Læringsutbytte

Etter andre studieår skal studenten ha grunnleggende innsikt i og forståelse for elevers ulike forutsetninger og behov på 5. – 10. trinn. Studenten skal kunne håndtere elevmangfoldet gjennom didaktisk analyse og planlegging i samarbeid med kolleger, skoleledelse og foresatte.

Etter endt emne skal studentene kunne:

Kunnskaper

• redegjøre for betydningen av det sosiokulturelle miljøets betydning for elevenes læringsarbeid
• redegjøre for teori om sosialisering
• drøfte begrepet tilpasset opplæring basert på grunnlagsdokumenter, teori og forskning
• redegjøre for elevers særskilte behov og relevante tiltak både i gruppe og individuelt for å fremme læringsutbyttet
• vise kunnskap om grunnleggende ferdigheter, læringsstrategier og metakognisjon
• analysere læreplanen for å planlegge vurderingsarbeidet gjennom hele skoleåret
• redegjøre for profesjonsetiske forhold, nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner om barn og unges rettigheter
• vise kunnskap om overgrep, mishandling og vanskelige livssituasjoner barn kan oppleve, samt vanlige tiltaksprosedyrer i slike saker

Ferdigheter

• gjenkjenne elevenes behov for tilrettelegging utfra deres ståsted og bakgrunn
• kartlegge og følge opp elever med flerkulturell bakgrunn
• legge til rette for tilpasset opplæring, både i gruppe og individuelt
• legge til rette for elevenes utvikling av egne læringingsstrategier
• kartlegge og tilpasse en strategi for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• utvikle kriterier for måloppnåelse i alle fag for å fremme elevenes læring
• bruke veiledningsfaglige ferdigheter i studiet

Generell kompetanse

• lede en klasse både sosialt, metodisk og faglig
• gjennomføre en systematisk opplæring i de grunnleggende ferdighetene i alle fag
• utvikle egen bevissthet om vurderingskulturens bidrag til læring
• lede og legge til rette for leseutvikling og lesestrategier i begynner- den andre leseopplæring
• samarbeide, være sjølkritisk og utvikle egen endringskompetanse
• vise forståelse for etiske og kulturelle forskjeller og dilemmaer

Innhold

Innholdet i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) dreier seg om forholdet mellom lærer, elev og innhold. Forholdet mellom disse tre elementene vil alltid være tilstede i faget. Det andre studieåret (PEL502) har hovedfokus på elevens ressurser og forutsetninger. Med bakgrunn i studentenes kompetanse fra første studieår og innholdet i PEL 502 vil arbeidet med faget bli mer komplekst, og ytterligere preget av helhetstenkning om læringsarbeid på barnetrinnet. Semesterplaner, oppgaver og praksisplaner vil synliggjøre hvordan innholdet i emnet retter seg mot læringsarbeid på 5.-10. trinn i grunnskolen.

FOU-relasjon

Undervisningen i PEL 502 bygger på nasjonal og internasjonal forskning, teori og litteratur. Kvalitative og kvantitative forskningsresultater fra skole- og undervisningsfeltettrekkes inn i undervisningen, for at studentene skal utvikle en kritisk og reflektert holdning til virksomheten i barneskolen. Studentene får innføring i grunnleggende forskningsmetoder. Som en videreføring av dette, skal studentene i praksisskolen gjennomføre en kvantitativ undersøkelse.

Samarbeid

Temaene samordnes i innhold og organisering med de andre aktuelle studieemnene (fagene) i andre studieår. PEL har et overordnet ansvar for helheten i utdanningen, og skal samarbeide med faglærere og praksislærere slik at teori og forskning blir brukt i praksis og praksis blir brukt i undervisningen på høgskolen.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen vil foregå gjennom forelesninger, seminarvirksomhet og gruppearbeid. Samspillet mellom studenter, høgskolelærere og praksislærere er et viktig utgangspunkt for allsidig og gjensidig veiledning. Gruppearbeid som arbeidsform innebærer at studentene gir skriftlig og muntlig respons til hverandre.

Studiet vektlegger at deltakelse i sosial praksis er viktig for individuell læring. Læringsfellesskapet omfatter kommunikasjon med alle involverte i utdanningen og bidrar til å reflektere over, og utfordre egen og andres læring.

All seminarvirksomhet er obligatorisk. Det samme gjelder praksisseminarer, praksisoppsummeringer, veiledningsgrupper og lignende. Obligatorisk undervisning markeres på semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20% fravær gjelder her, men det forventes at alle er tilstede i all obligatorisk virksomhet.

Vurderingsformer

Underveisvurdering

Hvert semester skal studentene gjennomføre to obligatoriske oppgaver. Oppgavene må være levert og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

I høstsemesteret skal studentene

a) levere en gruppeoppgave som utformes i et samarbeid mellom faglærer og studentene. Studentene utarbeider forslag til vurderingskriterier.

b) levere en individuell oppgave der enkeltstudenten vurderer en av gruppeoppgavene under punkt a)

I vårsemesteret skal studentene

a) som et gruppearbeid gjennomføres en kvantitativ undersøkelse blant elever, lærere eller foreldre. Grunnlaget for undersøkelsen må godkjennes av faglærer før datainnsamling. Data fra undersøkelsen skal bearbeides statistisk.

b) levere en individuell oppgave innenfor et spesial/sosialpedagogisk område.

Sluttvurdering

• Muntlig, individuell eksamen i høstsemesteret, gradert karakter, som teller 40% av sluttkarakteren i PEL 502

• Skriftlig, 2 dagers individuell hjemmeeksamen i vårsemesteret, gradert karakter, som teller 60% av sluttkarakteren i PEL 502

Sluttkarakter for hvert emne (PEL 501, 502, 503, 504) blir angitt på vitnemålet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.