164 1-årig studium i bedriftsøkonomi

Målgruppe og opptakskrav

Det 1-årige studiet i bedriftsøkonomi vil kunne danne eit grunnlag for:

  • personar som har anna høgare utdanning og som ønskjer ei kortare, men heilskapleg vidareutdanning innan økonomi og administrasjon,
  • personar som ønskjer kortare studieprogram innan økonomi og administrasjon i kombinasjon med jobb,
  • personar som ønskjer oppdatering eller nye kunnskapar innanfor bestemte emne eller fag,
  • personar med samansett utdanning som gjennom supplement av delar av modellen, vil kunne oppnå ein grad eller tittel.

Mål for studieprogrammet

Målet er at utdanninga skal kvalifisere kandidatane til å utføre administrative funksjonar innanfor det økonomiske og administrative fagfeltet i privat eller offentleg sektor.

Dette målet skal ein nå ved:

  • problembasert læring og aktiv bruk av IKT som skal gi kunnskapar om og forståing for alle vesentlege økonomiske og administrative fagområde,
  • innsikt i nye økonomiske samanhengar, sentrale avgjerdsproblem, miljøsikring og etikk,
  • kvalifisering for vidare studium

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Ny fagblokk
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
5010 Bedriftsøkonomisk analyse og rekneskap 10,00 O 10  
5500 Matematikk 10,00 O 10  
5203 Marknadsføring 10,00 O 10  
5011 Finansrekneskap med analyse 10,00 O   10
5550 Statistikk I 5,00 O   5
5212 Organisasjonsfag I 5,00 O   5
5350 Forretningsjus 5,00 O   5
5310 Mikro- og marknadsøkonomi 5,00 O   5
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieplanen for 1-årig studium i bedriftsøkonomi er den same som første studieår i 2-årig høgskolekandidatstudium i økonomi og administstrasjon og 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon.

Studiet er 1-årig og gir 60 studiepoeng.

Studiet er delt opp med 30 studiepoeng pr semester og i emne som til vanleg varer 1 til 2 semester med 3-8 undervisningstimar for veka.

Arbeids- og læringsformer

Det vil bli nytta varierte arbeids- og undervisningsformer i emna som inngår i studieplanen, til dømes forelesingar, emne/seminar, gruppeoppgåver, individuelle oppgåver og ekskursjonar. Tradisjonelle forelesingsformer kan bli supplerte med aktiv bruk av e-post, internett og databasert modellverkty.

 

Vurderingsformer

Kandidatanes kunnskapar innanfor alle emne i studiet skal evaluerast. Høgskolen vil nytte varierte evalueringsformer. Aktuelle evalueringsformer går fram av emneomtalene.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter , sist oppdatert av Bergit Grivi - 28.04.2005