Målgruppe og opptakskrav

Studiets målgruppe er studenter som har vilje og muligheter til å bekle roller som samfunnsengasjerte og kritiske sykepleiere i dagens og morgendagens samfunn. Sykepleiestudenter ved Høgskolen i Telemark forventes å engasjere seg intellektuelt og emosjonelt i fagets og yrkesutøvelsens utfordringer og problemområder.  Sykepleiefaget krever studenter som er villige til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Det grunnleggende kravet til opptak ved sykepleierutdanningen er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark og kommer til uttrykk i høgskolens serviceerklæring.

Den enkelte student vil ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen.

Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter. Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er hjemlet i lovverket. Loven fastslår at det skal, så langt det er rimelig og mulig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium

Målet ved Avdeling for helse- og sosialfag og institutt for helsefag er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de eventuelle ulemper funksjonshemming medfører, kan reduseres.

Mål for studieprogrammet

Å utdanne sykepleiere for nasjonal og internasjonal yrkesutøvelse som utøver yrket med faglig kyndighet, personlig engasjement og høy etisk kompetanse i samsvar med prinsipper og idégrunnlaget for utdanningen.

Verdigrunnlag

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Det er viktig at sykepleiefagets verdier er synlige og tilgjengelige for yrkesutøverne, de personer sykepleietjenesten skal yte tjenester til og samfunnet forøvrig

Syn på samfunnet

Samfunnet er organisert i ulike strukturer/ handlingsarenaer som enkeltmennesket er avhengig av og dermed også preges av.  Vi lever alle i et samfunn som er preget av stadige omstillinger, stor mobilitet, nye kommunikasjonsformer og miljøforstyrrelser. Samfunnet preges også av at menneskene har stadig færre felles verdinormer. Solidaritetstanken kan syntes å være på vikende front. Dette får konsekvenser for livsførsel og samhandling. Mennesker som ikke mestrer endringene i samfunnet kan lett komme i et avhengighetsforhold til ulike helse- og sosialtjenester. 

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene til pleie og omsorg vil øke både når det gjelder omfang og kompetanse. I tiden framover vil sykdom knyttet til den samfunnsutvikling lokalt og globalt, livsstil og høy alder utgjøre viktige helseproblemer.

Helse betyr ikke bare et liv uten sjukdom. Helse er i stor grad også knyttet opp mot enkeltmenneskets ressurser. Med ressurser forstår vi her både ytre materielle forhold, sosiale relasjoner og personlige og eksistensielle forhold. I det samfunn vi lever i ser vi klare tendenser til at til at helsetilstanden trues på nye måter på alle de nevnte områdene.

Institutt for helsefag vil stimulere til at studentene kan følge samfunnsutviklingen på en kritisk måte for dermed å oppnå bevissthet på viktigheten av å peke på forhold i samfunnet som bidrar til å bryte ned enkeltmenneskers og gruppers liv og helse.

Syn på sykepleie

Sykepleie er en tjeneste til enkeltmennesker, grupper av mennesker og til et samfunn.  Sykepleiefag og sykepleiefunksjon har gjennomgått store endringer også de siste 10-år.  Kritisk tenkning, etisk bevissthet, kreativitet og anerkjennelse som grunnholdning for sykepleieutøvelsen er sentralt.  Sykepleiefaget har som fundament yrkesetiske retningslinjer og den internasjonale etikkodeks. Disse danner basis for utøvelsen av sykepleiefaget.  Sentralt i retningslinjene er menneskesynet og sykepleier forventes å bygge sin virksomhet på respekt for liv og det enkelte menneskets egenverdi

Sykepleieren skal forholde seg til hele mennesket – til fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov hos pasienten.  Sentrale områder innenfor de yrkesetiske retningslinjer er sykepleie, menneskesyn, sykepleier-pasient-relasjonen, verdighet og selvbestemmelsesrett. Verdighet har sammenheng med menneskesyn og selvbestemmelsesrett, og med sykepleieomsorg i pasientrelasjoner. Sykepleieren skal vise solidaritet, ansvar for svake og ivareta menneskets verdighet

