Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentane ha følgjande læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

• Kunnskap om innvandringshistorikk, fiskebiologi og økologiske tilhøve for stadeigne og innførte ferskvassfisk, analyse av fiskebestandar og bruk av sentrale parametrar/verkty for kvantitativ og kvalitativ karakterisering av fiskebestandar. Sentrale miljøpåverknader (bla vassforsuring, vassdragsutbygging, landbruk, oppdrettsnæring) og deira effektar på fiskebestandar er og svært sentralt, samt omfattande forståing av kjelder til makrokjemiske variasjonen i ferskvatn samt effektar av ulike vasskjemiske tilhøve på ferskvassfisk. Relevante internasjonale miljøavtaler og miljøeffektar av disse er og sentral kunnskap, samt EU sitt vassrammedirektiv, kor både kjemisk og biologisk status står sentralt.
• Ferdighetar til å vurdere kjelder til ulike typar fysisk og kjemiske forhold i ferskvatn, karakterisere forureiningsgrad, samt vurdere miljøeffektar av desse påverknadene på ferskvassfisk. Denne kunnskapen gjev og studentane kjemisk grunnlag for å vurdere kvaliteten på kjemiske analysedata av vass, basert på ladningsbalanse og spesifikk elektrolytisk leidningsevne.
• Generell kompetanse på andre miljørelevante problemstillingar enn det som direkte inngår i pensum, samt kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt aleine eller saman med andre. Vidare skal dei kunne formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherske sentral fagterminologi, samt kunne analysere etiske problemstillingar innan faget.

Innhold

Kurset omhandlar innvandringshistorikk til stadeigne og innførte arter av ferskvassfisk i Noreg, artskunnskap, innføring i fiskefysiologi, fiskebiologi og økologiske tilhøve for ferskvassfisk. Vidare inneheld kurset analyse av fiskebestandar bruk av sentrale parametrar/verkty for kvantitativ og kvalitativ karakterisering av fiskebestandar, samt verknader av miljøinngrep og forureining. Kurset har og stort fokus på vasskjemisk tilhøve for ferskvassfisk, kor ulike tålegrenseomgrep står sentralt. Studentane for derfor omfattande vasskjemisk kunnskap som dei skal nytte for å overføre klassiske analysedata til ulike tålegrenseomgrep, som bla syrenøytraliseringskapasitet og ulike tilstandsformer av metall.

Forvaltning av vassressursane, vassdragsplanar, driftsplanar for fiske, vassdragsrestaurering, verneplanar og fleirsidig bruk av vassdrag, samt tilpassing av EU sitt vassdirektiv, er og sentralt i kurset.

Studentane skal og gjennomføre ei gruppeoppgåve kor dei får analysedata frå ulike ferskvatn, som dei vidare skal bruke til å berekne ladningsbalanse, spesifikk elektrolytisk leidningsevne, syrenøytraliseringskapasitet, angi kjelder til ulike ion i vassa, samt kjemisk tålegrense for ferskvassfisk. Oppgåva er skriftleg og skal framførast i plenum.

Feltkurset inneheld sentrale tema kring miljøtruslar for ferskvassfisk og avbøtande tiltak.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga blir gitt i form av forelesing (både av interne og eksterne forelesarar), samt rettleiing i samband med vasskjemisk gruppeoppgåva. I tillegg inngår skriftlig pensum (lærebok, publikasjoner).

Gruppeoppgåva skal skrivast på standardisert rapportmal, leverast til bestemt dato, og presenterast i plenum.

Vurderingsformer

Feltkurs er obligatorisk. Vasskjemisk oppgåve vurderast bestått/ikkje bestått. Skriftleg slutteksamen (4 timer) teller 100%. Gruppeoppgåva må være bestått for å få godkjent evaluering i emne.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.