Læringsmål

 

Innhold

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003. Pedagogikk inngår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanningen. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Faget pedagogikk inngår som et yrkesrettet studium i lærerutdanningen og faget skal bidra til at studentene opparbeider kunnskap og faglig bevissthet som er nødvendig for å kunne analysere lærerens og elevenes arbeid i lys av relevante teorier, rammefaktorer og styringsdokumenter. Studiet i pedagogikk skal stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet.

Studiet i pedagogikk i lærerutdanningen dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Spesielt tar pedagogikken seg av hvordan barn og unge skaper sin identitet. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Siktemålet for faget er å gi studentene som kommende lærere handlingskompetanse til å utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid på alle trinn i grunnskolen og annet lærerarbeid knyttet til ulike instanser innen kunst og kulturliv. På denne måten blir pedagogikk et dannelsesfag i utdanningen, som sammen med de andre fagene skal gjøre studentene i stand til å arbeide i et fremtidig foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold.

I faglærerutdanninga i praktisk og estetiske fag må det legges særlig vekt på estetiske læreprosesser og lærerens rolle som kulturbygger. Studentene skal gjennom praktisk skapende arbeid med innslag av teori, utvikle et reflektert og kritisk forhold til det å være lærer i ulike sammenhenger. Det innebærer evnen til å formidle arbeid muntlig og skriftlig og å kunne gjøre seg reflekterte oppfatninger om forskning innenfor feltet. Studiet skal så langt som mulig relateres til konkret arbeid i skolen. Pedagogikkfaget skal arbeide med å lage en helthetlig læring for eleven, og bidra til en helhetlig didaktisk tenkning med vekt på læringsaspektet i flerfaglige og tverrfaglige læringsaktiviteter. Det vurderes som verdifullt at studentene arbeider med og utvikler sin estetisk skapende og håndverksmessige kompetanse og sin pedagogiske kompetanse parallelt, slik at kyndighet som faglærer utformes som en helhet.

Pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygges opp rundt følgende tre målområder:

• læreren og elevene

• læreren og skolen

• læreren og samfunnet

Studentene skal sette seg inn i og analysere og reflektere over hva god undervisning og læring betyr for barn og unge, ved å ta opp til drøfting de problemstillinger som pedagogikkfaget synliggjør gjennom den relevante faglitteraturen. Faglitteraturen er valgt ut fra målområdene og gjenspeiler de samfunnsmessige prioriteringer og oppfatninger om hva studiet forstår med disse

målområdene. I denne sammenhengen blir det viktig å sette seg inn i de oppgaver og funksjoner som skolen skal ivareta gjennom de læreplaner og lover som foreligger.

Pedagogikkstudiet i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Telemark er lagt til de to første studieårene. Selv om pedagogikkstudiet avsluttes etter andre studieår, ivaretas den pedagogiske dimensjonen gjennom alle tre årene, ved at fagdidaktikk og praksisopplæring også inngår i tredje studieåret.

Hovedmål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene

• tilegne seg praktiske ferdigheter i forhold til å planlegge, gjennomføre og vurdere

undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringssystemets verdigrunnlag forplikter

læreren, og kunne reflektere kritisk over de oppgavene skolen er pålagt

• tilegne seg kompetanse for faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for

de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene opp gjennom

historien

• utvikle evnen til refleksjon i forhold til ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og rammevilkår som gjelder i skolen

• utvikle evne til å respektere den enkelte elev, og kunne reflektere over sin egen

holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• være villig til å reflektere over egen væremåte og egne arbeids- og

reaksjonsmåter

• utvikle forutsetninger for å delta i pedagogisk utviklingsarbeid

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, prosjekt og temaarbeid, innlevering av skriftlige arbeider samt for- og etterarbeid til praksis.

Første studieåret

Første studieåret skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne

seg grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring i en sosiokulturell

sammenheng. Studentene skal i tillegg gjøre seg kjent med læreplanverket for grunnskolen og ulike sider ved lærerrollen.

