Læringsmål

I innledningen nevnes de tre målområdene som rammeplanen vektlegger, og med utgangspunkt i disse, så skal studentene i løpet av studiet utvikle nødvendig kompetanse som framtidige lærere ved å tilegne seg:

• kunnskap om barn, unge og voksnes og læring, og derved kunne kartlegge og vurdere elevers utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger for en individuelt tilpasset opplæring.
• praktiske ferdigheter i forhold til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring og kunnskap om ulike didaktiske alternative modeller
• kunnskap om ulike arbeids – og vurderingsformer som fremmer differensiering og elevaktivitet
• kunnskap med tanke på å utvikle evne til å respektere den enkelte elev og gi støtte barn, unge og voksne i krisesituasjoner
• kunnskap som gjør dem i stand til å gjøre rede for, anvende og vurdere om læreplaner, lovverk og andre styringsdokumenter og det grunnlag som disse bygger på
• et bevisst forhold til seg selv som rollemodell, veileder og tydelig leder i et elevaktivt skolemiljø
• tilstrekkelig kunnskap om skolen som organisasjon til å forstå de prosesser som kjennetegner godt fungerende organisasjoner, slik at de kan bidra til videre utvikling av fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljø
• kunnskap som skaper bevissthet om skolens historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer
• kunnskap som gjør dem i stand til å  forstå hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av ungdomskultur, og unges oppvekstsituasjon og voksne utdanningssøkende i ulike livssituasjoner.
• bevisste faktabaserte normer og holdninger som må være en forutsetning for å skape et godt flerkulturelt og inkluderende læringsmiljø i skolen

De ulike målområdenes omfang og innhold.

1.     Læreren og eleven (10 studiepoeng)

I denne delen av studiet skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne seg grunnleggende forståelse for barn, unge og voksnes utvikling og læring. I tillegg skal de gjøre seg kjent med gjeldende læreplanverk, og hvordan skolen skal møte elever med ulike forutsetninger med hensyn til alder, sosiokulturell bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for læringsmiljøet. Derfor vil en i denne delen av studiet arbeide med analyse og tilrettelegging av et godt opplæringsmiljø, der fellesskap og tilpasset opplæring vil stå sentralt.

Hovedmomenter i denne delen av studiet vil være:

• Sentrale begreper og teorier om barn og unges utvikling og læring
• Observasjon
• Sosialpsykologi og tilrettelegging for gode gruppeprosesser
• Tilpasset opplæring
• Spesialpedagogisk tilnærming
• Tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av egen praksis
• Vurdering av ulike didaktiske modeller
• Voksepedagogikk
• Obligatorisk veiledningskurs

Det skal utarbeides ett individuelt og ett gruppearbeid i tilknytning til dette målområdet.

2.     Læreren og skolen som organisasjon (10 studiepoeng)

Denne delen av studiet handler om læreren i relasjon til skolen som organisasjon. Her vil en fokusere ulike strukturelle og dynamiske forhold som preger skolen som organisasjon. En vil derfor ta opp organisajonsteoretisk og organisasjonpsykologiske tema, i tillegg til de interne og eksterne rammer som bestemmer lærerens handlingsrom.

Hovedmomenter her vil være:

• Skolen som organisasjon
• Skolens begrunnelse, mandat og verdigrunnlag
• Bærende mål ,prinsipper og verdigrunnlag i gjeldende læreplaner
• Ulike arbeidsmåter og alternative didaktiske løsninger
• Ledelse – og organisasjonsutvikling
• Ulike aktører som virker inn på skolen som organisasjon
• Skolekoder og skolekultur/organisasjonskultur

Det skal utarbeides ett individuelt og ett gruppebasert mappedokument i tilknytning til målområdet.

3.     Læreren og samfunnet (10 studiepoeng).

Samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. Samfunnets kulturelle, politiske, økonomiske og etiske strømninger påvirker skolen og gir rammer som skolen må forholde seg til. På samme måte vil skolen stå helt sentralt i forhold til en ønsket samfunnsutvikling og det samfunn man ønsker å skape i framtida. I et samfunn i utvikling vil derfor skolen ha en sentral rolle som samfunnsinstitusjon. Med sin produserende, så vel som reproduserende funksjon, spiller skolen en aktiv rolle i et samfunn, ikke minst i relasjon til å gi barn og unge sunne holdninger og en kompetanse som de trenger i nåtid og framtid. Her vil de etiske sidene ved lærerrollen bli fokusert og drøftet. Lærerne skal ikke bare arve en skolekultur, men hele tiden være med på å skape de kvalitativt best mulige og adekvate læringsmiljø.

Hovedmomenter her vil være:

• Barn og unge som kulturbærere og konsekvenser for arbeid i skolen.
• Tilpasset opplæring, individualisering og inkludering
• Forebyggende arbeid blant barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker og elever i kritiske livssituasjoner
• Kulturelt mangfold og etnisitet
• Sentrale sider av skolehistorien
• Lærerrolle og de etiske forhold som knytter seg til denne
• Sosiale forhold som påvirker barn og unges oppvekstmiljø ( For eksempel mediesamfunnet, mobbing som fenomen, familiestruktur, vold, misbruksproblematikken mv.)

Det skal utarbeides ett individuelt og ett gruppebasert mappedokument i tilknytning til målområdet.

Innhold

Pedagogikk inngår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanninga. Pedagogikk handler om kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen som organisasjon og samfunnet. Studiet i pedagogikk skal stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet i relasjon til profesjonsutdanninga. Gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling, skal studentene få den pedagogiske innsikt som er av grunnleggende betydning for lærere i yrkeshverdagen. Studentene skal derfor sette seg inn i og analysere og reflektere over hva god undervisning og læring betyr for barn, unge og voksne.

