Læringsmål

Mål

Studentene skal:

• utvikle evne til å se kunst og formkultur som kilde til opplevelse, kunnskap og forståelse
• tilegne seg innsikt i sentrale trekk ved eldre og nyere kunsthistorie, samtidskunst, håndverkstradisjoner, kunsthåndverk, industridesign og massemedieuttrykk
• utvikle forståelse for kunst og formkultur som uttrykk for ideer i tiden og forandringer i kultur og samfunn
• tilegne seg ferdighet i å anvende fagterminologi for analyse, tolking og vurdering
• tilegne seg kunnskap om formidlingsformer tilpasset ulike mottakergrupper og situasjoner

Målområder

Studiet er organisert i tre delemner:

• Kunstens historie 10 studiepoeng
• Kunst og formkultur, formidlingsorientert 3 studiepoeng
• Kunst og formkultur, fordypnings-/prosjektarbeid rettet mot praksis  2 studiepoeng

De ulike delemnene er lagt til bestemte semester og skal sammen utgjøre en helhet. Studentene skal gjennom studiet opparbeide seg kunnskap om kunst og formkulturen i et historisk perspektiv, få ferdighet i formidling av denne og kompetanse til å ta i bruk kunst og formkultur i skapende prosesser i eget arbeid og i pedagogisk arbeid med barn og unge.

Delemne 1: Kunstens historie

Delemnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, heri inkludert arkitektur, håndverk og design, fra tidligste tider til dagens kunstuttrykk. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og retninger, deres opprinnelse, egenart og utvikling. Framveksten av visuelle massemedier blir viet oppmerksomhet. For studentene er det viktig at de reflekterer over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den sammensatte kontekst de og kunsten befinner seg i.

Studentene skal kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene i kunstens historie fra oldtiden og fram til nyere tid
• gjøre rede for hovedtrekkene ved sentrale retninger i det 20. århundres kunst og formkultur
• gjøre rede for utvikling og karakteristiske trekk ved håndverkertradisjoner, folkekunst, kunsthåndverk, kunstindustri, moderne design og industriell masseproduksjon
• tilegne seg innsikt i håndverks-, form- og materialtradisjoner i et utvalg av etniske kulturer, bl. a den samiske
• reflektere over arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tid og det samfunn de har blitt til i
• reflektere over kunstens forhold til ideer i tiden, til forandringer i kultur og samfunn, til teknologiske nyvinninger og ellers endringer i kunstens institusjonelle status
• bruke relevant fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolking og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilepoker og retninger

Delemne 2: Kunst og formkultur, formidlingsorientert

Gjennom studiet vil studentene få trening i formidling tilpasset ulike målgrupper, med særlig vekt på undervisning i skolen. Studiet omfatter flere formidlingstyper. Studentene skal kunne bruke visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy. IKT, video og visuell presentasjon gjennom utstillinger er aktuelle formidlingsformer.

Utvikling og karakteristiske trekk ved billedkunst, arkitektur, håndverkertradisjoner, folkekunst, kunsthåndverk, kunstindustri, moderne design og industriell masseproduksjon er basis for formidlingsarbeidet.

Studentene skal:

• kunne karakterisere bilder og gjenstander ved enkel fagterminologi og formidle denne på ulike klassetrinn etter elevenes alder og modenhet
• reflektere over de estetiske og etiske aspekter som knytter seg til formidling av kunstneriske betydninger og verdier
• gjennomføre et konkret formidlingsprosjekt der IKT inngår som arbeidsredskap

Delemne 3: Kunst og formkultur – fordypnings-/prosjektarbeid rettet mot praksis

Delemnet bygger på delemne 1 og 2. Det gjennomføres i samarbeid med grunnstudiet formgiving, kunst og håndverk og pedagogikk og inneholder et større fordypnings- og prosjektarbeid rettet mot praksis. Alle tre fagområdene arbeider målrettet mot et felles prosjekt som skal prøves ut i praksis i øvingsskolen. Dette innebærer tett kommunikasjon og planlegging sammen med øvingsskolene, fordypning innen de enkelte fagområdene og samarbeid på tvers av fagene og mellom studenter. Hensikten med prosjektet er å knytte undervisningen på høgskolen tett sammen med praksisopplæringen og å skape helhet i undervisningen for studentene.

Innenfor kunst og formkultur, skal relevante fagteoretiske problemstillinger knyttes til prosjektet. Praksisprosjektet skal metodisk gjennomføres som et forsøks og utviklingsarbeid. Ansvarlig faglærer på studieenheten skal i samarbeid med ansvarlige for pedagogikkstudiet og formgiving, kunst og håndverk tilrettelegge og veilede i prosjektet. Prosjektarbeidet skal ha sitt utgangspunkt i praksissituasjonen, og de ulike praksisgruppene skal i samarbeid med øvingslærere og faglærere utvikle problemområde og problemstilling for hver enkelt praksisgruppe.