Elever møter skolen med ulike forutsetninger; alder, bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for utvikling av klassemiljøet. Det er lærerens ansvar å legge til rette for og kunne analysere gode relasjoner elevene i mellom, og mellom lærer og elever. En overordnet målsetting i enhetsskolen er prinsippet om fellesskap og individuell tilpasset opplæring. Det er en utfordring for læreren å møte barn og unge med ulik bakgrunn, interesser, behov og forutsetninger. Studentene skal få innsikt i egen læring og deltakelse i læringsarbeid som krever samarbeid og samhandling.

 

 

II. Mål og målområder

Hovedmomenter:

Læreren og elevene

• sentrale begreper og teorier om barns og unges modning, utvikling og læring

• estetiske læreprosesser

• tilpasset opplæring

• tilrettelegging for gode gruppeprosesser og kommunikasjon

• kort innføring i noen spesialpedagogiske problemstillinger

• observasjon og individuelle opplæringsplaner

Læreren og skolen

• skolen som organisasjon - en introduksjon

• skolens begrunnelse, mandat og verdigrunnlag

• bærende mål, prinsipper og retningslinjer i læreplanverk

• sentrale didaktiske modeller

• sentrale arbeidsmåter og organisasjonsformer i grunnskole og videregående

skole, bl. a. tema- og prosjektarbeid

Læreren og samfunnet

• barn og unge som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

• forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med sosiale og emosjonelle

vansker og elever i kritiske livssituasjoner

Organisering og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Innholdet er

organisert i to: På den ene siden studie av teorier og begreper med støtte i litteratur, og på den annen side som bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis. Deler av studiet første studieår er lagt inn i de fellesfaglige komponentene for første årstrinn (se kapittel 3.1).

1. Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

• psykologi (4 stp)
• estetiske læreprosesser, utviklingspsykologi, sosialpsykologi, læringspsykologi
• didaktikk (3,5 stp)
• generell didaktikk, læreplanverket, planlegging, observasjon, tilpasset opplæring

(TPO) og spesialpedagogiske emner

• arbeidsformer: forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

 

2. Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis og egne arbeidsprosesser

• psykologi (3,5 stp)
• praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter
• didaktikk (4 stp): praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter
• arbeidsformer: gruppearbeid, problembasert læring, feltarbeid og observasjon, skriftlig og muntlig dokumentasjon

 

Vurdering i første studieåret

Første studieår skal studentene vurderes 4 ganger på grunnlag av 3 obligatoriske

arbeider og en individuell skriftlig prøve.

Høstsemester:

Studenten skal levere inn et obligatorisk arbeid hvor det gis faglig sluttkommentar, og

et skriftlig arbeid som teller 20% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng).

Ett av arbeidene skal primært være knyttet til praksis. 

Studenten skal levere inn et obligatorisk arbeid hvor det gis faglig sluttkommentar. Dette arbeidet er lagt inn i teaterproduksjon.

Vårsemesteret:

Et av arbeidene skal være knyttet til det fellesfaglige teoretiske emnet for den estetiske dimensjonen (jf. 3.1), og vurderes til bestått / ikke bestått.

En skriftlig individuell prøve på 6 timer, som skal telle 30% av den samlede karakteren i

faget (7,5 studiepoeng).  Den skriftlige prøven kan gjøres nettbasert.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

 

Andre studieår

I det andre studieåret skal studentene utvikle et videre og mer helhetlig perspektiv på det å være

lærer, og hvordan skolens mål kan omsettes i praksis innenfor de rammevilkårene som gjelder.

Gjennom et tverrfaglig prosjektarbeid innen emnet grunnleggende lese- og skriveopplæring (GLS) skal studentene tilegne seg ferdigheter i å delta i utviklingsarbeid, og sette seg inn i og vurdere forskning på en kritisk og reflektert måte (jf. kapittel 3.1).

