Læringsmål

Gjennom utdanningen skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet, og øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og studiemiljø.

Studenten skal:

• utvide og utvikle sin kompetanse på området tegning og bildekommunikasjon
• vektlegge både praktisk og teoretisk/analytisk bildearbeid som middel i kunnskapstilegnelsen
• utvikle bevissthet, trygghet og selvstendighet overfor egen uttrykksevne og egen bildekulturell bakgrunn
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglige forsøks- og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy
• bli kulturprodusenter og kulturdeltakere

Delemner

Studiet er delt opp i 4 delemner. I tillegg kommer en praksisperiode, en skriftlig prøve og ett avsluttende prosjekt. Hvert delemne må være gjennomført i rekkefølge, og alle delemnene må være bestått før prøve og avsluttende prosjekt kan gjennomføres.De ulike delemnene har egne målområder med spesifikt innhold og fagstoff. Hvert delemne vurderes til bestått eller ikke bestått.

Delemne 1: Tegne og bildekommunikativ startpakke

Delemne 1 vil dreie seg om hvordan man kan male, tegne eller lage og vurdere et bilde:

• arbeid med komposisjon
• teknikker og metoder man kan bruke for å lære å tegne
• hvordan arbeide med fotografering og selvstendiggjøring på mørkerommet
• innføring i bildebehandlingsprogrammer
• innføring i enkel kalligrafi
• bildelesning og -analyse

Dette delemnet vil i hovedsak bestå av faglige innføringer og praktiske øvelser og mindre oppgaver. Perioden vil ikke ha større oppgaver. Studenten søkes selvstendiggjort med hensyn til viktige redskaper, hjelpemidler og teknikker

Studier av bilders betydning, deres formale oppbygging og visuelt kommunikative karakter, preger dette delemnet.

Delemne 2: Tegning og farger

Delemne 2 vil dreie seg om hvordan man kan arbeide med farger i bildesammenheng, så studier av fargeteorier kommer inn som en svært viktig del av denne perioden. Nå blir det gitt oppgaver som studentene skal løse innen tegning og fargebruk. Arbeidet foregår både i grupper og individuelt.

Arbeid med tegning og farge legger vekt på:

• hvordan fargelære kan brukes
• hvordan man spenner opp lerreter og preparerer papir
• hvordan bruke ulike typer og kvaliteter av ferdigblandede farger og pigmenter og om
• hvordan man i tegning kan
  • tegne kroki og akt med ulike tegneredskaper
  • arbeide med studier og stilleben

Delemnet består altså både av øvelser og større oppgaver, i svart/hvitt og i farger. Her får studenten utvidede erfaringer med materialer og teknikker. Fargeteorien tilnærmes teoretisk og praktisk.

Kravene som stilles til studenten er at hun skal:

• ha kunnskap om farger: Goethe, Itten, Ncs og andre aktuelle fargeteorier og systemer og vise dette i praktisk arbeid
• gjøre utprøvinger av ulike materialer og teknikker
• kunne tegne kropp og kjenne de viktigste muskler og knokler
• kunne modellere former i sine tegninger
• arbeide med overflateproblematikk både svart/hvitt og med farger
• på flere måter kunne fremstille dybde i sine bilder
• gjøre erfaringer med iakttakelsestegning, imitasjon og forestillingstegning

Delemne 3: Bevegelige bilder og layout  

Delemne 3 vil i første rekke bestå av innføringer og av to oppgaver som skal løses enten ved hjelp av:

• animasjon og grafisk design, eller
• video- og serieproduksjon.

Animasjonen kan lages både tradisjonelt og/eller digitalt. Her arbeides det med videoproduksjon i gruppe, og med serier, animasjon og grafisk design individuelt. Arbeid med layout og typografi er grunnleggende under grafisk design. I denne perioden er fokus på medienes bildebruk i dag, (reklame, video, film, dataspill, aviser) og på ulike kunstuttrykk i dag (konseptkunst, installasjoner etc).

Studenten skal kunne:

• formidle med levende bilder, i første rekke videofilm eller animasjon
• gjøre bruk av aktuell digital programvare og arbeide med digitale bilder som eget selvstendig bildeuttrykk
• elementær videoredigering og klippeteknikk
• ulike animasjonsteknikker
• prinsipper for arbeid med bilder og bokstaver
• analysere ulike kommersielle bildeuttrykk

Delemne 4: Bildeprosjekt: Arbeid med bilder eller skulptur/installasjon

Hvordan bruke bildearbeid som metode for innhenting og bearbeiding av data i et problembasert prosjekt? Prosjektarbeid er her den sentrale arbeidsformen. Erfaring med virkeligheten gjennom tegnestudier og utforsking av bildekulturen gjennom egen bildeskaping er ledd i metodikken, og vekselvirkningen mellom disse to måtene å forholde seg til tegning på, er del av selve framdriften i prosjektet. Det vil bli arbeidet med faget i en undersøkende, fordypende, bevisstgjørende og personlig arbeidsform som kort kalles en undersøkende praksis.

