Læringsmål

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle en generell forståelse for fagområdet, se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, og formidling.

Generelle mål

Studenten skal

• utvikle kyndighet i bruk av informasjonsteknologi innenfor fagområdet
• utvikle estetiske og visuelt kommunikative evner og bli bevisst eget ståsted
• tilegne seg grundig innsikt i aktuell maskin- og programvare både med tanke på oppgaver innenfor kunstfaglig aktivitet, formidling, samt utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT
• utvikle evne til å reflektere over de konsekvenser bruk av IKT kan ha for arbeid innenfor de visuelt skapende fagområdene lokalt og globalt
• tilegne seg grunnleggende forståelse og kunnskap om utviklingen og bruken av teknologi innenfor visuelt skapende virksomhet

Studiet er delt opp i 5 delemner i tillegg til praksisperiode, skriftlig prøve og avsluttende prosjekt (20 studiepoeng). Disse delemnene er:

1. Idé, prosjekt, teknikk	5 studiepoeng
2. Det illustrerende bilde	15 studiepoeng
3. Det levende bilde	5 studiepoeng
4. Det tredimensjonale bilde	10 studiepoeng
5. Det interaktive bilde	5 studiepoeng

De ulike delemnene har egne målområder og spesifikt innhold og fagstoff knyttet opp til disse.

Delemne 1: Idé, prosjekt, teknikk

Innledende i studiet er et delemne med innhold som skal omfatte ulike metoder og kunnskap som er grunnleggende for effektivt arbeid med de påfølgende delemnene. Deltakelse og oppgaver gitt i kurset skal vurderes som godkjent før delemnene begynner. Dette forkursets innhold omfatter grunnleggende teknikker, idé-, utviklings- og prosjekteringskunnskap som er nødvendige for videre arbeid med studiet. Innhold i dette kurset kan variere noe ut i fra innhold i årsplan, men i utgangspunktet bør dette inneholde følgende elementer dersom disse ikke er spesifikt inkludert innenfor et delemne senere i studiet.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• aktuell studieteknikk rette mot arbeid innenfor det digitalt skapende feltet.
• noen av de mest brukte verktøyene innenfor digitalt skapende arbeid.
• idéutviklingsteknikker, prosjekterings- og dokumentasjonsformer som kan være aktuelle i studiet.
• skisseteknikk og betydningen av tegning som et viktig redskap innenfor arbeid i fagområdet.
• ulike former for informasjonstilegnelse, bla effektiv bruk av Internett
• problematikk rundt validitet av ulike typer informasjon samt opphavsrettighetsproblematikk.
• helsemessig og økonomisk problematikk knyttet til faget

Delemne 2: Det illustrerende bilde

Det illustrerende bilde er et delemne der ulike former for illustrasjon blir problematisert. Studentene arbeider med kommunikasjon innenfor både stramme så vel som løse rammer. Evnen til å formidle et på forhånd bestemt innhold via ulike visuelle uttrykksformer blir trent i forhold til selve formidlingsaspektet. Delemnet inneholder også teori og praktisk erfaring med digital bildebehandling fra elementær bildebehandling og digital tegning til mer avanserte justerings- og manipulasjonsteknikker. Studier av formalestetisk og visuelt kommunikativ karakter, kombinert med studier av teknisk karakter preger dette delemnet. Perioden har en generell didaktisk karakter, men spesielle didaktiske problemstillinger kan også integreres i deler av oppgaver m.m.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• formidling med digitalt fotografi og bildeserier.
• pedagogisk illustrasjon
• friere formidlende illustrasjon
• grunnleggende kommunikasjonsteori og estetiske virkemidler innenfor visuell kommunikasjon
• grunnleggende problematikk vedrørende bildebehandling for skjerm og trykk

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om digital bildebehandling, bildeanalyse, formale og innholdsmessige virkemidler, kommunikasjonsteori og tekniske problemstillinger.

Delemne 3: Det levende bilde

Det levende bilde er et delemne der teknikk, arbeid med innhold, uttrykk og formidling med video/film og/eller animasjon problematiseres. Formidling med levende bilder som ofte følges av lyd stiller andre krav til teknikk og uttrykksformer enn stillbildet. Kjennskap til ulike samarbeidsformer i en produksjonsprosess og aktuell problematikk knyttet til dette vil også være vesentlig innenfor dette delemnet. Didaktiske problemstillinger spesielt knyttet til samarbeid/gruppearbeid innen skole og opplæring hører naturlig inn i dette delemnet.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• formidling med levende bilder, i første rekke innenfor film og animasjon
• de vanligste sjangere innenfor film og animasjon
• film- og videokunst
• elementær digital videoredigering og klippeteknikk
• ulike former for distribusjon av video og/eller animasjon
• digital lydbehandling
• aktuelle digitalbaserte animasjonsteknikker
• samarbeidsformer

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert om dramaturgi, digital videoteknikk både i forhold til opptak så vel som til redigering og ferdiggjøring mot distribusjon.

