Målgruppe og opptakskrav

Studiets målgruppe er studenter som har vilje og muligheter til å bekle roller som samfunnsengasjerte og kritiske sykepleiere i dagens og morgendagens samfunn. Sykepleiestudenter ved Høgskolen i Telemark forventes å engasjere seg intellektuelt og emosjonelt i fagets og yrkesutøvelsens utfordringer og problemområder.  Sykepleiefaget krever studenter som er villige til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Det grunnleggende kravet til opptak ved sykepleierutdanningen er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark og kommer til uttrykk i høgskolens serviceerklæring [fastsatt av Høgskolestyret oktober-2000].

Den enkelte student vil ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen.

Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter.[Handlingsplan for studenter med funksjonshemning 2001 - 2003] Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er hjemlet i lovverket [Lov om universitet og høgskoler av 12. mai 1995 nr.22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62]. Loven fastslår at det skal, så langt det er rimelig og mulig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium [Ot.prp.nr.40. § 44 pkt. 2 og 5].

Målet ved Avdeling for helse- og sosialfag og institutt for helsefag er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de eventuelle ulemper funksjonshemming medfører, kan reduseres

Mål for studieprogrammet

Å utdanne sykepleiere for nasjonal og internasjonal yrkesutøvelse som utøver yrket med faglig kyndighet, personlig engasjement og høy etisk kompetanse i samsvar med prinsipper og idégrunnlaget for utdanningen.

Verdigrunnlag

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Det er viktig at sykepleiefagets verdier er synlige og tilgjengelige for yrkesutøverne, de personer sykepleietjenesten skal yte tjenester til og samfunnet forøvrig

Syn på samfunnet

Samfunnet er organisert i ulike strukturer/ handlingsarenaer som enkeltmennesket er avhengig av og dermed også preges av.  Vi lever alle i et samfunn som er preget av stadige omstillinger, stor mobilitet, nye kommunikasjonsformer og miljøforstyrrelser. Samfunnet preges også av at menneskene har stadig færre felles verdinormer. Solidaritetstanken kan syntes å være på vikende front. Dette får konsekvenser for livsførsel og samhandling. Mennesker som ikke mestrer endringene i samfunnet kan lett komme i et avhengighetsforhold til ulike helse- og sosialtjenester. 

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene til pleie og omsorg vil øke både når det gjelder omfang og kompetanse. I tiden framover vil sykdom knyttet til den samfunnsutvikling lokalt og globalt, livsstil og høy alder utgjøre viktige helseproblemer.

Helse betyr ikke bare et liv uten sjukdom. Helse er i stor grad også knyttet opp mot enkeltmenneskets ressurser. Med ressurser forstår vi her både ytre materielle forhold, sosiale relasjoner og personlige og eksistensielle forhold. I det samfunn vi lever i ser vi klare tendenser til at til at helsetilstanden trues på nye måter på alle de nevnte områdene.

Institutt for helsefag vil stimulere til at studentene kan følge samfunnsutviklingen på en kritisk måte for dermed å oppnå bevissthet på viktigheten av å peke på forhold i samfunnet som bidrar til å bryte ned enkeltmenneskers og gruppers liv og helse.

Syn på sykepleie

Sykepleie er en tjeneste til enkeltmennesker, grupper av mennesker og til et samfunn.  Sykepleiefag og sykepleiefunksjon har gjennomgått store endringer også de siste 10-år.  Kritisk tenkning, etisk bevissthet, kreativitet og anerkjennelse som grunnholdning for sykepleieutøvelsen er sentralt.  Sykepleiefaget har som fundament yrkesetiske retningslinjer [Godkjent av Norsk Sykepleierforbund i 1983 med endringer i 1989 og 1993] og den internasjonale etikkodeks [International Council of Nurses vedtatt i  1973]. Disse danner basis for utøvelsen av sykepleiefaget.  Sentralt i retningslinjene er menneskesynet og sykepleier forventes å bygge sin virksomhet på respekt for liv og det enkelte menneskets egenverdi