For å utvide begrepet bilde til også å gjelde det tredimensjonale bildet, med skulptur eller installasjon, blir det åpnet opp for dette i delemne 3. På et gitt stadium i prosessen tar studenten sitt valg - om han eller hun vil arbeide videre med to- eller tredimensjonale uttrykk.

Delemne 4 vil sette lys på:

• hvordan man kan gjennomføre et bildeprosjekt
• hvordan et Forsøks- og utviklingsarbeid-prosjekt innen vårt fagfelt kan gjøres.

Studenten skal kunne:

• visualisere tanker, følelser og ideer
• nærme seg en personlig uttrykksmåte og bygge på eget uttrykksbehov
• kjenne samspillet mellom gruppe og individ i et temabasert bildearbeid
• kjenne fremdriften og utviklingen som baserer seg i vekselvirkning mellom handling og refleksjon
• arbeide aktivt og skapende med bildekulturen
• studere virkeligheten og samtidig lære av andres bilder av samme virkelighet
• analysere og vurdere egne bilder og bilder fra vår bildekultur

Fagteori

Fagteori inngår i alle delemnene.

Studentene skal kunne:

• oppfordres til å delta i aktuelle faglig debatter
• gjøre seg kjent med aktuell faglitteratur
• utarbeide egen portefølje
• drøfte fagets plass og funksjon i dagens og fremtidens samfunn
• avsløre hvordan bilder kan påvirke
• anvende kunnskap og erfaring som grunnlag for personlig og profesjonell vekst, til kritisk vurdering og videreutvikling av faget
• hovedtrekk i nyere kunst og kulturhistorie
• kjenne strømninger i tiden i forhold til frie bildeuttrykk og grafisk design
• kjenne historisk sammenheng mellom ulike uttrykksformer som bildekunst, musikk og arkitektur
• bildeanalyse
• fargeteori
• grunnleggende anatomi
• ulike tegnemetoder
• retningslinjer for komposisjon

Fagteori vil naturlig, sammen med praktisk arbeid og utvikling, virke til at studiet framstår som en helhet. Studentene vil i det avsluttende prosjektet sitt, individuelt kunne legge opp faglitteratur. Dette kommer selvsagt i tillegg til det pensum som er obligatorisk for alle på studiet, og utfyller og kompletterer og tilpasser studiet for den enkelte. Omfanget av studiet synliggjøres av litteraturlisten.

Forskningsmetodikk og forsøks- og utviklingsarbeid

Det arbeides med hvordan kunnskap innhentes og utvikles innen fordypningsfaget, og hvilken betydning faglig fornying kan ha.

Studenten skal kunne:

• gjøre rede for noen sentrale trekk ved forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til tegning og bildekommunikasjon
• utføre faglig forsøks- og utviklingsarbeid gjennom å arbeide problemløsende på avgrenset fagområde
• formulere muligheter og behov for fornying innen fagfeltet
• bruke faget konkret i sine forsøk og i sitt utviklingsarbeid
• rapportskriving.

Studentene skal ha generelle kunnskaper om forsøks- og utviklingsarbeid, og i tillegg få kunnskaper om slikt arbeid utført med basis i fordypningsfaget. Det praktisk, eksperimenterende, utviklende og nyskapende i det faglige, er essensen i det avsluttende prosjektet, som er en fordypning i og avgrensning av et faglig problem eller emne.

Innhold

Studiet er et 60 studiepoengs studium i tegning og bildekommunikasjon og inngår i bachelorstudiet Visuelle kunstfag og design som 2. eller 3. år. Det bygger på det faglige nivået som Visuelle kunstfag og design I eller tilsvarende gir.

Tegning og eget bildearbeid er bærende i studiet. Utdanningen bygger altså både på tegnefagets faglige tradisjoner, og på området visuell kommunikasjon. Utdanningen er både en sammensmeltning og en videreføring av disse tradisjonene. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske, funksjonelle, kommunikative og håndverksmessige kvaliteter vil være sentrale i studiet. Det blir lagt vekt på at studentene arbeider selvstendig og tar ansvar for egen læring og eget studium.

Studiet inneholder en praksisperiode innen fagområdet – utenfor høgskolen, som må gjennomføres og vurderes som bestått for at utdanningen skal godkjennes. Denne praksisen kan arte seg som en prosjektoppgave eller gjennomføres ved arbeidsinnsats som medarbeider i bedrift eller som et oppdrag.  Målet med dette, er å gi innsyn i hvordan faget kan relateres til yrkeslivet, og knytte kontakter inn mot næringsliv og kultursektor.