Delemne 4: Det tredimensjonale bilde

Det tredimensjonale bilde er et delemne der arbeid med den virtuelle tredimensjonale formen representert i det todimensjonale plan problematiseres. Kjennskap og forståelse for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• tredimensjonale representasjoner av ulike typer digitalbaserte objekter i et virtuelt digitalt rom
• sammenhengen mellom komplekse tredimensjonale former og bruk av elementærformer i oppbygningen av slike
• form, oppløsning, overflate og lyssetting av digitale tredimensjonale objekter i rom
• relasjoner mellom digital tredimensjonal formgiving, formstudier og formgiving
• samfunnets bruk av 3D visualisering innenfor kunst, design og media

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt iaktagelse og forståelse av taktil form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med digitalbaserte uttrykk, form- og gjenstandsforståelse, aktuell teknisk problematikk, kunstens og mediers bruk av tredimensjonale digitale utrykksformer.

Delemne 5: Det interaktive bilde

Det interaktive bilde er et delemne der forhold knyttet til interaksjon mot digitale presentasjoner og kommunikasjonsformer blir problematisert. Delemnet bygger i stor grad på erfaringer fra de tidligere delemnene, og her er arbeid med kombinasjoner av ulike typer media i fokus.

Studenten skal kunne forstå og nyttiggjøre seg kunnskap, både teoretisk så vel som praktisk erfart, om:

• grafisk formgiving rettet mot kommunikativ interaktivitet og formidling
• ulike typer multimedia
• samfunnets bruk av digital interaktivitet innenfor kunst, design og media
• problematikk og muligheter i forhold til interaktiv digital kommunikasjon over kultur- og landegrenser

Aktuelt fagstoff innenfor delemnet vil være sentrert rundt Internett og nettverksrelaterte kommunikasjonsformer, Grafisk design for skjerm og interaktivitet, Tekniske innføringer i ulike typer maskin- og programvare for multimedieproduksjon, interaktive kunstuttrykk.

Forsøks og utviklingsarbeid

Målområdet omfatter studium av hvordan kunnskap innhentes og utvikles, og hvilken betydning faglig fornying har.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forskning og utviklingsarbeid innenfor bruk av IKT innenfor kreativ skapende virksomhet
• gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av kunnskap i visuell kommunikasjon og digital bildebehandling
• utføre utviklingsarbeid gjennom å avgrense problemfelt, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale og presentere og vurdere resultater formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet

Innhold

Studiet er et 60 studiepoengs studium i Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon og inngår i bachelorstudiet Visuelle kunstfag og design som 2. eller 3. år. Det bygger på det faglige nivået som Visuelle kunstfag og design I eller tilsvarende gir. Det forutsettes at studenten har grunnleggende IKT-kompetanse.

Digital bildebehandling omfatter et vidt spekter av ulike kunnskaps- og erfaringsområder. Nåtidens visuelle kommunikasjon er i økende grad av digital karakter i en eller annen form eller delprosess, fra avsender til mottaker. Kunnskap om visuell kommunikasjon og bruken av denne, er i dag en selvfølge innenfor mange ulike fagområder, og grunnleggende kompetanse innenfor emnet er blitt nødvendig innenfor kommunikative- og visuelt skapende fag.

IKT er et sentralt hjelpemiddel innenfor mange områder i samfunnet, også innefor formgiving, kunst og håndverk. IKT kan anvendes til innhenting av informasjon, direkte kommunikasjon, for å skape digitale uttrykksformer, multimediepresentasjoner, som hjelpemiddel i en skapende prosess i konkrete materialer m.m.. IKT inngår i utdanningen derfor både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting, kommunikasjon, og som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser i tillegg til bruk som selvstendig uttrykksmiddel. Studiet skal forholde seg til samfunnets bruk av visuell kommunikasjon og bildebehandling.

Studiet er rettet mot bruk av IKT innenfor formgiving, kunst og håndverk, og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studenten utvikle teoretiske og praktiske kunnskaper. Studiets ulike deler skal ses i sammenheng og medvirke til at studenten opparbeider seg en grunnleggende generell forståelse og kunnskap for videre skapende eller formidlende arbeid. Studiet skal også kunne fungere som en basis for videre spesialiserte studier innen fagområdet. Fagområdene i studiet skal gi studenten mulighet til å utvikle nyanserte holdninger til menneskers forhold og sameksistens med digital teknologi i et stadig mer teknologiavhengig samfunn.