Sykepleieren skal forholde seg til hele mennesket – til fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov hos pasienten.  Sentrale områder innenfor de yrkesetiske retningslinjer er sykepleie, menneskesyn, sykepleier-pasient-relasjonen, verdighet og selvbestemmelsesrett. Verdighet har sammenheng med menneskesyn og selvbestemmelsesrett, og med sykepleieomsorg i pasientrelasjoner. Sykepleieren skal vise solidaritet, ansvar for svake og ivareta menneskets verdighet

Syn på kunnskap, utdanning og læring

Sykepleie er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Sykepleiefaglig kompetanse består både av teoretisk og praktisk kunnskap. Kilder til sykepleiekunnskapen er varierte og representerer et bredt spekter av kunnskapsområder. Sykepleiepraksis forventes å ha sin basis i forskningsbasert kunnskap. Sykepleiens kunnskapsgrunnlag anvender også kunnskap fra andre fagfelt innen natur- og humanvitenskapelige fag. Sykepleie som fag beskrives gjennom tre kunnskapsområder:

• Teoretisk kunnskap
• Praktisk kunnskap
• Erfaringskunnskap

I utdanningen blir det viktig at studentene erkjenner betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse i praksis.

I denne sammenheng vektlegges det læringsstrategier og utvikling av læringsmiljø som fremmer en aktiv læringskultur

"...............to create an effective learning environment which encourages inquiry, application,  analysis, syntheses, evaluation, problem-solving, and a love of learning” (McManus et all, 1998) .

Gjennom den teoretiske kunnskapen kan studentene tilegne seg det nødvendige teoretiske grunnlaget de ulike fagdisiplinene bygger på. Den teoretiske innsikt studentene på denne måten tilegner seg er et nødvendig verktøy for å kunne forstå, bearbeide og analysere sykepleiefagog sykepleieutøvelse.

Denne tilnærmingen til, og forståelsen av, kunnskapens mangfoldige vesen kommer blant annet til uttrykk gjennom studiets organisering og tilrettelegging av studentenes læring. For å sikre at studentene får arbeidet med de tre nevnte kunnskapsformer vil høgskolen legge opp til ulike læringsløp som har til hensikt å legge til rette for at studentene tilegner seg den kunnskap som anses å være nødvendig for å kunne utøve rollen som sykepleier på en faglig forsvarlig måte. Høgskolen forstår læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori.  Det vil si at læring finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i det læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og deltar i andres læring. Læring forstås som noe mer enn hva som er mulig å oppnå gjennom tradisjonell undervisning.

Kompetanse

Målsettingen med utdanningen er: Å utdanne sykepleiere for nasjonal og internasjonal yrkesutøvelse som utøver yrket med faglig kyndighet, personlig engasjement og høy etisk kompetanse i samsvar med prinsipper og idégrunnlaget for utdanningen.

Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer for autorisasjon som sykepleier. Målet er å kunne yte god sykepleie. I denne forbindelse vektlegges studentens handlingskompetanse og handlingsberedskap. Kompetanse er generelt et uttrykk for tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. I sykepleierutdanningen er kompetanse uttrykk for kvalitetsaspekter ved profesjonell yrkesutøvelse. Beredskap er et uttrykk for forberedthet på bakgrunn av kunnskap, men krever opplæring, etter- og videreutdanning for å kunne handle selvstendig.

En konkretisering [Rammeplan av 1. juni 2004. kap. 3.3] av handlingskompetanse og handlingsberedskap fremstår som standarder for funksjonsdyktighet i løpet av utdanningen og fremkommer i program for kliniske studier som definerer og beskriver funksjonsdyktighet i forhold til målnivåer. Studentene er framtidige premissleverandører for kvalitet i sykepleie. I denne forbindelse forventes det deltakelse i samfunnsdebatt og engasjement i helsepolitiske saker og spørsmål som angår pasienten, sykepleieren og helsetjenesten.