Studiet er organisert i ulike delemner som bygger på hverandre. Hvert delemne skal evalueres og godkjennes som bestått før studenten får adgang til å avlegge skriftlig prøve og avsluttende prosjekt.

Studiet er organisert i fire delemner og et avsluttende prosjekt som til sammen utgjør 60 studiepoeng:

1. "Startpakke”: Komposisjon, teknikk, materialer og redskaper	10 studiepoeng
2. Tegning og farger	10 studiepoeng
3. Bevegelige bilder og layout	10 studiepoeng
4. Bildeprosjekt: arbeid med bilder eller skulptur/installasjon	10 studiepoeng

Delemnene forbereder og kvalifiserer studenten til arbeid med det avsluttende prosjektet som er et selvstendig studium med selvvalgt tema og som utgjør 20 studiepoeng. Avsluttende prosjekt er et individuelt faglig forsøks- og utviklingsarbeid med vekt på det praktisk skapende. Rapport skal følge arbeidet, ogoppgaven skal presenteres hensiktsmessig. Fagteori utgjør 15 studiepoeng, og er integrert i alle fasene av studiet. Omfang og nivå på dette kommer til uttrykk gjennom litteraturlisten. Det avsluttende prosjektet, sammen med en skriftlig fagteoretisk oppgave som utføres som ”hjemmeoppgave” over en uke, utgjør studiets eksamen. Eksamenskarakteren kommer på vitnemålet, sammen med problemstilling eller tittel på avsluttende prosjekt.

Organisering

Det spesifikke ved fagområdet, vekselvirkningen mellom faglig utøvende og skapende virksomhet på den ene siden og kulturell basis og fagteori på den andre, må ivaretas ut fra en helhetstenkning. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform på vegen fra vag ide til ferdige løsninger og produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre.

Presentasjon er en del av arbeidsprosessen. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter og bruk av foto og video inngå. Skriftlige arbeider skal i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Innenfor hvert delemne må faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering og hva det til enhver tid er aktuelt å legge vekt på.

Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Lærerledet undervisning går parallelt med selvstendig oppgaveløsning og omfatter innføring i praktiske arbeidsmåter så vel som teori knyttet til fagområdet. Det individuelle arbeid på verkstedet er hovedarbeidsformen, men i perioder kan det også være tjenlig å arbeide i grupper.

Det legges vekt på studentens eget ansvar for sitt studium, både hva angår selvstendig arbeid og evnen til samarbeid. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende minimum 37.5 timers arbeidsuke, der lærerledet undervisning utgjør om lag halvparten.

Fellesteori

Noe fagstoff som regnes som felles for alle de ulike fordypningsstudiene. Dette er i hovedsak seminarer/forelesninger med generelt fagstoff innenfor bachelorstudiet i visuelle kunstfag og design og delvis sammenfallende med fagstoff i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Fagstoffet som blir presentert i disse fellesseminarene kan variere noe fra år til år, jf. pensumlitteraturen.

Praksisopplæringen

I løpet av studiet skal studenten ha tre ukers praksis i verksted, bedrift eller annen godkjent praksisplass. Det er også mulighet for praksis i skole eller annen undervisningsvirksomhet. Dersom dette er aktuelt følger studenten forskriftene for praksis for faglærerstudiene 3. året.

Praksisopplæringen har et omfang på 3 uker. Studentene skal samarbeide med faglærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppgaver og krav til dokumentasjon, som kommer i tillegg til ordinære oppgaver ved praksisbedrift/næringsliv. Studiet er landsdekkende, og praksisen kan derfor legges utenfor høgskolens geografiske nærmiljø.

Praksisperioden kan kobles opp mot studentens avsluttende prosjekt/forsøks- og utviklingsarbeisoppgave etter nærmere avtale med faglærer og bedrift.

Det skal framlegges praksisrapport senest en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Rapporten er en del av faglærers vurderingsgrunnlag.

Praksis gir ikke studiepoeng, men må være gjennomført og bestått for at det skal bli gitt adgang til oppstart med avsluttende prosjekt, og før vitnemål kan bli utstedt.

Bedrift eller skole?

Med bedrift menes her industri- eller håndverksbedrift, verksted, offentlig eller privat galleri eller annen virksomhet som er egnet til å gi studenter innenfor kunst og design, formgiving og kunst og håndverk en relevant fagpraksis. Det er et krav at bedriften skal være registrert som foretak i Brønnøysundregisteret, med eget foretaksnummer.

