Læringsutbytte

kunnskaper

Studenten skal ha kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske spørsmål

Studenten skal kunne analysere læreplanteori innenfor fagområdet pedagogikk, redegjøre for egen pedagogisk grunnsyn og analysere egen profesjonskompetanse

Studenten skal kunne redegjøre for og analysere faktorer som påvirker barnehagens kvalitet

Studenten skal gjøre rede for og analysere betydningen av voksenrollen i lek, gjøre bruk av lekteorier og lek som fenomen

Studenten skal ha kunnskap om pedagogrollen i ledelse av barns læring og utviklingsarbeid

Ferdigheter:

Studenten skal kunne reflektere over hvilken betydning likeverd og likestilling i utdanning og barnehage får for deres egen identitet som profesjonell yrkesutøver

Studenten skal kunne anvende faglig kunnskap for å gjennomføre prosjektarbeid med utgangspunkt i barns læringsprosesser og egen pedagogisk virksomhet

Studenten skal kunne reflektere over eget pedagogisk grunnsyn med fokus på pedagogrollen, barns læreprosesser og lek

Studenten skal kunne anvende faglig kunnskap om lek i et didaktisk perspektiv

Studenten skal være i stand til å sette ord på og reflektere faglig over ulike sammenheng som vil påvirke et samarbeid mellom barnehage og skole

Generell kompetanse

Studenten skal ha innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger og gjennom dette kunne analysere barnehagens verdigrunnlag

Studenten skal ha innsikt i didaktisk tenkning og gjennom dette bidra til barns læring og utvikling gjennom lek

Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre og evaluere prosjektarbeid der barns medvirkning er sentralt

Studenten skal ha innsikt i relevante teorier på voksenrollen i samspill med barn og gjennom dette ha fokus på verdier og holdninger i yrket som førskolelærer

Studenten skal kunne lede ulike dokumentasjonsarbeider for å bidra til utvikling og endringsprosesser i utdanning og praksis

Studentene skal kunne reflektere over egen faglige utøvelse og justere den etter veiledning

Innhold

Innholdet i utdanningen vil i hovedsak presenteres slik at du først vil få en grunnleggende og generell innføring og mot slutten av utdanningen vil du møte mye av det samme innhold på en slik måte at det stiller større krav til egen faglig refleksjon og forståelse.

Innholdet presenteres slik:

Profesjonsdanning Den reflekterte praktiker / Didaktisk refleksjon

• Læreplanteori
• Grunnsynsteori
• Komparativ pedagogikk
• Barnehagens verdigrunnlag
• Kvalitet i barnehagen
  • Styrke barnehagen som lek og læringsarena
• Den skrivende førskolelærer. Vitenskapsteori og metode. Grunnlag for Bacheloroppgave 3.år

Lek, læring og sosialt samspill

• Lek - og læringsteorier
• Pedagogisk bruk av digitale verktøy
• Det fysiske miljøets betydning for barns lek og læring
• Barn og voksne i lek og lærende prosesser
• Helhetlig tilnærming til omsorg, lek og læring
• Temapraksis sammenheng/samarbeid barnehage- skole
• Likeverd - likestilling

Pedagogisk ledelse

• Organisasjonsutvikling
  • Den lærende barnehage
• Pedagogisk ledelse
  • Ledelse av barns læreproseser
• Pedagogisk dokumentasjon av barns læreprosesser
• Samarbeid med fokus på foreldre og personalarbeid
• Veiledning
  • Faglig kompetanse, utvikling - og endringskompetanse
• Den inkluderende barnehagen

4. Ulike dokumentasjonsformer

• Intervju

Arbeids- og læringsformer

Pedagogikkstudiet i førskolelærerutdanningen utgjør 15 studiepoeng i dette andre studieåret. Praksisopplæringen er organisert med 6 uker i tredje semester og en periode med temaprosjekt i sammenheng/samarbeid barnehage- skole. som utgjør 3 dager på skole og 2 dager i barnehage.

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Organisering og arbeidsformer legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformene vil bli mer utdypet i forhold til innhold og vurderingsformer gjennom tema/semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen. Deler av studiet vil være obligatorisk. Studenter som har for stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke får det godkjent.

Det vises forøvrig til emneplan for første studieår og studiets programplan når det gjelder arbeids og læringsformer.

Vurderingsformer

Arbeidskrav fjerde semester:

• Muntlig høring med utgangspunkt i læringsprosessen i temapraksis sammenheng/samarbeid barnehage- skole - bestått/ikke bestått.

Studentene får vurdering på de ulike semestre som er studiepoengberegnet, etter hvert som de gjennomføres. Vurderingsformene skal avspeile progresjonen i studiet og de arbeidsformer som er benyttet. De skriftlige eksamenene vil kunne være gjenstand for ekstern vurdering.

Tredje semester utgjør 7,5 studiepoeng og vurderingen består av en individuell skriftlig oppgave til innlevering.

• Oppgavens tema er knyttet til tema; profesjonsdanning - lek, læring og sosialt samspill.
• Det gis bestått/ikke bestått på oppgaven.

Fjerde semester utgjør også 7,5 studiepoeng og vurderingen består Individuell skriftlig eksamen, 6 t - Lek, læring og sosialt samspill – gradert karakter.

Det gis karakter på oppgaven og oppgaven teller 40 % av vitnemålskarakteren på slutten av studiet.

I tillegg skal studenten levere en dokumentasjon av praksis som vurderes til bestått/ikke bestått.

Før endelig karakter kan settes må alle vurderingselementene i hele studiet være gjennomført med bestått resultat. Det gis èn gradert karakter på vitnemålet. Vitnemålskarakteren settes på grunnlag av de prøvene som er vurdert med gradert karakter A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.