Læringsmål

Gjennom studiet skal studentene utvikle holdninger som gjør at de møter barn og voksne med ulik livssynsbakgrunn med respekt, lydhørhet og innsikt, og kan legge til rette virksomheten slik at alle barn får støtte for sin egenart og respekt for andres. Studentene skal vise at de har kunnskap om religioner og livssyn med særlig vekt på kristendom, innsikt i barns livstolkning og øvelse i drøfting av etiske utfordringer.

Fagdidaktikk

Studentene skal:

• ha et reflektert forhold til verdigrunnlaget i barnehage og skole
• kjenne til religionenes og livssynenes betydning for personlig og kulturell identitet
• ha innsikt i barns forutsetninger og forestillinger i møte med religion, livssyn og moral, og ferdigheter i å samtale med barn om livssynsspørsmål og stimulere deres nysgjerrighet
• kunne planlegge, gjennomføre og vurdere alderstilpasset formidling av emner innen fagområdet og nytte arbeidsformer som gir inspirasjon til glede, undring og lek

Kristen tro og tradisjon

Studentene skal:

• kunne anvende kunnskap om sentrale bibelfortellinger og emner i kristen tro og kristne høytider og merkedager i arbeidet i barnehagen
• ha kjennskap til kristendommens betydning for norsk kultur lokalt og nasjonalt

Religions- og livssynskunnskap

Studentene skal:

• ha kunnskap om hovedtrekk ved noen religioner og livssyn med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familie- og hverdagsliv

• kunne analysere og gjøre reflekterte valg i møte med utfordringer som gjelder religiøst og livssynsmessig mangfold

Etikk

Studentene skal:

• ha et reflektert forhold til etikkens grunnlagsspørsmål, yrkesetikk og etikkens forhold til religion og livssyn
• kunne analysere, prioritere og handle i møte med yrkesetiske dilemmaer, praktisk-etiske utfordringer og konflikter i barnehagehverdagen
• kunne bidra til at barn utvikler positive verdier og holdninger

Innhold

Religion, livssyn og etikk er viktig for barns personlighetsutvikling og kulturelle identitet. Faget har et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagens og skolens verdigrunnlag, barnehagens fagområde religion og etikk og skolens KRL-fag. Faget skal presentere, drøfte og videreutvikle de aspekter ved kulturarven som har med religion, livssyn og etikk å gjøre.  I dagens samfunn må dette skje med religions- og livssynsmangfoldet som viktig perspektiv. Faget skal også bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring og praksis.

I faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap står kultur- og verdiformidling sentralt:

”All pedagogisk virksomhet formidler verdier. En verdinøytral barnehage er derfor verken mulig eller ønskelig. Det er nødvendig for de voksne i barnehagen å ha en bevisst holdning til verdivalgene de foretar som oppdragere. Valgene er en konsekvens av en verdiprioritering”

(Rammeplan for barnehagen 1995, s.23)

Organisering

Studentene har ansvar for egen læring gjennom forelesninger, seminar, prosjektarbeid, arbeidsoppgaver, selvstudium og praksis.

Forelesningene vil bli preget av lærerstyrt undervisning, mens timene i seminargruppene vil bli brukt til arbeidsoppgaver, refleksjon og drøftinger. Studentene vil få trening i  å møte spontane situasjoner som oppstår i barnehagen, for eksempel når barna spør om liv og død.

Studentene skal gjennomføre et prosjektarbeid sammen med andre fag. Dette prosjektarbeidet vil gå på emner som med fordel kan integreres på tvers av fag og gjerne knyttes til praksis.

Studentene skal også gjøre et fagdidaktisk gruppearbeid  med vekt på sammenhengen mellom faglig innsikt, fagdidaktisk vurdering og praktisk-metodisk gjennomføring . Det er normalt fire studenter i hver gruppe. Arbeidet er maksimalt på 10 sider. Stipulert arbeidstid på hver student er ca. 20 – 25 timer.

I tillegg til forelesninger, seminar og oppgavearbeid er det nødvendig med ca. 3 timer selvstudium pr. uke.

Praksis utgjør en viktig del av fagstudiet. Praksisperiodene skal gi studentene erfaring med å integrere arbeid med verdier og livsspørsmål i barnehagens daglige liv. Det er tale om både formell og uformell læring. Det kan skje i barnehager som er knytte opp mot høgskolen eller ved at barnegrupper inviteres til høgskolen.

Det naturlig å knytte an til studentenes observasjonsoppgaver i praksisperiodene og deres arbeid med planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid. Det er snakk om forarbeid og etterarbeid i forhold til praksisperiodene.

.

Eksempler på emner til gruppearbeidet:

·        Årstidene, kirkeåret, høytidene og livets merkedager

·        Pedagogisk bruk av  religiøst liv i nærmiljøet

·        Religiøse og livssynsmessige minoriteter, barn og innvandring

·        Kulturformidling, pedagogisk bruk av religionenes og kulturens fortellinger

·        Produksjon av egne dramatiseringer og rollespill, f.eks. for å anskueliggjøre religiøse tekster og etiske konfliktsituasjoner

·        Barn og ulike former for religiøs kunst og kultur

·        Bruk av religiøse barnesanger og analyse av innholdet

·        Forming som pedagogisk hjelpemiddel

·        Etiske emner, verdiformidling

·        Barn i familien

·        Barn i krise

·        Mishandling av barn

Barns ansvar for kropp, natur og miljø

Vurderingsformer

Den avsluttende vurderingen av studentene gjøres på et allsidig grunnlag. Et minstekrav for å bestå studieenheten er at studentene dokumenterer grunnleggende kunnskap og innsikt i faget, og  dyktighet i pedagogisk anvendelse av faget:

·        Studenten må ha deltatt i 80 % av de obligatoriske timene for å få lov til å gå opp til sluttprøve.

·        Den tverrfaglig prosjektoppgaven og det fagdidaktiske gruppearbeidet må ha fått en ståkarakter før studenten kan få lov til å gå opp til sluttprøve.

Den endelig karakter fastsettes på grunnlag av:

·        En oppgave i tilknytning til praksis. Vekting: 20 % av den endelige karakteren.

·        Et fagdidaktisk gruppearbeid med vekt på sammenhengen mellom faglig innsikt, fagdidaktisk vurdering og praktisk-metodisk gjennomføring. Vekting: 40 % av den endelige karakteren.

·        En individuell skriftlig sluttprøve på 4 timer ved slutten av undervisningsperioden. Vekting: 40 % av den endelige karakteren.

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er

laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.