Redesign 2 REDES 201
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- Har videreutviklet kunnskap om produksjon og forbruk av tekstile materialer og miljøutfordringer knyttet til dette
- Har videreutviklet kunnskap om bruksform og kreative måter å endre på denne med henblikk på redesign og omsøm
-
Har videreutviklet kunnskap om bærekraftige tendenser i nordisk og internasjonal tekstilbruk
Ferdigheter
Kandidaten
- Kan skape form gjennom modellering og med kreativ bruk av tekstile teknikker
- Kan gjennomføre kreative endringer av bruksform ved bruk av modellering og sømteknik
- Kan sette eget design og forbruk i et bærekraftig fremtidsperspektiv
- Har evne til å sette undervisning og erfaringer i emnet Redesign i lys av aktuell læreplan
-
og/eller (avhengig av studieretning)
- Har evne til å sette eget redesign i lys av samtidige og modehistoriske tendenser
- Kan bruke ulike former for dokumentasjon og kommunikasjon til formidling av egen redesignprosess.
Generell kompetanse
Kandidaten
- Har utviklet erfaring og ferdigheter med prosesser med redesign og omsøm av klær.
- Har utviklet bevissthet til fremstilling og anvendelser av tekstiler og tekstile produkt og kan knytte egen tekstilkunnskap til et bærekraftig samfunnsmandat
Innhold
I dette emnet vil sammenhengen mellom bærekraft, produksjon og forbruk av tekstile materialer være sentralt i undervisningen som helhet. I egen redesignproces arbeider kandidaten med modellering, i kombinasjon med tekstile teknikker til formskaping og bearbeiding av flate.Gjennom kandidatens egen skapende prosess utvikles kunnskap om redesign, omsøm og gjenbruk. Kandidaten utvikler en bærekraftig kolleksjon med eget «brand».
Arbeids- og læringsformer
Aspekter fra den firedelte struktur knyttes til eget praktisk arbeid gjennom både fellesundervisning, individuell veiledning, samt gruppearbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesninger og gruppearbeid. Dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet. I studiet inngår også arbeid med varierende dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter. Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene.
Studiet har et arbeidsomfang på ca 400 arbeidstimer, og av dem ca 80 timer lærerstyrt til forelesninger, seminarer og veiledningstimer på verksted. Anslagsvis fordelt som 10 - 20 - 50 timer.
Vurderingsformer
Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon.
Kandidatene får emnespesifikke oppgaver og skal levere oppgavebesvarelser med innhold som viser utviklet kunnskap og ferdigheter innen emnet. Emnespesifikke oppgavebesvarelser gjelder som eksamen.
Der gis gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste k arakter og E som dårligste karakter for bestått. Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.HusSPAMFILTER@hit.no> - 28.12.2015