Læringsmål

Studiet i drama skal forberede førskolelæreren til arbeidet med å tilrettelegge aktiviteter i barnehagen og for 6-åringer i skolen.

Studentene skal gjennom studiet utvikle/tilegne seg:

• Kunnskap om, og innsikt i, dramafagets egenart og dets forankring i teaterkunst og pedagogikk.
• Kunnskap om, ferdigheter i og holdninger til videreutvikling av barns egen dramatiske lek.
• Didaktiske kunnskaper og erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dramapedagogisk arbeid i barnehagen.
• Erfaring med drama som estetisk erkjennelsesform.
• Ferdighet i og erfaring med forskjellige dramatiske uttrykksformer.
• Innsikt i og kunnskaper om fantasiens og lekens betydning.
• Bevissthet om egne holdninger i forhold til dramapedagogisk arbeid med barn.
• Evne til å oppleve, analysere og vurdere teater for barn.

Målområder

Dramafaget har en kunstfaglig del og en fagdidaktisk del som til sammen skal sikre en helhetlig fagforståelse. Til den kunstfaglige delen hører praktisk og teoretisk arbeid med grunnelementer i dramatisk fiksjon. Den fagdidaktiske delen  handler om dramapedagogikk i barnehage og 1. klasse på småskoletrinnet.

Studiet i drama omfatter følgende tre hovedemner

1. Dramafaglig egenutvikling
2. Barns dramatiske lek
3. Dramapedagogisk arbeid og teatererfaring

1) Dramafaglig egenutvikling

Drama er et praktisk fag hvor dramatiske uttrykksformer utprøves på eget nivå. For at faget skal kunne benyttes i en fagdidaktisk ramme, må egne opplevelser sees i sammenheng med teori som tar utgangspunkt i fagets to grunnpilarer: pedagogikk og teater.

Studentenes dramafaglige utvikling vil bli stimulert gjennom følgende teoretiske emner og dramatiske uttrykksformer:

Teoretiske emner

• Forholdet lek - drama - teater
• Teaterets grunnelementer, virkemidler og dramaturgi
• Barns dramatiske lek
• Den estetiske dimensjon
• Dramapedagogiske retninger

Dramatiske uttrykksformer

• Arbeid med bevegelsesuttrykk
• Arbeid med stemmeuttrykk
• Improvisasjon
• Mime
• Dramatisering
• Tablå
• Stasjonslek
• Dramaforløp
• Figurteater
• Muntlig formidling - fortellertradisjon

2) Barns dramatiske lek

Studentene skal tilegne seg kunnskap om barns utvikling og uttrykksmåter innenfor lek og drama gjennom følgene delemner:

• Observasjon av barns lek og annen dramatisk virksomhet
• Lek som utgangspunkt for dramatisk arbeid

3) Dramapedagogisk arbeid og teatererfaring

Studentene skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med dramatiske uttrykksformersom er aktuelle i dramaarbeid i barnehage n gjennom følgende delemner

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av dramapedagogisk arbeid i barnehagen
• Lek, drama og teater med barn som har ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn
• Drama i tverrfaglig sammenheng
• Teater for barn
• Figurteater

Innhold

Dramafaget i førskolelærerutdanningen forbereder studenter til arbeid i barnehagen og i tilretteleggingen av barns dramatiske lek og estetiske uttrykk.

Dramafaget har to faglige forankringer:

• forankring i det pedagogiske fagfelt
• forankring i teaterets tradisjoner og arbeidsmåter.

I arbeid med drama må barns lek danne et sentralt utgangspunkt. Den mest spontane form for drama vi finner i vår kultur er i barns rollelek eller symbollek. I rolleleken utforsker barn tilværelsen. De gir dramatisk form til sine indre forestillinger og fantasi gjennom uttrykksmidler som bevegelse, stemme og lyd. Studentene skal tilegne seg kunnskap om barns egenstyrte dramatiske lek, som er en side ved barns kultur. Kunnskap om den dramatiske leken skal sette studenten i stand til å lage dramapedagogiske opplegg for og med barn i barnehage og småskole.

Fra teaterets tradisjoner henter drama følgende komponenter som er sentrale i faget: grunnelementene figur- fabel - rom – tid. Gjennom arbeid med teaterets virkemidler kan studenter få kunnskap om og forståelse av innhold, form og struktur i barns lek, slik at de får redskaper til å hjelpe og inspirere barn i utviklingen av den dramatiske leken.

Barn bør få oppleve teater. Studentene skal se og produsere forestillinger egnet for barn.

I tverrfaglig arbeid vil drama ofte være et fag som bidrar til å binde sammen ulike fag og områder i utdanningen. Gjennom det tverrfaglige arbeidet vil studentene ha større mulighet til å utvikle et helhetssyn på det daglige arbeidet i barnehagen.

Organisering

Dramafaget er et kunstfag, og dramafaglig kompetanse kan bare utvikles i samspill med andre mennesker. Arbeidet med faget organiseres derfor i grupper av varierende størrelse.

Arbeidsformene i faget vil veksle mellom praktiske dramaaktiviteter, forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring.

Studiet organiseres slik at praktisk arbeid, teori og fagdidaktiske overveielser blir ivaretatt på en helhetlig måte. I helheten inngår ulike arbeidsformer som retter oppmerksomheten mot opplevelse, refleksjon og metodiske overveielser. Drøftinger vil være sentralt innenfor alle arbeidsformene for å utvikle reflekterte holdninger.

Den praktiske undervisningen i drama er obligatorisk og er i stor grad prosessorientert.

Store deler av fagets teoristoff må studentene tilegne seg ved selvstudium.

Deler av studiet organiseres gjennom høgskolens tilknytning til Classfronter på internett.

Drama i tverrfaglig sammenheng

Drama i tverrfaglig sammenheng ivaretas gjennom et samarbeidprosjekt med andre fag. Aktuelle arbeider av tverrfaglig art kan være figurteater, teater for barn, dramatisering, muntlig formidling.

Det tverrfaglige arbeidet skal dokumenteres gjennom en framføring og evt. en skriftlig rapport.

Praksis

Med utgangspunkt i helhetstenkning bør studentene i praksisperioden gjøre erfaringer med hvordan dramapedagogisk arbeid kan integreres i det daglige arbeid i barnehagen.

Gjennom praksis bør studentene kartlegge, observere og analysere dramatisk lek. I løpet av studiet bør studentene få anledning til å planlegge, gjennomføre og vurdere et dramapedagogisk opplegg. Faglærer gir relevant veiledning i forhold til praksis og annet arbeid i praksisbarnehagene.

Vurderingsformer

Vurderingen vil finne sted underveis og til slutt i studiet. Følgende deler vil bli vurdert:

A)        Tverrfaglig arbeid og praktisk drama (1. sem) B/I b

B)        Teaterforestilling for barn (1. sem) Gradert karakter A - F

C)        Praktisk/didaktisk seminaroppgave og praktisk drama (2. sem) B/I b

D)        Individuell, skriftlig sluttprøve, 4 t (2. sem) Gradert karakter A - F

For at studenten skal kunne gå opp til sluttprøve må han / hun ha tilfredstilt følgende krav:

• Gjennomført obligatorisk deltagelse i praktisk undervisning, også tverrfaglig prosjektarbeid
• Sett 2 forestillinger for barn

Endelig karakter settes på bakgrunn av gradert karakter på

B) Teaterforestilling for barn, 60% og D) Individuell, skriftlig sluttprøve, 40%

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.