Læringsmål

I pedagogikk skal studentene jobbe med innhold knyttet til følgende overordnede temaer:

• Læreren, eleven og opplæringen – 10 stp
• Læreren og eleven i organisasjonen – 10 stp
• Læreren og eleven i samfunnet – 10 stp

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering. Kompetansemålene er skrevet med utgangspunkt i Rammeplan for lærerutdanningen (2003). 

Læreren, eleven og opplæringen

"Læreren, eleven og opplæringen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 1. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Det overordnede målet er at studenten skal kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter, samt legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever.

Kompetansemål:

Læreren som klasseleder

Studentene skal:

• kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket
• kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Dette innebærer:
  • å kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge, velge og grunngi læringsinnhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer samt å kunne utforme individuelle opplæringsplaner.
• kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse 
• kunne utnytte digitale verktøy på en pedagogisk måte
• kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

Læreren og eleven

Studentene skal:

• kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning
• kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig, sosialt og kulturelt mangfold
• kunne skrive en individuell opplæringsplan
• kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker

Læreren og eleven i organisasjonen

"Læreren og eleven i organisasjonen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 2. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Det overordnede målet er at studenten skal lære å tilrettelegge for et godt læringsmiljø gjennom aktiv relasjonsbygging, omsorg for den enkelte elev og en bevisst undervisningspraksis .

Kompetansemål:

Læreren som relasjonsbygger

Studentene skal:

• ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med å opprettholde/skape et inkluderende læringsmiljø
• kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens læringsmiljø

Læreren som omsorgsperson

Studentene skal:

• kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt
• kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing

Læreren som utvikler

Studentene skal:

• kunne analysere og vurdere skolens rolle sett fra ulike perspektiver
• ha kunnskap om verdien av stadig utvikling i skolen, og evne å gå inn i et samarbeid for å fremme utviklingen
• kunne analysere og nyttiggjøre seg resultater fra ulike prøve- og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller eleven
• forholde seg reflektert i forhold til sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og læringssyn, og forstå forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis 
• kunne utnytte og bidra til utvikling av undervisningsverktøy, for eksempel IKT

Læreren og eleven i samfunnet

Læreren og eleven i samfunnet er det overordnede temaet i pedagogikk for 3. studieår innen fleksibel allmennlærerutdanning. Målområdet omfatter grunnleggende innsikt i og forståelse av skole og læring, med vekt på et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv.

Kompetansemål:

Skolen i samfunnet

Studenten skal:

• ha oppdaterte kunnskaper om utviklingen av norsk grunnskole.
• kunne reflektere over forholdet mellom skole og samfunn i et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv.
• kunne analysere og reflektere over hvordan lærer- og elevrollen har endret seg og endrer seg i takt med endringene i samfunnet.

Eleven i samfunnet

Studentene skal:

• kunne reflektere over yrkesetiske dilemmaer knyttet til elevenes læringsstrategi og behov for egen opplæring
• kjenne til og reflektere over egne forpliktelser og muligheter i forhold til skolens lover og læreplaner
• ha innsikt i og forståelse for bruk av digitale medier til læringsformål
• ha kjennskap til hele utdanningsforløpet fra barnehage til videregående skole, og kunne samarbeide for å legge til rette for gode overganger mellom de ulike nivåene.

Læreren i samfunnet

Studenten skal:

• kunne analysere og drøfte ulike yrkesetiske dilemmaer knyttet til verdivalg og lærerprofesjonalitet
• kunne reflektere over og bearbeide dilemmaer knyttet til møtet mellom teori og praksis
• vise innsikt i ulike sosialiseringsfaktorer og hvordan disse påvirker elevenes utvikling og lærerens egne didaktiske valg
• kunne gjøre bruk av IKT som en naturlig del av læringsarbeidet, og ha innsikt i hvordan IKT påvirker læringens kvalitet, elevenes motivasjon for læring og et styrket læringsutbytte.

Innhold

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med omgivelsene sine. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Siktemålet for faget er å gi studentene kompetanse til å utføre læreryrket innenfor de gjeldende samfunnsrammer. Studentene skal derfor sette seg inn i, analysere og reflektere over hva god undervisning og læring betyr for barn og unge med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

I et globalisert samfunn der kunnskap har fått økt betydning som ressurs og drivkraft og hvor teknologiutviklingen spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen, stilles det nye krav til skolen som arena for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter, læringsmetoder og læringsvilje. Pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen er et danningsfag og skal derfor bidra til å legge grunnlaget for at studentene blir i stand til å reflektere over og arbeide i et samfunn preget av økt tilgang til informasjon, kompleksitet og kulturmangfold.