Rammeplanen -2004 vektlegger at sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Kompetansen omfatter studentens totale og relevante forutsetninger for å praktisere faglig forsvarlig sykepleie. Helheten av sykepleiefaglig kompetanse beskrives som fem delelementer:

• teoretisk og analytisk kompetanse
• praktisk kompetanse
• læringskompetanse
• sosial kompetanse
• yrkesetisk kompetanse

Den nyutdannede sykepleiers handlingskompetanse og handlingsberedskap er i følge Rammeplanen 2004

relatert til:

• helsefremming og forebygging
• pleie, omsorg og behandling
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk

De ulike kompetanseområdene er et uttrykk for det mangfold av kompetansekrav som stilles til sykepleiere. Et dynamisk samarbeid mellom høgskole, praksisfelt og arbeidsliv er en forutsetning for å utdanne kvalifiserte og etisk bevisste yrkesutøvere.

Sykepleierens kvalifikasjoner og kompetanse er også relatert til krav og plikt til faglig forsvarlighet. Følgende helselover setter juridiske rammer for yrkesutøvelsen:

Lov om helsepersonell av 2. juli. 1999 nr. 64

Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 nr. 61

Lov om helsetjenestene i kommunen 19. november 1982 nr. 66

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 2. juli 1999 nr. 62

Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18. mai 2001

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   051-051 Deltid fleksibel sykepleierutdanning 1 år 45,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forord

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie ved Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Innholdet i sykepleierutdanningen utgjør totalt 180 studiepoeng. Rammeplanen for sykepleierutdanningen har en felles innholdsdel på 30 studiepoeng som er obligatorisk for bachelorutdanningene innen helse- og sosialfag. Denne realiseres delvis gjennom samlet undervisning for utdanningene og delvis integreres i den utdanningsspesifikke del.

Sykepleierutdanningen i Telemark har sine historiske forutsetninger og røtter. Bratsberg amt, senere Telemark fylke, fikk sin første fagutdanning i sykepleie i 1908. Utdanningen var på ett år.  I 1915 ble utdanningen 2 årig, for å bli treårig i 1916. Skolen hadde som den første i Norge integrert psykiatri som et fag både i teori og praksis. På dette tidspunktet var det bare Ullevål sykepleierskole i Oslo, Bergen kommunale sykepleierskole og diakonisseutdanningen som hadde treårig sykepleierutdanning i Norge. I 1916 ble Bratsberg Sykepleierskole opprettet. I 1919 var de første elevene med treårig sykepleierutdanning utdannet. Nå hadde skolen formelt fått navnet Telemark Sykepleierskole og tok samme år opp sitt første kull med sykepleierelever under dette navnet.

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie ved Høgskolen i Telemark er studentenes kontrakt med lærestedet. Fagplanen inneholder beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles.

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig sjukepleierutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004 i henhold til §46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler nr.7 av 12. mai 1995 nr.22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 02.10.2003, samt Internt Reglement for sykepleierutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag.
• Fagplan for Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 26.01.00. Redigert juli 2002.

Denne reviderte utgaven gjelder for kull 2005, både grunnutdanning fulltid og fleksibel deltidsutdanning, og trer i kraft fra og med høsten 2005.

Denne fagplanen er vedtatt i Avdelingsstyret juni 2003, og revidert/godkjent av dekan 8. april 2005.

Innledning

Innholdet i bachelorgraden i sykepleie utgjør 180 studiepoeng. Det vil si et treårig heltidsstudium som svarer til 60 studiepoeng/ECTS pr. år.

Høgskolen i Telemark tilbyr også sykepleiestudiet organisert som et fleksibelt deltids- studium over 4 år.  Det fleksible studiet gir samme grad og følger den samme Fagplan som det 3-årige bachelorstudiet.  Det fleksible studiets innhold er likt det ordinære studiet, med unntak av vurderingsordninger og utstrakt bruk av IKT-basert undervisning og veiledning.   Bachelorstudiet- fleksibel deltid - har utviklet egne semesterplaner som synliggjør og konkretiserer vurderingsordningene utefra prinsipper for mappevurdering, samt hvordan studentmedvirkning og bruk av IKT materialiserer seg i studiet. Underdokumenter til Fagplan 2005 er emnehefter og praksisplan.

Bachelorstudiet i sykepleie fører fram til autorisasjon som sykepleier og gir grunnlag for opptak til ulike videreutdanninger: helsesøsterutdanning, jordmorutdanning, intensiv-, anestesi- og operasjonssykepleieutdanning og psykisk helsearbeid. Studiet gir også grunnlag for master- og doktorgradsstudier i sykepleiefag.