Syn på kunnskap, utdanning og læring

Sykepleie er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Sykepleiefaglig kompetanse består både av teoretisk og praktisk kunnskap. Kilder til sykepleiekunnskapen er varierte og representerer et bredt spekter av kunnskapsområder. Sykepleiepraksis forventes å ha sin basis i forskningsbasert kunnskap. Sykepleiens kunnskapsgrunnlag anvender også kunnskap fra andre fagfelt innen natur- og humanvitenskapelige fag. Sykepleie som fag beskrives gjennom tre kunnskapsområder:

• Teoretisk kunnskap
• Praktisk kunnskap
• Erfaringskunnskap

I utdanningen blir det viktig at studentene erkjenner betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse i praksis.

I denne sammenheng vektlegges det læringsstrategier og utvikling av læringsmiljø som fremmer en aktiv læringskultur

"...............to create an effective learning environment which encourages inquiry, application,  analysis, syntheses, evaluation, problem-solving, and a love of learning” (McManus et all, 1998) .

Gjennom den teoretiske kunnskapen kan studentene tilegne seg det nødvendige teoretiske grunnlaget de ulike fagdisiplinene bygger på. Den teoretiske innsikt studentene på denne måten tilegner seg er et nødvendig verktøy for å kunne forstå, bearbeide og analysere  sykepleiefagog sykepleieutøvelse.

Denne tilnærmingen til, og forståelsen av, kunnskapens mangfoldige vesen kommer blant annet til uttrykk gjennom studiets organisering og tilrettelegging av studentenes læring. For å sikre at studentene får arbeidet med de tre nevnte kunnskapsformer vil høgskolen legge opp til ulike læringsløp som har til hensikt å legge til rette for at studentene tilegner seg den kunnskap som anses å være nødvendig for å kunne utøve rollen som sykepleier på en faglig forsvarlig måte. Høgskolen forstår læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori.  Det vil si at læring finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i det læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og deltar i andres læring. Læring forstås som noe mer enn hva som er mulig å oppnå gjennom tradisjonell undervisning.

Kompetanse

Målsettingen med utdanningen er: Å utdanne sykepleiere for nasjonal og internasjonal yrkesutøvelse som utøver yrket med faglig kyndighet, personlig engasjement og høy etisk kompetanse i samsvar med prinsipper og idégrunnlaget for utdanningen.

Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer for autorisasjon som sykepleier. Målet er å kunne yte god sykepleie. I denne forbindelse vektlegges studentens handlingskompetanse og handlingsberedskap. Kompetanse er generelt et uttrykk for tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. I sykepleierutdanningen er kompetanse uttrykk for kvalitetsaspekter ved profesjonell yrkesutøvelse. Beredskap er et uttrykk for forberedthet på bakgrunn av kunnskap, men krever opplæring, etter- og videreutdanning for å kunne handle selvstendig.

En konkretisering av handlingskompetanse og handlingsberedskap fremstår som standarder for funksjonsdyktighet i løpet av utdanningen og fremkommer i program for kliniske studier som definerer og beskriver funksjonsdyktighet i forhold til målnivåer. Studentene er framtidige premissleverandører for kvalitet i sykepleie. I denne forbindelse forventes det deltakelse i samfunnsdebatt og engasjement i helsepolitiske saker og spørsmål som angår pasienten, sykepleieren og helsetjenesten.

