Læringsmål

Arbeidet med målområdene faglig kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.

2.1 Faglig kunnskap

Studentene skal ha kjennskap til:

- Grunnleggede tallbegrep

- Additive tallsystemer og posisjonssytemer, med historisk vinkling

- De fire regneoperasjonene og relasjonene mellom dem

- Geometriske grunnbegreper

- Måling

- Ulike geometriske former

- Symmetri og mønster

- Formlikhet og kongruens

- Sentrale misoppfatninger innen både tallære og geometri

- Grunnleggende tenkning om begrepet matematisk kompetanse

- Problemløsning som arbeidsmåte

- Matematikk som språk

- Bishops seks fundamentale matematiske aktiviteter

Studentene skal ha faglig innsikt slik at de kan gjennomføre begynneropplæring i matematikk det første året i grunnskolen.

2.2 Pedagogisk arbeid med barn

Studentene skal bli bevisstgjort på hva matematisk aktivitet er slik at de kan legge til rette for:

- utvikling av barns matematiske kompetanse gjennom lek

- synliggjøre matematikken i barnas hverdag

- stimulering av barnas nysgjerrighet gjennom samtale der matematisk språk er sentralt

- stimulering av barnas logiske tenkning slik at barna ser sammenheng mellom matematisk kunnskap og andre kunnskapsfelter

Studentene skal ha didaktisk innsikt slik at de kan gjennomføre begynneropplæring i matematikk det første året i grunnskolen

2.3 Samhandling og refleksjon

Studentene skal ha matematisk innsikt slik at de kan:

- diskutere barnas evne til problemløsning der matematisk tenkning er sentralt både med foresatte og personalet i barnehagen

- reflektere over konkretiseringsmateriell som kan stimulere barnas matematiske tenkning

- reflektere over IKT og andre tekniske hjelpemidler som kan fremme forståelse i matematikk

- ta vare på og reflektere over hvordan ulike kulturer presenterer og legger til rette for

matematisk aktivitet og utforskning

- starte prosessen med å bygge opp grunnleggende matematiske begreper som kan føre til at flest mulig opplever overgangen fra barnehage til skole som noe de mestrer.

Studentene skal kjenne til det læringssynet som fagplanen for matematikk i grunnskolen bygger på.

Innhold

Mange tror at matematikk som fagområde bare tilhører skolen og ikke har noe i barnehagen å gjøre. Men allerede i det første leveåret kommer barna i kontakt med matematisk aktivitet og reagerer ved å tenke og uttrykke seg. Barn er i utgangspunktet nysgjerrige og ivrige etter å oppdage og lære. Til å begynne med skjer læring gjennom lek. Etter hvert kan aktivitetene styres mot mer aktiv og bevisst læring. Mange ulike fag kan være med på å stimulere den generelle lærings- og kunnskapsinteressen. Matematikken står sentralt her fordi faget er en integrert del av den helhetlige utviklingen.

Det matematiske språket, med en mengde begreper, kommer barnet tidlig i kontakt med. Utviklingen kan stimuleres av førskolelæreren i barnehagen. Det blir sentralt at studentene blir bevisstgjort på barns bruk av matematikk i sitt eget språk. Når en bruker språk og uttrykker seg, utvikles samtidig begreper. Mest mulig presise begreper er en viktig del av matematisk forståelse.

Barna tolker hele tiden sine omgivelser. Her er matematikken en fin redskap. Logisk tenkning har ofte sammenheng med grunnleggende behov individet har for å skape orden og oversikt rundt seg. Matematisk aktivitet fører ofte til at logisk tenkning blir styrket og bevisstgjort hos barna. Dette er viktig å stimulere alt i førskolealderen. Førskolelæreren må bli kjent med disse sidene av faget.

Gjennom førskolelærerutdanningen er det viktig at studentene får innblikk i hvordan matematikk kan være et godt hjelpemiddel for å beskrive og strukturere virkeligheten.

Organisering

Rammeplanen sammen med foreliggende fagplan danner grunnlag for valg av matematiske emner og fremdriftsplan. Faget vil bli organisert delvis i samarbeid med studentene, og de vil få erfaring med både praktiske og teoretiske aktiviteter.

Arbeidsformene skal være slik at studentene får erfaring med matematikkfaget både gjennom praktiske og teoretiske aktiviteter, særlig knyttet til praksisfeltet. Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene får innsikt i

- individuelle oppgaver, skriftlige og muntlige

- forelesninger

- gruppearbeid

- eksperimentering og utforsking

- tverrfaglige aktiviteter og prosjektarbeid

- praksis med fagdidaktisk veiledning

Vurderingsformer

Obligatoriske arbeid

For å kunne gå opp til eksamen i studieenheten må studentene ha gjennomført:

- et skriftlig arbeid som omhandler aktivitet/opplegg innenfor områdene tall og tallregning eller geometri, relatert til barnehagen, med bestått resultat.

- en muntlig aktivitet, for eksempel knyttet til tverrfaglig prosjektarbeid.

- en logg som viser observasjon av matematiske aktiviteter i barnehagen, knyttet til et bestemt alderstrinn.

- deltagelse i et tverrfaglig prosjekt til bestått resultat

Eksamen

En 4 timers skriftlig individuell eksamen, som skal omfatte 2.1, 2.2 og 2.3.

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.