Utdanningen gir grunnlag for varierte arbeidsoppgaver både nasjonalt og internasjonalt.

Eksempler på aktuelle arbeidsplasser eller områder kan være: kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjeneste og internasjonalt bistandsarbeid

Fagplanen 2005- er revidert med bakgrunn i St.meld. 27-2000-2001; "Gjør din plikt - Krev din rett." og Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003.  De sentrale aspekt som spesielt blir fokuset i Fagplanen 2004 og i revidert utgave 2005 er vurderinger knyttet til et "Helhetlig læringsmiljø":

• Tiltak og vurderinger for at studentene skal lykkes, så som gjensidig forpliktende studieordninger, sammenhengende studieløp i et bachelor program, nye studieopplegg, studentsentrerte læringsformer, læringsfokuserte eksamener, ny karakterskala, studentvelferd
• Ny gradsstruktur
• Om internasjonalisering, med mål som økt fokus på norske studenter og vitenskapelig ansatte i utlandet, økt antall utenlandske studenter og forskere i Norge, bistandsrelatert utdannings- og forskningssamarbeid, samt økt fokus på freds- og konfliktarbeid

Vektleggingen av internasjonalisering og tverrkulturell forståelse har sammenheng med mange forhold, så som økt innvandring, økning i flerkulturell identitet, en fryktet økning av kulturelle konflikter, samt endrede flytte-, arbeids- og feriemønster 

Denne utviklingen fører til etnisk, kulturell og religiøst mangfold. Fagplanen underbygger dette ved spesielt å fokusere på fagområder som transkulturell sykepleie og samfunnsfag; helseutfordringer i det globale samfunn.  Internasjonaliseringsvirksomhet vektlegges også i Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009:

” Høgskolen i Telemark skal gjøres til et attraktivt studiested for utenlandske studenter

og at det skal arbeides for at en økende andel av høgskolens studenter tar deler av utdanningen sin i utlandet.”

Krav til økt vektlegging av internasjonaliseringen i all høyere utdanning, fører til krav om tilpasning for gjensidig godkjenning innen det europeiske felleskap.  Bologna-deklarasjonen er et sentralt dokument i dette og ble underskrevet av 29 utdanningsministere i juni 1999

- deriblant Norge. Den har som mål å styrke samarbeidet og konvergensen mellom de europeiske utdanningssystemene.

 Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et grunnutdanningsstudium på 3 år for heltid og 4 år for fleksibelt studie og gir totalt 180 studiepoeng/ECTS.  Studiet er en profesjonsutdanning og fører frem til bachelor i sykepleie. Studiet har 30 felles studiepoeng med grunnutdanningene til barnevernspedagog og vernepleier innenfor hovedemnene: Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk, samfunnsfaglige emner med delemner stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, samt kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning.  Felles studiepoeng blir organisert delvis som felles studietilbud og delvis som tilbud i det enkelte profesjonsstudiet.  Det er utviklet en egen studieplan for felles studiepoeng. 

Oppbygging, kontinuitet, sekvens og integrasjon

Gjennom studiets fire år får studentene innsikt i flere hovedemner. Det er viktig å sikre faget med hensyn til kontinuitet, sekvens og integrasjon.

Med faglig kontinuitet menes at studentenes læringserfaringer går i en vertikal gjentakelse fra 1. til 4. studieår. Med sekvens menes at gjentakelsen ikke har karakter av repetisjon, men at læringserfaringen får preg av økt fordypelse. I studiets 1. år vil derfor studentene bli kjent med hovedemnenes grunnlagsforståelse. Det videre studieløpet vil bygge på denne grunnlagsforståelsen, men øke graden av kompleksitet innen hvert av fagområdene.  

Studentene fordyper seg innen de enkelte hovedemnene i løpet av studiet.  Denne fordypningen skal integrere kunnskap og forståelse for sykepleie som fag og funksjon.  I profesjonsstudier er integrasjon et sentralt anliggende i forhold til utforming og gjennomføring av fagplanen. Integrasjon referer til betydningen av å forstå sammenhengen mellom de ulike fagområdene i utdanningen, og evne til å forstå og handle på bakgrunn av denne innenfor det kliniske feltet overfor pasienter.

