Læringsutbytte

Emnet skal gje dette læringsutbyttet:

Kunnskap og forståing:

• Godt oversyn over hovudtrekka i norgeshistoria før ca. 1800.

• Brei kunnskap om viktige historiske hendingar i perioden, og bakgrunnen for dei.

• Inngåande kjennskap til eit avgrensa tema i norgeshistorie i tida før 1800.

• Kjennskap til kjeldegrunnlag og relevant forskingslitteratur for temaet.

• Forståing av metodar som vert nytta innanfor ulike felt av historiefaget.

• Forståing av korleis historisk kunnskap vert oppbygd.

Dugleik ein skal oppnå:

• Å kunne kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument etter historiefagets allmenne reglar for kritikk.

• Å kunne tolke og analysere historiske data, kjelder og litteratur, og å kunne trekkje sjølvstendige konklusjonar frå slikt materiale.

• Å kunne argumentere og å tenke analytisk.

• Å kunne reflektere over metodiske og teoretiske spørsmål

• Å kunne organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent vis.

• Å meistra verktøy for informasjon og søking.

Kompetanse:

• Formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg.

• Kunne arbeide sjølvstendig med ein gjeven problemstilling.

• Kunne sette seg inn i nye problemområde og analysere emne frå fleire sider.

• Ha medvit om og respekt for perspektiv som har ulike nasjonale og kulturelle opphav.

• Ha kritisk medvit om relasjonane mellom fortida og samtidige hendingar og prosessar

Innhold

Emnet inneheld to hovuddelar, ein oversynsdel som utgjer ca. 2/3 av arbeidsmengda og ein spesialiseringsdel som utgjer ca. 1/3

Tyngdepunkt i oversynsdelen av emnet er

– Land og folk frå istid til vikingtid

– Rikssamling og kristning

– Kongemakt og kyrkjemakt i høgmellomalderen

– Mellomaldersamfunnet

– Pest og krise

– Kalmarunionen og striden om den

– Reformasjon, rettsutvikling og kulturutvikling

– Kampen om herredømet i Norden

– Næringsliv og samfunnsgrupper i tidleg nytid

– Statsmakta og undersåttane

– Frå adelsvelde til einevelde

– Noreg i den dansk-norske heilstaten.

Spesialiseringsdelen av emnet kan veksle mellom ulike enkelttema, til dømes:

–Heidendom og kristendom ca. 800-1100

–Kong Sverre - mannen og kongedømet

–Høvisk kultur i høgmellomalderen

–Trolldomsprosessar med vekt på tida 1550–1700

–Fridomsidear og patriotisme 1750–1814

Emnet er basert på forsking i og med at dei som underviser normalt er aktive forskarar. Kjeldemateriale frå læraren si forsking kan verta nytta som eksempel i forelesingar eller i øvingsoppgåver.

Emnet er ein del av årsstudiet i historie (se eigen plan for dette). Det er meininga at ein tek det saman med emnet 3541, på 15 studiepoeng. Dei fleste vil byrje med desse to emna i årsstudiet, men det er også mogleg å byrje årsstudiet om våren, med 30 studiepoeng i nyare historie (emna 3543 og 3544).

Arbeids- og læringsformer

Undervisinga består av forelesingar, lydfiler lagt ut på nettet, seminarform med oppgåveløysing, ekskursjonar, studentinnlegg og -oppgåver og individuell rettleiing. I forelesingane og lydfilene vert tyngdepunkta i emnet gjennomgått og forklart med sikte på, i kombinasjon med studentane si sjølvstendige lesing av pensum, å oppnå det læringsutbyttet som er nemnt ovanfor.

Attmed undervisinga vil studentane ha stor nytte av å samtale om pensum og studieproblem i kollokviegrupper, og lærestaden vil leggje til rette for å organisere slike grupper.

Vurderingsformer

• Skriftleg eksamen, 6 timer, gradert karakter
• Arbeidskrav. Er spesifisert i semesterplanen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.