Generell del - master i formgiving, kunst og håndverk 60MASTGD
Læringsutbytte
Modul 1: Estetisk og skapende område (30 studiepoeng)
Kunnskap:
- ha avansert kunnskap om hvordan estetisk visuelle, materielle og funksjonelle virkemidler anvendes i skapende virksomhet
- kunne gjøre rede for ulike tilnærmingsmåter og arbeidsformer i formgivingsprosesser
Ferdigheter:
- kunne dokumentere og presentere kunnskap innvunnet gjennom teori og skapende og utøvende arbeid
- kunne undersøke egenarten ved det estetiske som erfaringsområde, og skapende prosesser som erkjennelse
- kunne analysere fagdidaktiske problemstillinger ved kunstfaglig teori og skapende og utøvende arbeid
Generell kompetanse:
- ha inngående kunnskap i og ferdighet om hvordan kunstfaglig teori og skapende og utøvende arbeid gjensidig beriker hverandre
Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område (15 studiepoeng)
Kunnskap:
- ha inngående kunnskap om generell læreplanteori og læreplanutvikling og innsikt i relevante fagplaner
- ha innsikt i kulturforståelse, kulturoverføring og kulturbygging
Ferdigheter:
- kunne anvende relevant filosofisk og didaktisk grunnlagstenkning og sentrale begrep muntlig og skriftlig
- kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å begrunne, planlegge og vurdere undervisningsoppgaver
- kunne systematisere og dokumentere FoU-arbeid
Generell kompetanse:
- kunne kommunisere reflektert og avansert kunnskap om lærerens oppgave som leder av elevers skapende og utøvende arbeid
Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område (15 studiepoeng)
Kunnskap:
- ha innsikt i ulike vitenskapstradisjoner
- ha innsikt i relevante forskningsmetoder
Ferdigheter:
- kunne anvende forskningsmetoder i både teoretiske og estetisk skapende prosjekter
Generell kompetanse:
- kunne anvende kritisk skjønn og kunne vurdere relevante forskningsrapporter
Innhold
Modul 1: Estetisk og skapende område (30 studiepoeng)
Modul 1 er et hovedemne som består av skadende og utøvende arbeid og kunstfaglig teori. Disse skal gjensidig berike hverandre.
med basis i én eller flere av uttrykksformene bilde, skulptur og installasjon, bruksform og design, arkitektur og fysisk miljø
- i relasjon til idé, innhold, funksjon og kontekst
- i relasjon til form, farge, rom og komposisjon, dessuten materialer og teknikker
- knyttet til uttrykksformer i samtiden og valgte nedslag i historien
- hovedretninger i samtidskunsten
- kunst som erkjennelsesform: opplevelse, analyse og forståelse
- sansning, tenkning og kommunikasjon
- egenarten ved billedkunst, estetiske objekt, bruksformer og arkitektur knyttet til:
- form, farge, rom og komposisjon
- materiale, teknikk og redskap
Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område (15 studiepoeng)
Modul 2 er et hovedemne som består av fire temaer. Modulen bærer i seg formgivings-, kunst- og håndverksfeltets legitimering, premisser og muligheter i oppdragelse og opplæring i et samfunn i stadig endring.
a Didaktiske grunnlagsproblem
- Pedagogiske hovedretninger og didaktiske grunnlagsproblem i formgiving, kunst og håndverk
- Fordypning i sentrale begrep som:
- erfaring og handling
- grunnleggende ferdigheter i fagfeltet
- danning, kunnskap, kulturoverføring
- skapende virksomhet
- estetisk oppdragelse
b Læreplanteori og fagforståelse
- Læreplankonstruksjon og implementering
- Analyse av planer og praksis
- Faghistorie fra senere tid
c Kulturforståelse, kulturoverføring og kulturbygging
- Kulturteori og kulturforståelse
- Kulturoverføring, kunstformidling
- Det flerkulturelle i relasjon til fagfeltet
- Kulturbyggende (skapende) virksomhet
- Den dobbelte didaktikk og identitetsdanning
d Læreren som tilrettelegger av møte mellom kulturstoff og skapende og utøvende arbeid
- Lærerens oppgave i kulturformidling; som planlegger og leder av elevenes skapende og utøvende arbeid
- Relevante perspektiv på læring
- Lærebøker/læremidler
- Veiledning og vurdering
Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område (15 studiepoeng)
Modul 3 inneholder to temaer der både vitenskapsteorien og metodeinnsikten er rettet mot det egenartede ved formgiving, kunst og håndverk som forskningsområde.
a Kunnskap om sentrale retninger i vitenskapsteorien
Dette bærer i seg oversikt over ulike vitenskapsområder:
- Naturvitenskapelig forskning
- Humanistisk forskning
- Samfunnsvitenskapelig forskning
En utdyping av tilnærmingsmåter:
- Positivisme
- Hermeneutikk
- Fenomenologi
b Kunnskap om sentrale forskningsmetoder for fagfeltet
- Forskningsmetoder fra relevante fagområder
- Formgiving, kunst og håndverk som forskningsområde, strategi og metodebruk
- Design i forskningsprosessen: valg av problemstilling, teorigrunnlag, metoder, analysemåter og dokumentasjonsformer
- Enkel statistikk
Arbeids- og læringsformer
Organisering, arbeids- og undervisningsformer
Studiet har hovedbase på campus-Notodden. Generell del av studiet er lagt til to semestre (1 år). Det gis anledning til å ta emne Generelle del på fire semestre (2 år).
