130 (Notodden), 133 (Porsgrunn) Barnehagelærerutdanning, bachelor
Innledning
Studieprogrammet for tre-årig barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Bygger på forskrift om Rammeplan for barnehagelærerutdanning 4. juni 2012.
Målgruppe og opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Mål for studieprogrammet
Etter endt utdanning skal kandidaten kunne legge til rette for og lede pedagogisk arbeid med barn. Kandidaten skal ha kunnskaper og ferdigheter i ledelse og foreldresamarbeid og være en konstruktiv og reflektert barnehagelærer. Kandidatens profesjonskompetanse skal bygge på barnehagens verdiforankring og samfunnsmandat.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten har:
- kunnskaper om barnehagens fagområder og om pedagogisk arbeid og danning gjennom omsorg, leik og læring.
- kunnskap om ledelse av barns leike- og læringsprosesser, pedagogisk veiledning og dialog med hjemmet og andre samarbeidspartnere.
- bred kunnskap om barns språkutvikling og flerspråklighet.
- kunnskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet.
- kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, flerkulturelt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø.
Ferdigheter
Kandidaten kan:
- lede og motivere barnegrupper og enkeltbarn i leik, undring og læringsprosesser og ta hensyn til barns ulike evner, forutsetninger, interesser og sosiokulturelle bakgrunn.
- identifisere særskilte behov hos enkeltbarn og på bakgrunn av faglige vurderinger iverksette tiltak.
- lede og veilede medarbeidere, ta imot veiledning, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne.
- samhandle med foresatte og aktuelle instanser om barns utvikling, læring og trivsel.
- gi barna, natur- og kulturopplevelser med fokus på skapende aktivitet, helhetlig læring og opplevelse av mestring.
Generell kompetanse
Kandidaten skal
- kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.
- ha forståelse for og innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.
- ha endrings- og utviklingskompetanse, kunne lede utviklingsarbeid og bidra til nytenking og innovasjon i barnehagen.
- kunne stimulere til forståelse av menneskeverd og demokrati, særlig gjennom barns medvirkning, i tråd med verdigrunnlaget i barnehagens formålsbestemmelse.
- kunne formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig og mestre norsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Studieløp, obligatoriske emner:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordypnigsemner, BLU
|
Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypningsemne og bacheloroppgave. Valg av forsterkningsemne skjer i midten av 3.semester.Valg av fordypningsemne skjer i midten av 4.semester. De to første studieårene har en oppbygging som muliggjør mobilitet etter andre studieår.
Alle kunnskapsområdene er profesjonsrettede og tilpasset barnehagens fagområder. Studieprogrammet bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.
Alle kunnskapsområder til og med 3.semester må være bestått for å kunne starte på siste studieår. Fordypningsemnene er nett- og samlingsbasert med base på Notodden. Fordypningemnenes egenart muliggjør i noen tilfeller regionale samlinger. Nettopplæring gis i 5.semester.
Internasjonalisering
Studiet legger til rette for utveksling i 6. semester til samarbeidsinstitusjon og feltarbeid i utlandet. Internasjonalt kontor har ansvar for informasjon og organisering av dette i samarbeid med studieleder og faglærere i fordypningsemnene. Det er også mulig å søke om utenlandspraksis knyttet til kunnskapsområdet; ”Ledelse, samarbeid og utvikling”.
Studiet har utvekslingsavtaler med:
- De nordiske landene
Det er mulighet for feltarbeid og praksis i:
- India
- England
- De nordiske landene
Arbeids- og læringsformer
Studenten møter ulike arbeidsformer som er beskrevet i emneplanene. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom teoretisk kunnskap, praksis og didaktisk refleksjon. Det er 100 dager obligatorisk praksis i utdanningen.
Utdanningen bruker Fronter. BA emne og fordypningsemnene er nett- og samlingsbaserte og studentene må disponere egen PC med nett tilgang. Opplæring blir gitt.
Arbeidskrav
Krav til obligatorisk deltakelse i undervisning blir beskrevet i emneplaner og semesterplaner.
I alle kunnskapsområdene er praksis et arbeidskrav, andre arbeidskrav blir beskrevet i emneplaner og semesterplaner.
Studentmedvirkning
Studentene skal gjennom klasse- og utvalgsmøter og i studentorganer bidra til å fornye, endre og forbedre studiet og sin egen studiesituasjon. Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik gjennom å delta aktivt.
Forholdet mellom teori/praksis
Det er veiledet, variert og vurdert praksis integrert i alle kunnskapsområdene. Praksisdagene er fordelt over tre studieår. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen. Praksis i hvert semester må være bestått for å få karakter i kunnskapsområdene.
Studieår |
Praksis (høst) |
Praksis (vår) |
1. år |
15 dager |
20 dager |
2. år |
15 dager |
20 dager |
3. år |
25 dager |
Vurderingsformer
Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk.
Emneplanene beskriver hvilke vurderingsformer som brukes.
De ulike vurderingsformene benytter enten karakterskalaen, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste karakter for bestått eller Bestått/Ikke bestått.
Praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Andre arbeidskrav i de ulike kunnskapsområdene må være bestått/godkjent før studenten kan få karakter i emnet.
Studenter med særskilte behov i forbindelse med eksamen kan søke om lengre tid og bruk av hjelpemidler. Søknaden må være dokumentert.
Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. (Jfr. Forskrift om skikkethet.)
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Eidbjørg Sandnes Hansson <eidbjorg.hanssonSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Jorunn Halvorsen - 24.06.2016