Innhold, hovedemner med mål, delemner

Den faglige substans i studiet er beskrevet som vektede hovedemner med mål og delemner, samt vurderingsformer

Hovedemner

Sykepleierutdanningen består av 180 studiepoeng og er delt inn i følgende hovedemner

• Hovedemne 1 - Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon) 48 studiepoeng*
• Hovedemne 2 - Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, praksisstudier  75 studiepoeng*
• Hovedemne 3 - Medisinske og naturvitenskapelige emner 36 studiepoeng*
• Hovedemne 4 - Samfunnsvitenskapelige emner  21 studiepoeng*

*Gjennom studiet går 18 studiepoeng fra hovedemne 3 og 4. til hovedemne 1- Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon (15 stp) og hovedemne 2- Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (3 stp).

Fleksibel sykepleierutdanning har en studieprogresjon tilpasset et 4-årig studieløp. Hovedemnene er fordelt over fire år i stedet for tre. For oversikt over innholdet i hovedemnene i andre, tredje og fjerde studieår, se det enkelte studieårs mappekrav og mappekrav og studieinformasjon.

Arbeids- og læringsformer

Læringsmiljø

Læringsmiljø forstås som de faktorer som påvirker studenters læringsutbytte.  I sykepleiestudiet er det vesentlig å fokusere på læringsmiljøet både i teoretiske studier og i kliniske studier.  Som ett av delmålene for utdanning og læringsmiljø skisseres følgende:

” Utdanningene ved Høgskolen i Telemark skal ha høg studiekvalitet og gjennom sitt innhold medvirke til å utvikle studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Det skal benyttes fleksible lærings- ogarbeidsformer og legges til rette for livslang læring.”

For å ivareta studentenes teoretiske, praktiske og personlige læring og utvikling vil høgskolen ta i bruk ulike tilnærminger til feltet.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom ressursforelesninger og klasseromundervisning gis studentene mulighet for å sikre seg den nødvendige teoretiske kunnskap. Videre vil prosjektarbeid og refleksjonsgrupper tas i bruk for å legge til rette for at studentene kan ha tid og anledning til å bearbeide, analysere og integrere det fagstoff presentert via ressursforelesningene og klasseromundervisning. I studiet legges det stor vekt på studentenes ansvar for egen læring. En studieuke beregnes til 40 timer.

Studentene har tilgang til høgskolens velutstyrte øvingsavdeling der det gjennom instruksjon og veiledning stimuleres til studentenes tilegnelse av kliniske ferdigheter sykepleiefaget og sykepleieutøvelsen forutsetter.

En vesentlig del av studiene foregår i ulike praktiske arenaer. Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med forskjellige kliniske områder som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper. Som et ledd i å bygge bro mellom de læringsløp som finner sted i skolens regi og de læringsløp som tilrettelegges fra praksis sin side gis det individuell veiledning, samt   veiledning i grupper hvor fokus er å bearbeide, analysere og integrere egne holdninger og erfaringer opp mot de krav praksisfeltet stiller og de ideal teorien foreskriver. På denne måten ønsker høgskolen å få belyst den erfaringsbaserte kunnskapen hver og en av studentene besitter, og å sette denne kunnskapen inn i en større sykepleiefaglig sammenheng.

Skjematisk oversikt over studiets arbeids- undervisnings og læringsformer:

Læringsform	Læringsarena	Arbeidsform	Lærerrolle	Studentrolle
Den instruerende	Øvingsavdeling	Demonstrasjon og instruksjon	Instruktør	Lærling
De meddelende	Auditorium Klasserom	Forelesing	Formidler	Mottaker
De samtaleorienterte	Klasse og læringsgruppe	Dialog, diskusjon og paneldebatt	Deltager	Deltager
De bearbeidende	Lærings- og kollokviegruppe	Casearbeid Prosjektarbeid Rollespill	Kommentator Faglig rådgiver	Produsent, utøver og innovatør
Den undrende	Lærings- og kollokviegruppe og selvstudiet	Veiledning	Veileder	Veisøker

 

Det fleksible studiets arbeidsformer er faste og etablerte læringsgrupper, selvstudier, studioundervisning og bruk av Classfronter til presentasjon av stoff til studentene før undervisning, innlevering av mappekrav, informasjon og veiledning.