Rammeplanen -2004 vektlegger at sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Kompetansen omfatter studentens totale og relevante forutsetninger for å praktisere faglig forsvarlig sykepleie. Helheten av sykepleiefaglig kompetanse beskrives som fem delelementer:

• teoretisk og analytisk kompetanse
• praktisk kompetanse
• læringskompetanse
• sosial kompetanse
• yrkesetisk kompetanse

Den nyutdannede sykepleiers handlingskompetanse og handlingsberedskap er i følge Rammeplanen 2004

relatert til:

• helsefremming og forebygging
• pleie, omsorg og behandling
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk

De ulike kompetanseområdene er et uttrykk for det mangfold av kompetansekrav som stilles til sykepleiere. Et dynamisk samarbeid mellom høgskole, praksisfelt og arbeidsliv er en forutsetning for å utdanne kvalifiserte og etisk bevisste yrkesutøvere.

Sykepleierens kvalifikasjoner og kompetanse er også relatert til krav og plikt til faglig forsvarlighet. Følgende helselover setter juridiske rammer for yrkesutøvelsen:

Lov om helsepersonell av 2. juli. 1999 nr. 64

Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999 nr. 61

Lov om helsetjenestene i kommunen 19. november 1982 nr. 66

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 2. juli 1999 nr. 62

Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63

Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18. mai 2001

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   050SYK1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon 1.år 24,00 O 050SYK2 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon, 2. år 15,00 O 050SYK3 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon, 3. år 9,00 O 050-0-1 Sykepleiefaget og yrkesgr.laget - Praksis 1.år 6,00 O 050-0-2 Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgr.laget - Praksis 2.år 27,00 O 050-0-3 Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgr.laget - Praksis 3.år 27,00 O 050AVSL Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgr.laget - Avsluttende sykepleiereksamen - Prosjekt gruppe 15,00 O 050NAT1 Medisinske og naturvitenskaplige emner 1. år 18,00 O 050NAT2 Medisinske og naturvitenskaplige emner 2.år 15,00 O 050NAT3 Medisinske og naturvitenskaplige emner 3.år 3,00 O 050SAM1 Innføring i samfunnsvitenskaplige emner 1.år 12,00 O 050SAM3 Samfunnsvitenskaplige emner 2. og 3. år 9,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Den faglige substans i studiet er beskrevet som vektede hovedemner med mål og delemner, samt vurderingsformer

Hovedemner

Sykepleierutdanningen består av 180 studiepoeng og er delt inn i følgende hovedemner

Hovedemne 1	Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon	48 stp*
Hovedemne 2	Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, praksisstudier	75 stp*
Hovedemne 3	Medisinske og naturvitenskapelige emner	36 stp*
Hovedemne 4	Samfunnsvitenskapelige emner	21 stp*

                   

*Gjennom studiet går 18 studiepoeng fra hovedemne 3 og 4. til hovedemne 1- Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, ferdighetstrening og refleksjon (15 stp) og  hovedemne 2- Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (3 stp).

Gjennom studiets tre år får studentene innsikt i flere hovedemner. Det er viktig å sikre faget med hensyn til kontinuitet, sekvens og integrasjon.

Med faglig kontinuitet menes at studentenes læringserfaringer går i en vertikal gjentakelse fra 1. til 3. studieår. Med sekvens menes at gjentakelsen ikke har karakter av repetisjon, men at læringserfaringen får preg av økt fordypelse. I studiets 1. år vil derfor studentene bli kjent med hovedemnenes grunnlagsforståelse. Det 2. og 3. studieåret vil bygge videre på denne grunnlagsforståelsen, men øke graden av kompleksitet innen hvert av fagområdene.  

Det er viktig at studentene i løpet av studiet har fordypning innen de enkelte hovedemnene.  Denne fordypningen skal integreres i kunnskap om forståelse for sykepleie fag og funksjon.  I profesjonsstudier er integrasjon et sentralt anliggende i forhold til utforming og gjennomføring av fagplanen. Integrasjon referer til betydningen av at studentene lærer å forstå sammenhengen mellom de ulike fagområdene i utdanningen, og evner å forstå og handle på bakgrunn av denne innenfor det kliniske feltet overfor pasienter.

