Læringsmål

Gjennom arbeidet med fagene og tilbudt IKT-undervisning skal studentene tilegne seg grunnleggende ferdigheter i og kunnskap om IKT i læring slik at IKT inngår som en selvfølgelig del av planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver, og slik at de kan være personlige IKT-brukere i studietiden. Ferdigheter i og kunnskaper om IKT er relevant for de fem fagovergripende målområder fra Rammeplan for lærerutdanning:

• Didaktisk og fagdidaktisk kompetanse: En moderne, profesjonell lærer må kunne beherske IKT som en del av sitt repertoar av didaktiske verktøy, men også ha kritisk vurdering av ulike teknikkers målverdi.
• Sosial kompetanse: En moderne lærer må være fortrolig med IKT som kommunikasjonsverktøy og være i stand til å veilede barn og unge i deres bruk av kommunikasjonsteknologien. En må også se hvordan IKT kan brukes for å få en bredere, global forståelse og kan fremme kommunikasjon mellom ulike folkegrupper og samfunn.
• Kulturell og estetisk kompetanse: IKT representerer en del av det multimediale kulturlandskapet elever i skole og opplæring forholder seg til.
• Yrkesetisk kompetanse: En lærer må være klar over de etiske forhold og vurderinger som må gjøres i forhold til f.eks. kommunikasjon, opphavsrett og personvern, endret lærerrolle og IKT sin plass i skolen.
• Endrings- og utviklingskompetanse: Siden teknologien endrer seg fra år til år, er det vesentlig at studentene får prinsipiell kompetanse om teknologien og datamaskiners virkemåte, fremfor konkrete ferdigheter i konkrete programmer. Studenten skal være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, opplæring og arbeidsliv.

Innhold

IKT i Læring omfatter mange aspekter og vil kunne finnes igjen i alle deler av lærerutdanningen. I denne planen har man valgt å dele emnene inn i 4 enheter.

IKT i egne studier og som verktøy i lærerprofesjonen
En moderne og profesjonell lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. Den beste vei fram mot dette målet er å lære bruken av IKT i en egen studiesituasjon med fokus på:

• Bruk av tekstbehandling for rapportskriving, planleggingsverktøy, til å skrive formler og tegne og anvende programmet i grunnleggende skrive- og lesetrening
• Bruk av datamaskin til lagring og organisering av informasjon fra ulike kilder og programmer
• Bruk av presentasjonsprogrammer til egen undervisning og som fremleggelsesmetode for elevene
• Bruk av regneark til presentasjoner og konkretisering av matematiske begreper
• Bruk av program for å lage multimediapresentasjoner
• Elektronisk bilde-, video- og lydbehandling
• Nettpublisering med ulike verktøy og formål
• Grunnleggende informasjonstekniske begreper
• Grunnleggende kunnskap om maskinvare og programvarer og vedlikehold av datamaskiner
• Grunnleggende datasikkerhet

IKT til informasjonsinnhenting
En vesentlig del av arbeidet med forberedelser og gjennomføring av undervisning omfatter innhenting av informasjon fra ulike kilder. I Kunnskapsløftet legges det vekt på at elevene selv bruker kilder utenom lærebøkene. Det er derfor viktig å kunne noe om:

• Systematisk og effektivt internettsøk
• Kjennskap til ferdigheter knyttet til informasjonskompetanse
• Nett-etikette, kildekritikk og opphavsrett
• Søk i nettbaserte bibliotekstjenester og databaser
• Nettressurssider for skole og utdanning
• Reflekterte holdninger til bruk av internettkilder i elevers arbeide

IKT til nettbasert kommunikasjon og samhandling
Tids- og stedsuavhengig kommunikasjon utgjør større og større deler av vår samhandling, dette omfatter også læringssituasjoner. Det er derfor viktig å kjenne til og ha erfaring med slike systemer gjennom:

• Bruk av epost, pratekanaler og diskusjonsforum
• Bruk av og publisering i elektroniske læringsplattformer (LMS)
• Kjennskap til elektroniske mapper
• Kjennskap til og refleksjon rundt bruk av elektronisk eksamen og elektroniske vurderingsformer

IKT som didaktisk redskap
En profesjonell lærer bør kjenne til elektroniske læremidler og være i stand til å vurdere nytten av disse. Det legges vekt på at man

• kjenner grundig de IKT-didaktiske begreper
• kan vurdere elektroniske læremidler, herunder nettbaserte tilbud
• kan organisere bruke av IKT i undervisning effektivt, målrettet og ressursmessig godt
• kjenner godt til problemstillinger rundt personvern og IKT
• kan sette bruken av IKT inn i et større samfunnsmessig perspektiv og være klar over hvilke konsekvenser får informasjonsteknologi for den enkelte i hverdagslivet

Organisering

Samlingsbasert med nettstøttet undervisning og kommunikasjon mellom samlinger.

Vurderingsformer

I studiet blir det gitt 4-6 obligatoriske mappeoppgaver (passeringspunkt). Disse blir vurdert til bestått/ikke bestått og er en forutsetning for at kandidaten kan framstille seg til eksamen. Frister for innlevering blir tilpasset emnene og fordelt i studieåret etter avtale med studentene og studenten er ansvarlig for å overholde frister. Oversikt over obligatoriske mappeoppgaver og studentaktivitet blir gitt i semesterplanen ved semesterstart. I løpet av 1. semester blir det gjennomført 2-3 passeringspunkt som samlet tilsvarer 15 studiepoeng.

Før studentene kan framstille seg til avsluttende vurdering, må de obligatoriske oppgavene være levert og godkjent. Sluttvurdering består av:

Praktisk eksamen som løses ved bruk av PC (hjemme-eksamen)	Varighet: 2 dager	Vekt: 60%
Muntlig fremleggelse og eksaminasjon av alle mappeoppgavene		Vekt: 40%

Ved ekstern- og fjernundervisning av studieenheten kan andre vurderingsformer brukes, f eks eksamen etter hver modul.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.