Den faglige fordypningen foregår innenfor hvert enkelt fagområde, og studentene skal gjøre rede for teorigrunnlag som kan knyttes til det konkrete prosjektet. Dette utgjør de fagspesifikke delene av en prosjektrapport. Prosjektrapporten skal utgjøre en didaktisk helhet der de ulike fagområdene sees i sammenheng i et bevisst og målrettet arbeid mot praksis og refleksjon over denne. Det stilles krav til formelle kriterier for skriftlig rapportering som del av dokumentasjonen.

Studentene skal:

• kunne se kunst og formkultur i relasjon til helheten i profesjonsstudiet
• kjenne til hvordan visuelle og materielle kulturytringer kan gi impulser til egen idéutvikling og skapende arbeid for elever i skolen
• sette kunnskap om kunst og formkultur inn i en fagdidaktisk sammenheng gjennom praktisk undervisningsarbeid
• vise evne til faglig fordypning og kunne sette kunst og formkultur i relasjon til eget skapende arbeid
• få erfaring med forsøks- og utviklingsarbeid i skolen gjennom samarbeid med øvingslærer, elever og medstudenter

Innhold

Studiet utgjør en viktig del av den historiske og kulturelle basis for utdanningen og for å kunne forstå seg selv i en kulturell sammenheng. Vekselvirkningen mellom å skape selv og å oppleve og vurdere det andre har gjort, er en viktig forutsetning i skapende arbeid. Studiet av kunst og formkultur handler i sterk grad om studier av materielle kulturytringer og refleksjon knyttet til disse. Opplevelse og studium av konkrete verk tillegges stor vekt. I tillegg til de kilder og opplevelsesarenaer som er nevnt i planen, er bruk av Internett en viktig kilde.

Organisering

Studiet er organisert slik at Delemne 1: Kunstens historie ligger i første studieår, og strekker seg over to semester. Delemne 2, Kunst og formkultur - formidlingsorientert ligger i 3. semester og gjennomføres som et formidlingsprosjekt der IKT skal inngå som arbeidsredskap. Delemne 3, Kunst og formkultur – fordypning/prosjektarbeid rettet mot praksis er et gruppeprosjekt i samarbeid med grunnstudiet formgiving, kunst og håndverk og pedagogikk. Delemne 3 ligger i 4. semester.

Undervisningen blir lagt opp som forelesninger, gruppearbeid og ekskursjoner. I tillegg til den oppførte pensumlitteraturen må studenter og faglærer sammen finne fram til kilder for kunnskap og opplevelse.

Gjennom studiet skal studentene arbeide med faglitteratur som dekker sentrale områder i studiet. Faglærerne har ansvar for helhet og progresjon i studiet, og for organisering og veiledning, men studentene må selv ta ansvar for egen læring ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom selvstudium.

Det spesifikke ved studiet av kunst og formkultur er at det i sterk grad handler om studier av materielle kulturytringer og refleksjon knyttet til disse. Dette forutsetter at originaler og/eller kopier (foto, dias, film, elektroniske bilder) er tilgjengelige. Møte med originalverk er viktige kilder til kunnskap, og feltstudier bør derfor være en vesentlig studieform. Her er museer, gallerier, utstillinger, samlinger, arkitektur og byggeskikk i lokalmiljø viktige arenaer for læring. Vekselspillet mellom opplevelse av og refleksjon over kunst og formkultur er et viktig grunnlag for faglige drøftinger og som impuls til forståelse av egen skapende virksomhet og varierte formidlingsformer. Studentenes arbeid med kunst og formkultur må koordineres med andre fagstudier når det gjelder innhold, progresjon og studieopplegg slik at de kunstfaglige studiene gjensidig kan belyse og supplere hverandre. Fagkunnskap fra kunst- og formkulturstudiene skal benyttes i praksisopplæringen der studentene bør få erfaring med et utvalg av metoder for formidling.

Vurderingsformer

Hvert delemne blir vurdert. Kunstens historie avsluttes etter to semester med en skriftlig prøve eller en hjemmeoppgave, mens delemne 2 og 3 vil bli gjenstand for vurdering etter sluttførte studier. Den skriftlige prøven ved slutten av første studieår er individuell med gradert delkarakter. Vurdering av delemnene 2 og 3 gjennomføres av ansvarlige faglærere.

Eksamen

Avsluttende i faget er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle delemner må være bestått for å oppnå sluttkarakter i faget.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.