Arbeids- og læringsformer

Læringsmiljø

Læringsmiljø forstås som de faktorer som påvirker studenters læringsutbytte.  I sykepleiestudiet er det vesentlig å fokusere på læringsmiljøet både i teoretiske studier og i kliniske studier.  Som ett av delmålene for utdanning og læringsmiljø skisseres følgende:

” Utdanningene ved Høgskolen i Telemark skal ha høg studiekvalitet og gjennom sitt  innhold medvirke til å utvikle studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Det skal benyttes fleksible lærings- og                  arbeidsformer og legges til rette for livslang læring.”

For å ivareta studentenes teoretiske, praktiske og personlige læring og utvikling vil høgskolen ta i bruk ulike tilnærminger til feltet.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom ressursforelesninger og klasseromundervisning gis studentene mulighet for å sikre seg den nødvendige teoretiske kunnskap. Videre vil prosjektarbeid og refleksjonsgrupper tas i bruk for å legge til rette for at studentene kan ha tid og anledning til å bearbeide, analysere og integrere det fagstoff presentert via ressursforelesningene og klasseromundervisning. I studiet legges det stor vekt på studentenes ansvar for egen læring. En studieuke beregnes til 40 timer.

Studentene har tilgang til høgskolens velutstyrte øvingsavdeling der det gjennom instruksjon og veiledning stimuleres til studentenes tilegnelse av kliniske ferdigheter sykepleiefaget og sykepleieutøvelsen forutsetter.

En vesentlig del av studiene foregår i ulike praktiske arenaer. Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med forskjellige kliniske områder som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper. Som et ledd i å bygge bro mellom de læringsløp som finner sted i skolens regi og de læringsløp som tilrettelegges fra praksis sin side gis det individuell veiledning, samt   veiledning i grupper hvor fokus er å bearbeide, analysere og integrere egne holdninger og erfaringer opp mot de krav praksisfeltet stiller og de ideal teorien foreskriver. På denne måten ønsker høgskolen å få belyst den erfaringsbaserte kunnskapen hver og en av studentene besitter, og å sette denne kunnskapen inn i en større sykepleiefaglig sammenheng.

Skjematisk oversikt over studiets arbeids- undervisnings og læringsformer

 

Læringsform	Læringsarena	Arbeidsform	Lærerrolle	Studentrolle
Den instruerende	Øvingsavdeling	Demonstrasjon og instruksjon	Instruktør	Lærling
De meddelende	Auditorium Klasserom	Forelesing	Formidler	Mottaker
De samtaleorienterte	Klasse og læringsgruppe	Dialog, diskusjon og paneldebatt	Deltager	Deltager
De bearbeidende	Lærings- og kollokviegruppe	Casearbeid Prosjektarbeid Rollespill	Kommentator Faglig rådgiver	Produsent, utøver og innovatør
Den undrende	Lærings- og kollokviegruppe og selvstudiet	Veiledning	Veileder	Veisøker

 

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære studium i utlandet.  Utvekslingsavtalene er knyttet til Nordisk Råd`s utdanningsprogram i Nordplus og EU-systemets utdanningsprogram Socrates-Erasmus.  Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia.  Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til transkulturell sykepleie.

Instituttet legger til rette for internasjonal praksis i 2. og 3. studieår.

Forholdet mellom teori/praksis

Utdanningen vektlegger utvikling av praktisk kompetanse innenfor sykepleiens virksomhetsområde. Praktisk kompetanse beskrives som:

"evne og dyktighet til å iverksette sykepleiespesifikke tiltak og handlinger. Disse er karakterisert ved å være planlagte og hensiktsmessige, hvor studentens evne til systematisk tenkning og problemløsning er en grunnleggende forutsetning" (jamfør Rammeplan-2000).

I hensikter for praksisstudier har denne beskrivelsen av praktisk kompetanse fått betegnelsen funksjonsdyktighet.

