Læringsutbytte

Kunnskap:
Kurset skal gi kunnskap om forskningsstatus innenfor temaområdet bevegelse, politikk og media. Kurset skal gi innsikt hvordan idrett, friluftsliv og kroppsøving på forskjellige måter blir knyttet til samfunnets institusjoner, og hvordan dette preger idrettens, friluftslivets og kroppsøvingens uttrykk og samfunnsmessige betydning.

Ferdighetsmål:
Studenten skal kunne analysere komplekse problemstillinger knyttet til temaområdet bevegelse, politikk og media, og gjøre disse tilgjengelige for en forskningsmessig tilnærming.

Kompetanse:
Studenten skal gjennom kurset, sammen med annen undervisning i masterstudiet, kunne drive forskning innenfor temaområdet bevegelse, politikk og media.

Innhold

• Begreper og perspektiver på bevegelse, makt og media. Klassisk samfunnsteori, systemteori, feltteori, kritisk diskursanalyse.
• Idrettens, friluftslivets og kroppsøvingens plass og betydning i hverdagsliv og samfunnsliv. Aktivitetsmønstre innen idrett og friluftsliv; konstans og endring. Reproduksjon av sosial ulikhet. Befolkningens interesse for sport i tv, på nettet, i papiraviser og radio.
• ”Den norske modellen” på idretts- og friluftslivsfeltet. Idrettens og friluftslivets institusjoner og organisasjoner. Visjoner, virkemidler, interesser og legitimeringer, frivillighet, profesjonalisering og kommersialisering.
• Kampen om idretts- og friluftslivsanleggene. Anlegg og tilrettelegging som politisk virkemiddel. Rasjonalitet, kunnskap og forståelsesformer. Fordeling av kunnskap og makt mellom aktørene på feltet.
• Sosio-materiell og anlegg som stivnet mening og tause forventninger. Opplevelse og erfaring med materiell og situasjon. Anlegg som inklusjons- og eksklusjonsmekanisme.
• Kropp, bevegelse og rom. Konsekvenser for dannelse av identitet og tilhørighet. Forholdet mellom følelser og fornuft. Hva fremmer og hemmer interesse og deltakelse?
• Den norske medieordenen. Mediemakt og symbolsk makt. Sportsjournalistikkens status. Stabilitet og endring. Nye konstellasjoner og samarbeidsformer. Medier i senmoderniteten.
• Idretts- og friluftslivsstoff som ”nyheter” og ”underholdning”, deres omfang og forutsetninger.
• Tabloidiseringsprosesser, stereotypier og retoriske grep.
• Helter og skandaler. Myter, intimitet og den kjønnete orden.
• Globalisering og senmodernitet. Nettets makt og dagsordenproblematikk.
• Makt og avmakt i individ, institusjon/medier og samfunn. En oppsummering

Arbeids- og læringsformer

Ca 50 forelesningstimer i bolker på 3-4 timer i vårsemesteret. Forelesninger, seminarer og fagturer/ ekskursjoner. 75 % obligatorisk oppmøte.

Vurderingsformer

• Oppgave (hjemmeeksamen), 1 uke

Gradert karakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.