De tre modulene som Generell del består av, har ulik karakter og av den grunn varierer organiseringen og arbeidsformene. Modulene skal utfylle hverandre, skal ses i sammenheng med hverandre og/eller integreres. Undervisningen er dels prosjektorganisert og dels organisert etter fagtemaer. Arbeidsformene er forelesninger, fellesdrøftinger, seminar, gruppeprosjekt med veiledning, gruppedrøftinger og ulike former for individuelt arbeid med veiledning. Det foregår en vekslevirkning mellom praktisk, estetisk og skapende arbeid og mer teoretiske studier.
For 4.års GLUstudenter vil det bli tilrettelagt for å ta resterende obligatorisk praksis.
Modul 1: Estetisk og skapende område (30 studiepoeng)
Modul 1 består av to prosjekter á 15 studiepoeng. Arbeidsformene omfatter blant annet:
- Førstepersons utforsking
- Intuitive og analytiske tilnærmingsmåter
- Problematisering, avgrensing og dokumentasjon av prosess og produkt
- Refleksjon og bearbeiding av kunstfaglig teori i relasjon til estetisk skapende arbeid
De to prosjektene fordeles i høst og vår semestre. Kunstfaglig teori integreres i prosjektene og studeres dels separat. Faglige perspektiv fra Pedagogisk didaktisk område og Vitenskapsteoretisk og metodologisk område trekkes inn i prosjektene.
Arbeids- og undervisningsformene omfatter erfaringer med estetisk og skapende arbeid i varierte materialer og uttrykksformer ut fra ulike problemstillinger. Innvunnet innsikt dokumenteres på systematiske måter gjennom formgivingsprosesser, produkt og rapporter. Vekslingen og vekselvirkningen mellom utøvende arbeid og teoretiske tilnærminger knyttet til kunstfaglig teori har som mål å skape en fruktbar syntese. Arbeidet foregår i verksteder, dels under veiledning og fellesdrøftinger.
Teoretiske emner tas opp i forelesninger, seminar, drøftinger og i studentenes individuelle studier av pensumlitteratur.
Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område (15 studiepoeng)
Undervisningen i denne modulen er i vår-semester. I tillegg tas tema herfra opp i forbindelse med prosjektoppgavene beskrevet under Modul 1 i høst- og vårsemester. Formidlingen skjer dels gjennom forelesninger og drøftinger, dels gjennom individuelle studier. I avslutningen for dette emne skal kandidatene få fordypning i og direkte erfaring med utvalgte metoder i et FoU-prosjekt. Dette er knyttet til skole og/eller annen formidling. Arbeidsformene omfatter blant annet:
- Innsamling av materiale til eget FoU-prosjekt
- Fordyping i avgrensede metoder til FoU-prosjektet
- Kunnskap om utskriving og dokumentasjon av eget FoU-prosjekt
Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område (15 studiepoeng)
Forelesninger i denne modulen er i høst-semester. Både vitenskapsteoretiske og metodologiske aspekt er knyttet til skapende og utøvende prosjekter. Deler av fagstoffet ses i relasjon til prosjektoppgavene beskrevet under Modul 1.
Obligatoriske studier
- Innføring i og faglig tilbakemelding/oppsummering av moduler/prosjekter og utvalgte fagtema. Dette vil framgå av periodeplaner.
- Gruppearbeid
- Seminarer
- Studieturer
For obligatoriske studier forutsettes minimum 80% deltakelse.
Vurderingsformer
Det utarbeides vurderingskriterier for prosjekter og oppgaver, som viser kandidatens kompetanse i relasjon til studieprogrammets og emnets mål og læringsutbyttebeskrivelser.
Modul 1: Estetisk og skapende område (30 studiepoeng)
Delvurdering underveis
Det gis faglige tilbakemeldinger underveis. Delvurderingene skal være vurdert til Bestått av faglærer(e) før kandidaten kan gå opp til sluttprøver.
Sluttvurdering
Sluttkarakterer som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter:
- Estetisk skapende prosjekt I (15 studiepoeng). Høstsemester.
- Estetisk skapende prosjekt II (15 studiepoeng). Vårsemester.
Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område (15 studiepoeng):
Delvurdering underveis
Det gis faglige tilbakemeldinger underveis. Delvurderingene skal være vurdert til Bestått av faglærer(e) før kandidaten kan gå opp til sluttprøver.
- FoU-prosjekt: Skriftlig rapport, visuell og muntlig formidling. Vårsemester. Delvurdering: Bestått/Ikke bestått.
Sluttvurdering
Sluttkarakter som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, gis på grunnlag av:
- Individuell skriftlig oppgave. 3 dager. Vårsemester.
Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område (15 studiepoeng):
Delvurdering underveis
Det gis faglige tilbakemeldinger underveis. Delvurderingene skal være vurdert til Bestått av faglærer(e) før kandidaten kan gå opp til sluttprøver.
Sluttvurdering
Sluttkarakter som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, gis på grunnlag av:
- Individuell skriftlig oppgave. 3 dager. Høstsemester.
Samlet sluttkarakter
Det gis en samlet karakter for gjennomført Generell del der hver modul må være bestått. Til sammen utløser sluttvurderingen 60 studiepoeng. Disse forutsettes gjennomført før oppstart av arbeidet med masteroppgaven.
Karakteren settes sammen med følgende vekting av de ulike sluttvurderingskarakterene:
Modul 1: Estetisk skapende område
- 25 %= Estetisk skapende prosjekt I.
- 25 %= Estetisk skapende prosjekt II.
Modul 2: Pedagogisk og didaktisk område
- 25 % = Individuell skriftlig oppgave
Modul 3: Vitenskapsteoretisk og metodologisk område
- 25 % = individuell skriftlig oppgave
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Marte S. Gulliksen <marte.gulliksenSPAMFILTER@hit.no>,Morteza Amari <morteza.amariSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Morteza Amari - 05.12.2014