Praksisstudiene foregår innenfor ulike læringsarenaer. Viktig i denne sammenheng er det å avgrense og definere sykepleiepraksis for studenten. Sykepleie kjennetegnes blant annet ved å være en sosial, mellommenneskelig, moralsk og reflektert praksis. Dette impliserer at læring i praksis er et relasjonelt anliggende hvor meningsfull læring både er knyttet til kontekstuell og individuell læring. Undervisning i teori om praksis og praksisteorier bidrar til at studenten får  "verktøy" til å reflektere kritisk over konkrete handlingssituasjoner i sykepleiepraksis.

En pedagogisk reaktualisering av mester-lærling -modellen gir i denne forbindelse nye perspektiver på et læringsmiljø som er praksisrelevant. Høgskolens undervisningspersonell og praksisstedets sykepleiere vil fungere som kyndige veiledere og rollemodeller når det gjelder å tilegne seg sykepleiefagets kunnskaper og verdier. Innlæring gjennom observasjon og imitasjon, gjennom trening og supervisjon er sentrale læringsformer innen mesterlæren, og er relevant for praksisstudiene.

Utvikling av praktisk kompetanse relateres også til atferdsendringer hos studentene når det gjelder kommunikative og kliniske ferdigheter. Patricia Benners fem nivåer for utvikling av praktisk kompetanse gir en oversikt for studentene over hva som forventes av læringsutbytte på de ulike trinn i utdanningen. Dette vil det bli redegjort for i Plan for praksisstudier.

Hensikten med alle delemnene er at studenten skal integrere og anvende kunnskaper fra sykepleiens faglige, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige grunnlag .

Pasient, relasjon , sykepleier og kontekst er sentrale begreper som er lagt til grunn for hva som er forventet å lære i de ulike praksisstudiene.

Studenten skal oppøve en kritisk og analytisk holdning til sykepleiefaget og yrkesutøvelsen Etiske dilemmaer i møte med pasienter og pårørende er sentrale lærings og utviklingsområder.

Studenten skal oppnå kritisk forståelse for sykdom  og helsetjeneste fra et pasient og

samfunnsperspektiv. Oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemt handling. Studenten skal lære seg å begrunne sine valg og handlinger både faglig etisk og kunne utvise selvstendighet, ansvar, kreativitet og endringskompetanse i forhold til sine stillingsvalg.

Hovedemnet skal bidra til :

• forståelse for hvordan sykdom finner sitt uttrykk både individuelt og i grupper. Fokus rettes mot pasientens opplevelse og beskrivelser  av å være syk.
• at studenten tar  ta utgangspunkt i pasientens grunnleggende behov, ressurser og helsetilstand
• at studenten skal observere, vurdere og dokumentere pasientens behov for sykepleie, planlegge , gjennomføre aktuelle tiltak
• at studenten faglig argumenterer for sykepleiefaget og utøvelse
• forståelse for betydningen av yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
• tilegnelse og anvendelse av  kunnskap om informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• at studenten er bevisst sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsestjenesten
• at studenten observerer og kritisk reflekterer over systemstrukturer som fremmer/hemmer kvaliteten på sykepleietjenesten.
• at studenten kritisk reflekterer over og begrunner egne valg og handlinger
• at studenten ivaretar pasientens/pårørendes verdighet i enhver situasjon

Vurderingsformer

Vurderingsordningene for heltidsstudiet er som følger:

Hver enhet i utdanningen har ulike typer vurderingsordninger: Eksamen, prøve, ferdighetstest, eller studieoppgave.