Planen for pedagogikk for fleksibel allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Organisering

Arbeidsformene i fleksibel allmennlærerutdanning er varierte, og det legges vekt på samarbeidslæring. Studentene deles opp i basisgrupper som skal samarbeide i læringsprosessen. Basisgruppene skal brukes i samarbeid om generelt studiearbeid som oppfølging av forelesninger, utvikling av IKT-kompetanse, arbeid med oppgaver, i refleksjon over læringsprosessen og forberedelse for eksamen. Videre skal basisgruppen brukes i samarbeid om forberedelse for- og bearbeiding av praksis. Basisgruppene dannes for ett år av gangen.

Det forutsettes at studentene er deltakende og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. Arbeidsformene i utdanningen er eksemplariske og skal erfares og drøftes som en del av innholdet i undervisningen. Studentene vil gjennom en rekke øvelser få anledning til å arbeide med observasjon, refleksjon, deltakelse og kommunikasjon i forhold til egne praksiserfaringer.

Pedagogikkundervisningen ved HiTs fleksible allmennlærerutdanning skal være:

Deltakerbasert. Det vil si at studentene skal delta aktivt i både gjennomføring, vurdering og evt. i utvikling av undervisningen. Videre betyr det at alle studentene i hele studieforløpet er nærværende ved å levere arbeider til avtalt tid, gi tilbakemeldinger til medstudenter på deres arbeid osv. (Se kapittel om "vurdering".)

Samarbeidsbasert. Det vil si at alle forventes å være aktive, samarbeidende deltakere i klassen og i de respektive basisgrupper. 

Praksisbasert. Det betyr at studentene skal tilegne seg vikarierende praksiserfaringer ved at man i undervisningen tar utgangspunkt i praktisk-pedagogiske problemstillinger.

Erfaringsbasert. Det vil si at man i studiet legger vekt på å reflektere over den enkeltes erfaringer, forutsetninger og mål. Det legges også vekt på problematisering og refleksjon over studentenes erfaringer fra praksisperiodene.

IKT-basert. Det vil si at kommunikasjon, refleksjon og samarbeid om ulike oppgaver foregår ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT skal brukes for å lære og læres for å brukes, særlig med tanke på IKT i opplæring og arbeidsliv. Ved HiT benyttes Class Fronter som Learning Management System (LMS). 

Læringsbok-basert: Studentene skal utarbeide en digital læringsbok eller ”arbeidsbok”, bestående av for eksempel digitaliserte og utvalgte notater, multimodale tekster (tekster satt sammen av lyd, tekst og bilder), mappeprodukter, presentasjonsmaterialer og lignende. Læringsboken struktureres etter nærmere kriterier utarbeidet av faglærer, og i samarbeid mellom studenter og faglærer. Studentene skal samle sammen det de oppfatter som de viktigste læringsmaterialer knyttet til de overordnede temaene for det enkelte studieår. Målet er å utvikle studentenes fagforståelse, læringsforståelse og læringskontroll ved hjelp av digitale medier. Læringsboken skal følge studentene gjennom hele studieforløpet. Studentene anvender den digitale læringsboken under den muntlige dokumentasjonen i studiet. På den måten vektlegges sammenhengen mellom læring og vurdering.

Vurderingsformer

Studiet i fleksibel allmennlærerutdanning bygger på en forståelse av læring som innebærer at kilden til individuell læring ligger i deltakelse i sosial praksis. Den enkeltes læring stimuleres og drives fram gjennom deltakelse i et kommunikativt fellesskap med andre personer - faglærere, yrkesutøvere, medstudenter o.a. Gjennom dette fellesskapet skal studentene lære å reflektere over egen og andres læring, utfordre hverandre faglig og sosialt og selv tørre å bli utfordret og vurdert. Målet er å skape en ny lærings- og vurderingskultur, med tettere oppfølging av studenten og en tydeligere sammenheng mellom læring, undervisning og vurdering. Det er av den grunn lagt vekt på et tydelig skille mellom formativ og summativ vurdering i studiet, med fokus på formativ vurdering (underveisvurdering).