Læringsgruppene blir etablert fra oppstart av studiet og består i minst ett år.

I læringsgruppene inngås det forpliktende kontrakter for oppmøte, samarbeid og medvirkning. Gruppene har fast lærerveileder som veileder gjennom møter og via nettet.

I læringsgruppene løses mappekrav og studentene gir hverandre støtte i læreprosessen.

Detaljer vil fremkomme i studiemateriale utviklet spesielt for deltidsstudiet.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære studium i utlandet.  Utvekslingsavtalene er knyttet til Nordisk Råds utdanningsprogram i Norplus og EU-systemets utdanningsprogram Socrates-Erasmus.  Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia.  Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til transkulturell sykepleie.

Instituttet legger til rette for internasjonal praksis i 2. og 3. studieår for heltidsutdanningen og i 3. og 4. studieår for den fleksible utdanningen.

Vurderingsformer

På det fleksible studiet brukes mappevurdering som arbeids- og vurderingsform. Hver student utarbeider ulike mappekrav som inngår i mappen for hvert enkelt studieår. Mappen er en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av en students utvikling og læring innenfor et visst område og en viss periode. Mappen inneholder både individuelle krav og gruppekrav.

Studenten skal gjennom mappekravene produsere 45 studiepoeng hvert studieår.

Mappekravene skal:

• Bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis
• Bidra til refleksjon over kliniske erfaringer og teoretiske kunnskaper
• Knyttes til sykepleiens kompetanse- og kunnskapsområder
• Knyttes til individuelle arbeider og/eller samarbeid i gruppe.

Det utarbeides kriterier for mappekravene som hvert enkelt mappekrav vurderes i forhold til. Ved avslutning av hvert studieår gjøres en sluttvurdering. Sluttkarakteren er en integrert emnekarakter som årseksamen i fleksibel sykepleierutdanning for angjeldende studieår.

Alle mappekrav i studieåret må være innlevert, mappekrav med karakter må være bestått og nærværsplikten oppfylt for at studenten skal få en integrert karakter i studieåret.

Mappekrav veiledes og vurderes på ulike måter. Det benyttes ulike kombinasjoner:

• Underveisveiledning.
• Underveisveiledning og tilbakemelding på produkt
• Underveisveiledning og karakter; bestått/ikke bestått eller gradert karakter.
• Underveisveiledning og medstudentrespons.
• Kun karakter; bestått/ikke bestått eller gradert

De ulike former for veiledning, valg av kriterier, vurdering og sluttvurdering fremkommer i teksten til hvert mappekrav.  Tekst, kriterier og retningslinjer for mappevurderingsordningen ligger i Classfronter, klasserom for hvert kull under mappevurdering.

Mappekrav som ikke gis karakter ved innlevering, kan trekkes inn i sluttvurderingen for studieåret.

Antall forsøk

Det gis normalt 3 forsøk på alle typer mappekrav med unntak av praksis innenfor det enkelte studieår, jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk. (jfr. forskriftens § 3.4)

Vurdering av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen.

For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene. Ved den endelige vurderingen skal det i tillegg til studenten være minst to til stede; en lærer fra høgskolen og en veileder fra praksisstedet. I tvilstilfelle skal vurderingen til læreren være avgjørende.

Studentens mestring i praksis skal baseres på en totalvurdering av studentens evne til å utøve sykepleie. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen bestått/ikke bestått nyttes (Rammeplan pkt.12.2).

For ytterligere presisering om praksisvurdering henvises til § 4 i Rammeplanen, Utfyllende bestemmelser for sykepleierutdanningen ved høgskolen i Telemark i "Verd å vite," samt Praksisplanen

Følgende gradert karakterskala benyttes.

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

 

I tråd med retningslinjer fra departementet kan grensen mellom bestått/ikke bestått settes høyere enn grensen mellom de graderte karakterene E og F, der det bare er bestått/ikke bestått som benyttes.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum							Se: Litteraturliste kull 2005 (Deltid)	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.