Læringsutbytte

Emnet skal gje dette læringsutbyttet:

Kunnskap og forståing:

• Godt oversyn over hovudtrekka i verdshistoria etter ca. 1750.

• Brei kunnskap om viktige historiske hendingar i perioden, og bakgrunnen for dei.

• Inngåande kjennskap til eit avgrensa tema i verdshistorie i tida etter 1750

• Kjennskap til kjeldegrunnlag og relevant forskingslitteratur for temaet.

• Forståing av metodar som vert nytta innanfor ulike felt av historiefaget.

• Forståing av korleis historisk kunnskap vert oppbygd.

Dugleik ein skal oppnå:

• Å kunne kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument etter historiefagets allmenne reglar for kritikk.

• Å kunne tolke og analysere historiske data, kjelder og litteratur, og å kunne trekkje sjølvstendige konklusjonar frå slikt materiale.

• Å kunne argumentere og å tenke analytisk.

• Å kunne reflektere over metodiske og teoretiske spørsmål

• Å kunne organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent vis.

• Å meistra verktøy for informasjon og søking.

Kompetanse:

• Formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg.

• Kunne arbeide sjølvstendig med ein gjeven problemstilling.

• Kunne sette seg inn i nye problemområde og analysere emne frå fleire sider.

• Ha medvit om og respekt for perspektiv som har ulike nasjonale og kulturelle opphav.

• Ha kritisk medvit om relasjonane mellom fortida og samtidige hendingar og prosessar

Innhold

Innhald

Emnet inneheld to hovuddelar, ein oversynsdel som utgjer ca. 2/3 av arbeidsmengda og ein spesialiseringsdel som utgjer ca. 1/3.

Tyngdepunkt i oversynsdelen av emnet er:

• Den industrielle revolusjonen
• Bølga av demokratiske revolusjoner i den vestlege verda, med særleg vekt på den franske revolusjonen og dens verknader.
• Gjennombrotet for nasjonalstatstanken
• Sosiale og økonomiske utviklingstrekk på 1800-talet
• Imperialismen: Vesten legg verda under seg
• Ideologiar og tilhøvet mellom ideologiar og politikk
• Demokrati eller diktatur: dei store politiske motsetnadane i mellomkrigstida
• Dei store katastrofene: første og andre verdskrig
• Den kalde krigen og terrorbalansen
• Avkoloniseringa
• Tilhøvet mellom nord og sør, mellom industriland og «utviklingsland»
• Samanbrotet i austblokka: Mot eit nytt verdsbilde?
• Utfordringar knytta til miljø, folkevekst, migrasjon

Spesialiseringsdelen av emnet kan veksle mellom ulike enkelttema, til dømes:

• Utbrotet av første verdskrig
• Sovjetunionen 1917 – 1991
• Utbrotet av den kalde krigen
• Israel og Palestina si moderne historie

Emnet er ein del av årsstudiet i historie (sjå eigen plan for dette). Det er meininga at ein tek det saman med emnet 3544, på 15 studiepoeng. Dei fleste vil ta desse to emna i andre semester i årsstudiet, men det er også mogleg å byrje årsstudiet om våren med nyare historie, og ta eldre historie om hausten (emna 3541 og 3543).

Emnet er basert på forsking i og med at dei som undervis normalt er aktive forskarar. Kjeldemateriale frå læraren si forsking kan verta nytta som eksempel i forelesinger eller i øvingsoppgåver.

Arbeids- og læringsformer

Undervisinga består av forelesingar, lydfiler lagt ut på nettet, seminarform med oppgåveløysing, ekskursjonar, studentinnlegg og –oppgåver og individuell rettleiing. I forelesingane og lydfilene vert tyngdepunkta i emnet gjennomgått og forklart med sikte på, i kombinasjon med studentane si sjølvstendige lesing av pensum, å oppnå det læringsutbyttet som er nemnt ovanfor.

Attmed undervisinga vil studentane ha stor nytte av å samtale om pensum og studieproblem i kollokviegrupper, og lærestaden vil leggje til rette for å organisere slike grupper.

Vurderingsformer

• Skriftlig eksamen, 6 timer, gradert karakter
• Arbeidskrav. Er spesifisert i semesterplanen

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.