Læringsmål

Hovedmålsetningenmed studiet er å få innsikt og handle slik at friske mennesker kan forbli friske.

Studenter skal

·tilegne seg kunnskaper om helse i dagliglivet

·oppøve vilje og evne til å velge en helsefremmende og sykdomsforebyggende livsstil med vekt på fysisk aktivitet og et sunt og godt kosthold

·få innsikt i hvordan man kan arbeide aktivt for å fremme god helseogforebygge helseproblemer blant barn og unge.

Gjennom studiet skal studentene:

-utvikleinnsikt og forståelse for helse, livsstil og helsefremmende opplæring

-tilegne seg og vurdere ulike typer helseinformasjon

-tilegne seg positive holdninger, evne og vilje til å utføre fysiske aktiviteter

-tilegne seg grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i matlaging

-gjøre valg som bidrar til fysisk, psykisk og sosial helsegevinst

-kunne legge til rette, lede og veilede i helsefremmende arbeid blant barn og unge

Innhold

Studiet er delt inn i tre dimensjoner. Mat og helse vil på denne måten bli belyst med utgangspunkt i menneskets fysiske, psykiske og sosiale forhold . Ernæring og måltider er gjennomgående i alle de tre helsedimensjonene.

Modul 1

( 10 studiepoeng)

Mat og helse

Den fysiske dimensjon

I denne modulen skal studentene tilegne segbåde en teoretisk og praktisk innfallsvinkel til hvordan kosthold og fysisk aktivitet innvirker på helse og arbeidskapasitet. Teori må bli omsatt i handlinger. Trening og praktisk arbeid vil bli vektlagt.

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

-fysiologi

-anatomi

-mat og energi

-ernæringslære

-matvarekunnskap

-merking, produktinformasjon

-grunnleggende teknikker og matlagingsmetode

-fysiske aktiviteter

-friluftsliv

-naturen som matkilde

-mat på tur

-livstilssykdommer

Modul 2

( 10 studiepoeng)

Mat og helse

Den psykiske dimensjon

I denne modulen skal studentene ha både en teoretisk og praktisk innfallsvinkel til hva som kan innvirke på den psykiske helsedimensjonen. De skal arbeide med tema og problemstillinger i forbindelse med fysisk aktivitet og kostholdets betydning for psykisk helse.

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

-sammenheng fysisk aktivitet og psykisk helse

-maten og måltidenes betydning for psykisk helse

-måltidsrytme og rutiner i dagliglivet

-holdninger, verdier og valg i tilknytning til mat og helse

-mestring av daglige gjøremål og ferdighetstrening

-identitet

-livskriser

-spiseforstyrrelser

-estetikk og opplevelser

-kritisk tenking og kommersiell påvirkning

Modul 3

( 10 studiepoeng)

Mat og helse

Den sosiale dimensjon

I denne modulen skal studentene ha både en teoretisk og en praktisk innfallsvinkel til hva som kan innvirke på den sosiale helsedimensjonen. Når mennesker samles er mat og måltider ofte et samlingspunkt. Fellesskapet rundt bordet er en arena for samtaler og kommunikasjon på tvers av kultur og sosial status.

Følgende områder vil bli berørt som enkeltstående tema og/eller i kombinasjon:

-måltid og bordsete til hverdag og fest

-matlaging og sosialisering

-matens betydning i et sosioøkonomisk perspektiv

-matens betydning i et kulturhistorisk perspektiv

-mat og religion

-handlingsrettet omsorg og arbeidsfordeling i hverdagslivet

-leik og dans

-teknologi i husholdningen

-bærekraftig matforbruk

-mat og måltider i skole og barnehage

-norsk matkultur og tradisjoner i andre kulturer

Organisering

Studiet er organisert i 3 moduler. Hver modul er på 10 studiepoeng. De tre modulene fokuserer på tre dimensjoner,den fysiske, den psykiske og den sosiale. Studiet er fordelt slikt:

1.semester2.semester

Mat og helse (fysisk dim) 5 sp	Mat og helse (fysisk dim) 5 sp
Mat og helse (psykisk dim) 10 sp	Mat og helse (sosial dim) 10 sp

Studentene skal arbeide med oppgaver og temaer både i små og store grupper og individuelt, for å utvikle evnen til samhandling og refleksjon.

I løpet av studiet skal studenteneutføre selvstendig arbeid og øvinger i teknikker og ferdigheter basert på teoretisk lærestoff og praktisk kunnskap.

Undervisningsformer kan væreforelesninger, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, fremlegging og demonstrasjon for medstudenter, praktisk arbeid/ laboratoriearbeid, stasjonsundervisning, rapportskriving, tema- og prosjektarbeid.

Obligatorikk

Alle praktiske deler av studiet er obligatoriske. Utover dette vil det fremgå av semesterplanen hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. Høgskolens retningslinjer gjelder for obligatorisk undervisning og annen obligatorisk studiedeltaking. Studenter som tar faget som del av allmennlærerutdanning, har skolepraksis iflg praksisplan ved Efl. Studenter med godkjent lærerutdanningspraksis skriver fagdidaktisk oppgave i skolepraksisperioden.

Vurderingsformer

Vilkår for å delta i avsluttende evaluering:

-Deltakelse i obligatoriske deler av studiet skal være oppfylt.

-Obligatoriske arbeidskrav skal ferdigstilles og presenteres til avtalt tidspunkt og være vurdert til”bestått”for å kunne fremstille seg til prøve i hver enkelt modul.

Endelig karakter settes på grunnlag av individuelle prøver med gradert karakter (A-F).

Modul 1 vektes 40%, modul 2 og 3 vektes likt, hver 30 % av endelig karakter.

Modul 1

Mat og helse, fysisk dimensjon:

Arbeidskrav: Individuell elektronisk mappe

En individuell, praktisk/muntligprøve på 30 minutter på grunnlag av oppgaver i mappen.

Modul 2

Mat og helse, psykisk dimensjon:

Arbeidskrav: Fordypningsoppgave ( 20-25 sider) med eget definert pensum på ca 150s. Pensum skal godkjennes av faglærer på forhånd. Gruppeoppgave

Individuell skriftlig prøve 4 timer

Modul 3

Mat og helse, sosial dimensjon:

Arbeidskrav: Oppgave ( 20-25 sider) med muntlig framlegging for medstudenter

(Gruppeoppgave)

Individuell skriftlig prøve 4 timer

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.