Læringsutbytte

Kunnskap

• Studenten skal kunne registrere og teste fysisk form i ulike befolkningsgrupper
• Studenten skal kritisk kunne vurdere effekten av ulike tiltak for å øke fysisk aktivitetsnivå i ulike befolkningsgrupper
• Studenten skal ha en kritisk refleksjon rundt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, betydningen av fysisk aktivitet og trening i et fysiologisk, psykologisk/pedagogisk eller sosiologisk perspektiv, samt ha en kritisk refleksjon rundt sin egen instruktørrolle
• Studenten skal ha kjennskap til effekten av fysisk aktivitet, og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, for barn/unge, eldre og gravide

Ferdighet

• Studenten skal være i stand til å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere treningsøkter for ulike deler av befolkningen. I tillegg til den generelle inaktive voksne befolkningen og pasientpopulasjoner med overvekt/fedme, diabetes type 2, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser, skal studenten kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere økter for barn/unge, eldre og gravide
• Studenten skal være i stand til å gjennomføre enkle kostholdsregistreringer og gi enkle kostholdsråd knyttet til fysisk aktivitet og trening
• Kritisk reflektere rundt sin egen rolle som instruktør

Generell kompetanse

• Studenten skal ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• Studenten kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig, til ulike målgrupper
• Studenten skal kunne utveksle synspunkter og erfaring med andre fagpersoner og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innen fysisk aktivitet og helse

Innhold

Fysisk aktivitet og helse II har som mål å øke studentens kunnskap, forståelse og refleksjon omkring dette fagfeltet. Det overordnede målet for å klare dette er å utvikle forståelse for ulike målgrupper innen fysisk aktivitet og helse, både praktisk og teoretisk. Det er praksisfeltet som står i sentrum, og da skal mest mulig av studentens arbeid være av praktisk karakter. Studenten skal likevel vise god evne til å trekke inn teoretiske perspektiver på og reflektere rundt de valg han/hun gjør i praksisfeltet. Innhold i faget er følgende:

• Trening av pasienter i kjernegruppene diabetes 2, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser
• Trening av eldre
• Trening av gravide
• Helseprofilvurdering
• Ernæringsregistrering og kostholdsanbefalinger

Arbeids- og læringsformer

I hovedsak er arbeidsformen knyttet til å erverve kunnskap gjennom å være i praksisfeltet. Studentens erfaringer fra ulike praksiser vil bli fulgt opp gjennom diskusjonsseminarer, hvor disse erfaringene skal fremlegges for medstudenter og faglærere. Det vil også før praksisperiodene være introduksjonsseminarer som skal gi studenten sentrale problemstillinger med ut i feltet. I tillegg vil det i starten av høstsemesteret være et introduksjonsseminar for hver enkelt fordypningsidrett som skal løfte frem perspektiver ved de ulike fordypningsidrettenes egenart. Praksisen skal utgjøre minimum 150 enkelttimer, eller 6 komprimerte uker fordelt over høst- og vårsemesteret. Praksis og praksisseminar er obligatorisk.

Vurderingsformer

For å få sluttkarakter i emnet må følgende vurderingskriterier være oppfyllt:

• 150 timer godkjent praksis
• Innlevering av refleksjonsnotat
• Individuell, muntlig presentasjon av refleksjonsnotat, graderte karakterer - telelr 100 % av karakter i emnet. Vår.
• Deltakelse på obligatorisk praksisseminar

Alle komponentene må hver for seg vurderes til bestått for å få sluttkarakter i emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.