Vil studenten prøve ut hvordan det kan være å undervise innen sitt fagfelt, skal dette være en mulighet. Studenten kan da gjøre et valg av hvilken skole han/hun ønsker å prøve seg i. Det kan velges mellom grunnskole eller folkehøgskole. Om valget innfris, er avhengig av at minimum to studenter ønsker samme skoleslag. Ellers er det naturlig at studenten får prøve seg som lærer sammen med studenter fra andre klasser som har praksisperiode på samme tid. Studentene skal da samarbeide med hverandre og øvingslærer om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Dersom studenten etter endt bachelorstudium velger å ta en 60 studiepoengs påbygging i praktisk pedagogikk (PPU), kan en eventuell skolepraksis i VKDII/III studiet etter søknad også bli godkjent som del av PPU-praksis.

Andre interne/eksterne prosjekter

I perioder som for eksempel "Åpen Dør", avsettes det tid til faglig utadrettet virksomhet. Den skal gi erfaring i å henvende seg mot samfunnet og formidle aktuelt stoff bl.a. gjennom utstillinger, muntlige og audiovisuelle framstillinger.

Prosjektarbeid, utstillingsbesøk og ekskursjoner er en del av studiet. Klassen vil foreta ekskursjoner når dette er aktuelt. Det er naturlig å oppsøke aktuelle utstillinger og/eller industri/næringsliv. Aktuelle interne/eksterne prosjekter kan i spesielle tilfeller erstatte oppgaveperioder.

Fagutvalg

Studentene oppnevner sitt eget fagutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse

Arbeidskrav

Det er en forutsetning for å kunne fortsette fram til arbeidet med avslutningsprosjektet at alle oppgaver med individuelle krav er levert innen angitt tidsfrist og vurdert til bestått. Undervisningsteamet har ansvar for vurderingen.

Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om oppgavekrav og frister. Manglende innleveringer og ikke-bestått krav kan få konsekvenser for studentens fortsatte studium og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har ifølge eksamensreglement ved høgskolen og jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 40 mv.

Eksamensdel

Eksamensdel, som studenten har kvalifisert seg for gjennom å ha arbeidet med og bestått de forberedende oppgaver, består av et avsluttende prosjekt over en periode av inntil 12 uker og et skriftelig arbeid av en ukes varighet.

Skriftlig fagteoretisk oppgave - hjemmeoppgave

Studenten skal gjennomføre et skriftlig arbeide med utgangspunkt i et gitt tema innenfor en tidsramme på en uke. Undervisningsteamet har ansvar for valg av tema som vil være av fagteoretisk art. Det stilles krav til utforming, struktur og evne til å disponere fagstoff i forhold til tema.

Det skriftlige arbeidet skal ha et omfang på maksimum 10 sider (inkludert litteraturliste), bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal leveres til angitt tid.

Avsluttende prosjekt

Prosjektet er et individuelt studium som skal integrere fagstoff fra studiet. Valg av tema/problemområde er studentens eget. Det er et krav til det avsluttende prosjektet at studenten har mottatt veiledning, og det er studentens ansvar å ta kontakt med faglærer og avtale denne. Oppgaven skal i første rekke være en utvikling eller utforsking gjennom praktisk tilnærming til fagområdet. Til avsluttende prosjekt stilles det krav til struktur og bruk av enkle vitenskapelige metoder.

Arbeidet med avsluttende prosjekt skal primært knyttes til tegning og/eller annet bildearbeid. Arbeidet avgrenses ikke av teknikker, redskaper, materialer eller format. Hensikten er å gi studenten erfaring i å gjennomføre et selvstendig faglig arbeid med et forskningstilsnitt og muligheten til å fordype seg i en eller flere deler av faget.

Arbeidet skal munne ut i en presentasjon, hvor fremgangsmåte, utprøvinger og resultater er ivaretatt. Arbeidet skal også dokumenteres i en rapport som følger de vanlige krav til rapportskriving og en helhetlig presentasjon. Det er anledning til å presentere prosjektet gjennom andre teknikker, forutsatt at kravet til dokumentasjon er ivaretatt.

I forbindelse med avsluttende prosjekt skal studenten selv legge opp minimum 200 sider med aktuell faglitteratur med tilknytting til prosjektet. Denne litteraturen skal det henvises til i rapporten.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enkelte student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet i egen skapende virksomhet og i en yrkessammenheng.

Vurderingen har bl.a. til hensikt å veilede studentene. Slik veiledning kan for eksempel gjelde arbeidsgangen, resultatet av arbeidet og samarbeidet mellom studentene.

Alle delemnene, samt praksis, må være vurdert som beståttfor at studenten skal kunne få avlegge eksamen med avsluttende vurdering.

 

Eksamen omfatter :	vekt
Individuell fagteoretisk oppgave - hjemmeoppgave	20 %
Avsluttende prosjekt	80 %

På vitnemålet føres tittelen på det avsluttende prosjekt. Det gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Begge eksamensdeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.