Skolen som institusjonsbygger er med på å ta vare på tidligere tiders erfaringer og verdier. I et

samfunn i utvikling er skolen også en aktiv deltaker i samspillet mellom foreldre, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Læreren må derfor ha denne tosidighet med seg i møte med foreldre og andre.

Kulturbegrepet har en bevarende og en utviklende side. Skolen må i sin rolle som kulturbærer ivareta både formende og skapende krefter for å gi rom for de gleder og de muligheter kulturelt mangfold gir.

Læreren vil i dagens samfunn møte mange utfordringer. Først og fremst skal læreren legge til rette for elevenes læring, utvikling og sosialisering, men hun/han skal også være med på å gi eleven et fundament i en livslang læringsprosess. Det betyr at læreren selv må være villig til å utvikle seg både faglig og menneskelig i et sosialt samspill med brukerne av skolen. Arbeid med pedagogiske grunnlagsproblemer og praktisk og estetisk dannelse skal stå sentralt. Med det forstår vi de "evige" spørsmål knyttet til faget og skolen som institusjon. Spørsmålet om danningens funksjon og betydningen i opplæring skal tas opp til diskusjon.. De etiske sidene som belyser rett og galt i oppdragelse og undervisning, skal også vies oppmerksomhet

Mål og målområder

 

Læreren og elevene

• dokumentere erfaringer fra praksis

• skolens rolle som del av barn og unges kultur- og oppvekstmiljø

Læreren og skolen som organisasjon

• enhetsskolen

• ledelse og organisasjonsutvikling

• vurdering

• hjem-skole samarbeid og lokaltilpasset opplæring

Læreren og samfunnet

• kulturmangfold og etnisitet

• skolen som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

• sentrale sider ved skolehistorien

• etisk refleksjon

Organisering og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Innholdet er

organisert i to: På den ene siden studie av teorier og begreper med støtte i litteratur, og på den

andre siden bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis og arbeid med tverrfaglige emner.

 

1. Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

• Skolen, samfunnet og kulturen (2 stp)

Pedagogiske grunnlagsproblemer, praktisk og estetisk dannelse, skolehistorie

• Skolen som organisasjon (2 stp)

Det norske skolesystemet, skolen i lokalsamfunnet, andre kulturinstitusjoner,

organisasjonsteori, skolen i et internasjonalt perspektiv

• Arbeidsmåter

Forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

 

2. Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis

• Skolen, samfunnet og kulturen (2 stp) Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

• Skolen som organisasjon (2 stp) Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

• Tverrfaglig prosjektarbeid (4 stp) (Inngår i de fellesfaglige emner – interart)

• Grunnleggende kunnskap om lærerens rolle i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen i skolen (3 stp) (Inngår i de fellesfaglige emner GLS)

• Arbeidsmåter: Gruppearbeid, skriftlig og muntlig dokumentasjon, feltarbeid og observasjon,

tverrfaglig prosjektarbeid, fellesfaglige arbeider.

 

Vurdering andre studieåret

Andre studieår skal studentene vurderes 3 ganger på grunnlag av et obligatoriske

arbeide, et tverrfaglig prosjekt og avsluttende eksamen.

 

Høstsemester:

Studenten skal presentere ett obligatorisk arbeid i form av skriftlig, muntlig eller visuell

Presentasjon, hvor det gis faglig sluttkommentar som vurderes til bestått / ikke bestått.

Legges til det tverrfaglige arbeidet ”Interart”.

 

Høst og vårsemesteret:

Studenten skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt i gruppe i tilknytning til GLS-praksis. Prosjektet gis gradert karakter som skal telle 20% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng), og en skriftlig 6 timers prøve i faget med gradert karakter som skal telle 30% av den samlede karakteren i faget (7,5 studiepoeng).

 

Avsluttende vurdering

Som avsluttende vurdering regnes alle obligatoriske oppgaver og prøver fra første og andre

studieåret. Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Organisering

 

Vurderingsformer

 

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.