Studiet er organisert i ulike delemner som bygger på hverandre teknisk så vel som faglig. Delemnene regnes som passeringspunkter som skal evalueres og godkjennes til bestått før studenten får adgang til å avlegge karaktergivende skriftlig hjemmeoppgave og et større avsluttende prosjekt med forsøks- og utviklingsarbeidstilsnitt.

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller lignende.

Organisering

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis, fagteori og fagdidaktikk på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning.

De seks målområdene er obligatoriske. Innenfor hvert målområde må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på.

Målområdene er ikke atskilte enheter. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler, og oppdelingen er ikke til hinder for å arbeide med problemstillinger som går på tvers av flere områder.

Studieåret er delt inn i 7 perioder med ulikt omfang i tillegg til skriftlig hjemmeoppgave.

• Fem delemneperioder
• Praksisopplæring
• Avsluttende prosjekt

I de første periodene skal studenten løse flere praktiske oppgaver knyttet til det aktuelle fagstoffet som blir presentert i perioden. Oppgavene og delemnene i denne perioden bygger på hverandre med en klar progresjon delemnene i mellom. Erfaringer og kunnskap i et delemne er nødvendig for progresjon i neste delemne. Undervisningen går parallelt med oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Samspillet mellom estetisk formidlende og skapende virksomhet, teori og refleksjon er en viktig og naturlig arbeidsmåte.

Felles fagstoff i de ulike nivå II/III studiene

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Det er også mulighet for praksis i skole eller annen undervisningsvirksomhet. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året. Praksisopplæringen har et omfang på 3 uker Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt/ forsøks- og utviklingsarbeidsoppgave etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Både det praktiske arbeidet og rapporten danner grunnlag for vurdering av praksis.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

 Bedrift eller skole?

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis i VKDII/III studiet etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse

I tillegg til disse periodene kommer:

"Åpen dør", Forskningsdagene og eventuell annen utadrettet virksomhet.

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk, ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner der og da dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder, dersom disse blir faglig vurdert som en tilfredstillende erstatning for en (eller flere) oppgaveperiode(r).

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Arbeidskrav

Alle oppgaver må utføres, leveres inn og vurderes som bestått til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan, for at studenten skal få anledning til å avlegge karaktergivende teoretisk prøve og avsluttende prosjekt. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m.

Eksamensdel

Eksamensdelen, som studenten har kvalifisert seg for gjennom å ha arbeidet med og bestått de forberedende oppgaver, består av et avsluttende prosjekt over en periode av inntil 12 uker og et skriftlig arbeide av en ukes varighet.

Skriftlig fagteoretisk oppgave - hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeid med utgangspunkt i et gitt tema innenfor en tidsramme på en uke. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema.

Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til oppgitt tid.

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. I dette avsluttende arbeidet legges det vekt på skapende arbeid, bruk av relevant teoristoff, evne til analyse og strukturert arbeid i materialer. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskaplige metoder. Studenten skal legge opp et eget pensum, knyttet til prosjektet, på om lag 200 sider.

Avsluttende prosjekt skal primært knyttes til IKT innen visuelt skapende arbeid. Studenten skal få trening i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og gjennom dette få muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget. Besvarelsen skal bestå av praktisk estetisk arbeid, skriftlig dokumentasjon og en helhetlig presentasjon.

Besvarelsen skal bestå av praktisk skapende arbeid i materialer, allsidig dokumentasjon, inkludert en skriftlig rapport med de vanlige krav til rapportskriving og en helhetlig presentasjon. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, som for eksempel multimedia, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt. Det avsluttende prosjektet skal inneholde en visuell presentasjon av studentens arbeid.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en skolesammenheng.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Den avsluttende vurderingen bygger på dokumenterte resultater. Individuelt praktisk, estetisk, skapende arbeid vil være sentralt sammen med dokumentert teoretisk kunnskap som viser sammenheng og helhet. For å bestå studieenheten må studentene dokumentere innsikt innenfor alle målområdene. Alle oppgavene i den første perioden, samt praksis, må være vurdert som bestått ved intern vurdering for at studenten skal kunne få avlegge de karaktergivende prøvene: skriftlig sluttprøve og avsluttende prosjekt.

Alle gitte oppgaver skal være utførte og vurdert som bestått innenfor avtalte frister for at studenten skal kunne gå opp til den karaktergivende delen av eksamen. Dersom en oppgaveperiode ikke blir vurdert til bestått, gis studenten en ny frist for levering. Oppgaver levert senere enn avtalt skal avvises.

Delemnene blir internt vurdert og her brukes karakterene bestått/ikke bestått.

Eksamen omfatter:	Vekt
Individuell skriftlig prøve, 5-dagers hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt    (20stp)	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.