Mapper som lærings- og vurderingsform

For å fremme studentaktive læringsformer, refleksjon rundt studentenes egen utvikling og læring med respons fra faglærere og medstudenter, er det lagt opp til mappevurdering. Kjennetegnet ved mapper i en pedagogisk sammenheng, er at det først og fremst er en samling av faglig arbeid gjort over en lengre periode. En mappe kan inneholde arbeid i ulike sjangere, utført av studenten alene eller sammen med andre. I vår sammenheng vil det være naturlig å snakke om digitale mapper, knyttet til ClassFronter som LMS (LæringsMiljøSystem). Målet med slike mapper er å få til et mer variert og breiere vurderingsgrunnlag av studenten.

Med digitale mapper åpner en også opp for multimodal dokumentasjon.

For at digitale mapper som lærings- og vurderingsform skal fungere etter intensjonen, må det legges til rette for læringssituasjoner der veiledning og samarbeid blir en vesentlig komponent på alle nivå, og der digitale verktøy blir tatt i bruk i læringsarbeidet.

I studiet vil det bli tatt i bruk to typer digitale mapper.

Læringsmappe – som vil bli brukt som et arbeids- og læringsredskap og som ikke inngår i grunnlaget for den formelle vurderingen. Mappen vil inneholde en samling av faglige arbeider gjort over en lengre tidsperiode (studieår). Formålet med mappen er at den skal være et hjelpemiddel i studentens egen læringsprosess. Samarbeid med medstudenter og faglærere i utvikling og bearbeiding av produktene som legges inn er et sentralt aspekt. Det er studenten selv og medstudentene som er primære mottakere.

Under forutsetning av at studentene har lagt inn sine produkter i henhold til tidsfrister og kriterier utarbeidet av faglærer, kan studentene bearbeide og videreutvikle produktene helt fram til tidspunktet for formell vurdering.

Presentasjonsmappe – som har summativ vurdering som formål.  Etter nærmere kriterier utarbeidet av faglærer, skal studentene overføre produkter (individuelle og gruppe) fra læringsmappe til presentasjonsmappe. Valg av produkter skjer i samråd med faglærer. Presentasjonsmappen vil ha sensor som primær mottaker, enten denne er intern eller ekstern.

For produktene som studentene legger inn i presentasjonssmappen, skal det følge med et refleksjonsnotat etter nærmere rammer utarbeidet av faglærer. I notatet skal studenten begrunne valg av oppgaver ut i fra en kritisk fagrefleksjon, som vil fokusere på refleksjon over egen læringsprosess og fagutvikling.

Forutsetningen for at studentene kan overføre produkter fra læringsmappen til presentasjonsmappen, er at studentene har fulgt studieprogresjonen i faget. Med studieprogresjon menes her at studentene har lagt inn produktene i læringsmappen i henhold til tidsfrister og kriterier for innlevering, utarbeidet av faglærer.

Gjennomføring av vurdering

Hvert semester skal studentene levere en mappeoppgave skrevet individuelt, og en skrevet i gruppe. Tema og problemstilling for oppgavene utarbeides av faglærer, og skal ta utgangspunkt i kompetansemålene for semesteret. Arbeidene legges i arbeidsmappen, og kan bearbeides av studentene etter nærmere retningslinjer fra faglærer. Ved studieårets slutt skal studenten velge to oppgaver, en gruppeoppgave og en individuell oppgave som legges i presentasjonsmappen. Disse oppgavene vurderes med gradert karakter. Hver av oppgavene teller 25 % av karakteren for det gjeldende studieår.

Ved slutten av hvert studieår skal studentene vurderes ved muntlig dokumentasjon.

I vurderingen tas det utgangspunkt i studentenes læringsbok og oppgaver, samt i kompetansemålene slik de er nedfelt i fagplanen.

Samlet karakter for alle tre studieårene beregnes slik: Karakterene fra studieår 1 og 2 teller 25 % hver, og karakteren fra studieår 3 teller 50 %.

*) Ved muntlig dokumentasjon skal studentene, med utgangspunkt i læringsbøkene, lage en presentasjon. Kriterier for presentasjonen utarbeides av faglærer. Studentene vil, med utgangpunkt i presentasjonen, oppgaver og kompetansemål bli stilt spørsmål av sensor.

Det gis gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.  

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.