PPU - studentene skal derfor sette seg inn i, analysere og reflektere over hva god undervisning og gode læringsmiljø betyr for barn, unge og voksnes læring og utvikling. Studiet i pedagogikk er i samsvar med gjeldende rammeplan bygget rundt følgende tre målområder:

• læreren og eleven
• læreren og skolen som organisasjon
• læreren og samfunnet

Den faglitteratur og de praktiske pedagogiske problemstillinger som reises i studiet vil derfor gjenspeile disse målområdene, og fagplanen vil også ha en tilsvarende innholdsmessig tredeling med hensyn til de aktuelle målområdene.

Siden en forsøker å tilstrebe en praksisnær og funksjonsorientert tilnærming i studiet, vil problemorientert undervisning og refleksjonsorientering stå sentralt. Dette forutsetter en aktiv studentdeltakelse, hvor medinnflytelse og medansvar bør prioriteres. Til deler av studiet vil det derfor bli stilt krav om obligatorisk deltaking. Til vanlig vil dette gjelde arbeid i basisgrupper, innlevering av mappedokumenter, samt alt for – og etterarbeid i forbindelse med praksis. Annen obligatorisk deltaking vil gå fram av den semesterplan som blir utdelt ved semesterstart.

Organisering

En viser her til den strukturen som er omtalt i kap. 5.2 i den generelle omtalen av studiet foran. Pedagogikk – delen av studiet vil bli lagt til første semester, med avsluttende eksamen ved semesterslutt i desember. For deltidsstudentene vil dette innebære at de har gjort en arbeidsinnsats tilsvarende 15 studiepoeng til samme tidspunkt. De resterende 15 studiepoengene legges til deres 3. semester, med sluttprøve.

Det vil bli gitt innledende forelesninger for en samlet studentgruppe (seminargruppe) hver uke i høstsemesteret. Dette vil være oversiktsforelesninger som sammen med litteraturstudier, vil gi studentene en felles referanseramme, slik at de i etterkant kan fordype seg i stoffet. Denne dybdeorienteringen kan foregå i basisgrupper, som selvstendig studiearbeid med gitte problemstillinger knyttet til fagstoffet, eller som forberedelse til fralegging av ulike arbeider for samlet studentgruppe. Problembasert læring er en viktig arbeidsform i pedagogikk, og denne arbeidsformen vil bli vektlagt i pedagogikkstudiet. Dette forutsetter stor grad av studentaktivitet og studentmedvirkning i læreprosessen.

I de tidsrom som studentene er samlet på høgskolen, vil altså arbeidsformene variere mellom

• felles forelesninger
• gruppearbeid
• plenumsdrøftinger og
• individuelt arbeid med eller uten veiledning
• forberedelse, gjennomføring og vurdering  av egen veiledet praksis på enkeltdager (punktpraksis), eller over en lengre periode

I tillegg vil mye av studiet foregå i de basisgrupper som etableres lokalt, og da i den delen av semesteret, hvor ikke studentene er samlet på høgskolen. Ikke minst vil dette gjelde arbeid med fellesprosjekt og mappedokumentasjoner.

Det er ikke obligatorisk frammøte på alle forelesninger i studiet, men det er obligatorisk å delta i gruppeaktiviteter.  All praksis og forberedelse/etterarbeid i forbindelse med dette er obligatorisk.  Alle pålagte innleveringer er obligatoriske. Foruten undervisningen i veiledning, kan enkelte av de øvrige samlingene bli gjort obligatoriske. Dette vil gå fram av semesterplanen som deles ut ved starten av hvert semester. Innlevering av refleksjonsnotater, logger og rapporter som blir pålagt i studiet er obligatoriske.

Alle obligatoriske innleveringer skal være godkjent, og eventuelt blitt vurdert til ” Bestått” av faglig ansvarlig(e) før kandidaten kan fremstille seg for endelig sluttprøve.

Vurderingsformer

Gjennom studietiden vil studentene måtte arbeide med obligatoriske skriftlige arbeider, og utføre oppgaver individuelt eller i gruppe som skal bearbeides i basisgrupper. Dette er en del av den formative vurderingen i studiet (underveisvurdering). Noen av disse arbeidene vil inngå  i en egen ”Utvalgsmappe” ,som legges fram vurdering i slutten av semesteret. (Dato for innlevering vil gå fram av semesterplanen som blir utdelt ved semesterstart.) Mappa vil inneholde arbeider fra alle de tre målområdene i studiet, som er beskrevet i punkt III., og av de i alt seks obligatoriske arbeidene, velger studentene ut to arbeider, som leveres inn til vurdering. Samtidig vil faglærer trekke ut ett tilfeldig arbeid som legges i mappa.  Den endelige vurdering av den enkeltes mappe vil bli gitt på grunnlag av følgende utvalgte dokumentasjoner:

• Individuelle arbeider ( 2 stk som hver teller 30 % av endelig karakter på mappa)
• Gruppearbeid (1 stk som teller 40% av endelig karakter på mappa)
• Skriftlige arbeider knyttet til praksis og didaktiske planer ( 4 stk)

Endelig eksamen og karakterfastsetting.

a) Intern mappevurdering utgjør en prøve som teller 50% av karakteren (Utvalgsmappe)

b) Individuell skriftlig prøve over 4 timer som teller  20 % av endelig karakter.

c) Et utviklingsprosjekt utført i gruppe som teller 30% av endelig karakter.

Øvrige arbeider vurderes til ”Bestått”/”Ikke bestått”.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Kandidater som skal framstille seg til eksamen må ha fått godkjent sin presentasjonsmappe før de kan gå opp til eksamen. For øvrig vises til egen ”Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark”

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.