Studieoppgaver, prøver og ferdighetstester vurderes til bestått/ikke bestått

I de ulike studieårene vil det bli utformet studieoppgaver som må være gjennomført og bestått for å få bestått praksisstudiene, eller før studenten kan framstille seg til den enkelte eksamen i det gjeldende studieår. Studieoppgave kan f. eks være individuelle oppgaver, prosjektarbeid gruppeoppgaver, praksisoppgaver etc. Bekreftelse på beståtte studieoppgaver registreres i studieadministrasjonssystemet M-Stas/Arena ved høgskolen. Samtlige studieoppgaver må godkjennes av lærer. Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen, påbegynne eller fullføre praksis at studieoppgaver som tilhører det enkelte emne er bestått.

Studieoppgavene skal:

• Bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis
• Bidra til refleksjon over kliniske erfaringer
• Knyttes til sykepleiens kompetanse- og kunnskapsområder
• Knyttes til individuelle arbeider og/eller samarbeid i gruppe.

Nærmere beskrivelse av studieoppgavene - problemområder og vurderingskriterier finnes i emneheftene.

Det gis normalt 2 forsøk på studieoppgave, utenom det ordinære pr studieår.

Jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003.

• Prøver vurderes til bestått/ikke bestått.

Det gis normalt to forsøk på prøver, utenom det ordinære pr studieår, jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003.

For prøve i medikamentregning legges det til rette for inntil tre forsøk i løpet av studieåret. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk. (jfr. forskriftens § 3.4)

• Ferdighetstester vurderes til bestått/ikke bestått

Det gis normalt 2 forsøk på ferdighetstest, utenom det ordinære pr studieår, jf. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003.

• Eksamener har gradert karakter

Hver eksamen skal som hovedregel i følge Rammeplanen ha et omfang på minimum 15 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng

Følgende gradert karakterskala benyttes.

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene

 

I tråd med retningslinjer fra departementet kan grensen mellom bestått/ikke bestått settes høyere enn grensen mellom de graderte karakterene E og F, der det bare er bestått/ikke bestått som benyttes.

• Praksisvurdering og vurderingsuttrykk

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen.

For hver praksisperiode (unntatt den første) skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene. Ved den endelige vurderingen skal det i tillegg til studenten være minst to til stede; en lærer fra høgskolen og en veileder fra praksisstedet. I tvilstilfelle skal vurderingen til læreren være avgjørende.

Studentens mestring i praksis skal baseres på en totalvurdering av studentens evne til å utøve sykepleie. Ved vurdering av praksisstudiene skal benevnelsen bestått/ikke bestått nyttes (Rammeplan pkt.12.2).

For ytterligere presisering om praksisvurdering henvises til §4 i Rammeplanen, Utfyllende bestemmelser for sykepleierutdanningen ved høgskolen i Telemark i  "Verd å vite," samt Praksisplanen

Krav som må være oppfylt før studenten kan gå opp til eksamen:

Studieoppgaver, ferdighetstester og prøver må være bestått før studenten kan ta eksamensom tilhører et enkelt emne.

Studieprogresjon

Studenten skal ha fullført og bestått praksis, studieoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 1. studieår for å kunne framstille seg til praksis, studieoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 2. studieår.

Medikamentregningsprøven må være bestått før studenten kan begynne praksisstudier i spesialisthelsetjenesten i 2. studieår.

Studenten skal ha fullført og bestått praksis, studieoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 2. studieår for å kunne framstille seg til studieoppgaver og eksamener tilhørende 3. studieår [1 Studenter som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle eksamener tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet 1. oktober i 3. semester og framstille seg til event. nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.]

Studieoppgaver knyttet til praksis må gjennomføres innen den aktuelle praksisperioden. Studieoppgaver som ikke knyttes til praksis må alltid være gjennomført før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamener, prøver, ferdighetstester og studieoppgaver som avholdes i løpet av utdanningen, vil fremkomme under det delemne de avholdes.

Studenter som ikke har bestått alle teoretiske eksamener tilhørende 2. studieår må avbryte studiet innen 1. oktober i 5. semester og framstille seg til event. nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Litteraturliste Kull 2005							Se: Litteraturliste	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.