår i forskjellige faglege samanhengar, og i problemtillinger knyttet til vitenskap og samfunn.

Arbeids- og læringsformer

Førelesingar og seminar

Vurderingsformer

• Hjemmeeksamen, vektes 40 %
• Skriftlig eksamen, vektes 60 %

Alle delene må være bestått, gradert karakter

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.