Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. De skal

• kunne gjøre greie for byggingen og elektronstrukturen til atomene og hvordan de fysiske og kjemiske egenskapene til grunnstoffene blir endret etter plasseringen i det periodiske systemet
• kunne utføre utregninger ved hjelp av reaksjonslikninger
• kunne gjøre greie for de forskjellige typer kjemiske bindinger som kan oppstå mellom atomer og molekyler
• kjenne til den romlige byggingen av enkle molekyler
• kunne gjøre greie for og bruke gasslovene
• kunne gjøre greie for begrepet kjemisk likevekt og hvordan en likevekt kan bli påverket
• kjenne til de fire typene av kjemiske reaksjonar: Redoks, syre-base, fellinger og kompleksdanning
• kunne utføre ulike pH-utregninger
• kunne gjøre greie for energiforhold i kjemiske reaksjoner
• kjenne til hvordan forskjeller i elektronegativiteten til atomene kan brukes til å lage elektrokjemiske celler og kunne regne ut potensialet til slike celler
• kunne gjøre greie for hvordan en kan bestemme produktene i en elektrolyse både kvalitativt og kvantitativt
• kjenne til egenskapene til faste stoffer og væsker, og hva som bestemmer disse egenskapene
• kjenne til egenskapar ved vannløsninger
• kjenne begrepet reaksjonsfart og hva som påvirker denne
• kunne utføre enkle kjemiske analyser på laboratoriet
• kunne gjøre greie for ulike organiske stoffgrupper og deres egenskaper
• kjenne til ulike typer organiske reaksjoner
• kjenne til ulike former for isomeri
• kjenne til oppbyggingen av næringsstoffene
• kjenne til egenskapene til enzymer og hvordan sukker blir brutt ned i organismen
• kjenne til byggingen av nukleinsyrer og hvordan de virker
• kunne gjøre greie for egenskapene til radioaktiv stråling

Innhold

• Støkiometri, gasser og kjemiske likevekter
• Atomstruktur, kjemiske bindinger og intermolekylære krefter
• Lewis-notasjon og VSEPR-teori
• Syrer og baser, buffere, titrering og løselighet
• Termokjemi
• Elektrokjemi
• Fasediagram, løsninger og kolligative egenskaper
• Reaksjonsfart
• Hydrokarboner, alkoholer, etere, fenoler, aminer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere
• Organiske reaksjonstyper, isomeri
• Næringsstoffer: Karbohydrater, lipid, proteiner
• Enzymer
• Sukkerforbrenning
• Nukleinsyrer og proteinsyntese
• Radioaktiv stråling: Absorbsjon og rekkevidde, halveringstid, fisjon og fusjon
• Laboratoriekurset inneholder øvinger av generell kjemisk karakter og analyser av stoff fra naturen og dagliglivet

Arbeids- og læringsformer

Emnet er primært et selvstudium, med 6 dager med obligatoriske samlinger (laboratorieøvinger) på høgskolens campus i Bø. Dagene er normalt fordelt slik: en dag i februar, fire dager i april og en dag i mai/juni. På laboratorieøvingene får studentene prøvd ut teorien de lærer i forelesningene i praksis.

I tillegg får studentene tilgang til en del materiale i Fronter:

- Løsninger til alle oppgaver i pensumlitteraturen

- Tidligere eksamensoppgaver med løsninger

- Videoopptak av forelesninger

- Videoforklaringer av kjemiske regneoppgaver

- Diskusjonsforum

Utgifter til laboratoriefrakk: Ca. 400 kroner.

Vurderingsformer

• Skriftlig eksamen (februar ), 4 timer, vektes 35 %
• Skriftlig eksamen (april ), 4 timer, vektes 35 %
• Skriftlig eksamen (juni), 3 timer, vektes 30 %
• Arbeidskrav, laboratorieøvinger, labrapporter skal være godkjente før en går opp til eksamen

Alle deler må være bestått, gradert karakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.